Den sveitsiske regjeringen, Den sveitsiske nasjonalbanken og landets finanstilsynsmyndighet FINMA organiserte i løpet av helga, i en nødsaksjon med siktemål å ville forhindre en nedsmelting av det europeiske og globale finanssystemet, salget av den beleirede banken Credit Suisse til UBS.
Beslutningen, basert på regjeringens utøvende dekret som overstyrte et krav om at bankens aksjonærer skal stemme over enhver overtakelse, ble kunngjort av regjeringen på en pressekonferanse søndag kveld, før de asiatiske markedene åpnet i dag, mandag morgen.
Beslutningen kom etter at ei rekke tiltak i løpet av forrige uke, deriblant den sveitsiske sentralbankens besørging av en likviditet for Credit Suisse på $ 54 milliarder, seinere utvidet til rundt $ 100 milliarder, ikke klarte å stabilisere pengestrømmen ut av banken, som i forrige uke ble rapportert å være på minst $ 10 milliarder hver dag.
Den sveitsiske presidenten Alain Berset kunngjorde beslutningen at UBS vil overta Credit Suisse til en pris av $ 3,25 milliarder, der han sa: «På fredag viste utstrømmingen av likviditet og markedsvolatiliteten at det ikke lenger var mulig å gjenopprette tilliten til markedet, og at en rask og stabiliserende løsning var absolutt nødvendig.»
Han advarte for at den «ukontrollerbar kollapsen av Credit Suisse ville ført til uoverskuelige konsekvenser for landet og det internasjonale finanssystemet».
I henhold til avtalen, hamret ut i løpet av helgas serie av krisemøter, vil den sveitsiske regjeringen besørge USB med mer enn $ 9 milliarder for å dekke noen av tapene banken kunne pådra seg som konsekvens, og at sentralbanken ville stille $ 100 milliarder til rådighet for å muliggjøre UBS’ overtakelse.
Karin Keller-Sutter, den sveitsiske finansministeren, hevdet imidlertid at dette ikke var ei redningspakke, men derimot en «kommersiell løsning».
Hun pekte i hennes kommentarer under en pressekonferanse på de globale implikasjonene av Credit Suisse-krisa.
«Konkursen ville ha hatt enorme følgeskader for det sveitsiske finansmarkedet og en risiko for internasjonal smitte. USA og Storbritannia var svært takknemlige for denne løsningen ... de fryktet virkelig en Credit Suisse-konkurs.»
Den samme meldingen ble levert av den sveitsiske finanstilsynsmyndigheten FINMA. Derfra ble det meldt at Credit Suisse hadde opplevd en «tillitskrise» og at det var «en risiko for at banken skulle bli illikvid, selv om den forble solvent, og at det var nødvendig for myndighetene å iverksette tiltak for å forhindre alvorlig skade på det sveitsiske og de internasjonale finansmarkedene.»
Tvangssalget av Credit Suisse er det mest betydningsfulle i banksystemet siden 2008-krisa, og det er langt fra klart at ytterligere konsekvenser har blitt avverget. Som Financial Times bemerket i en kommentar: «Det er uvisst om dette vil stoppe videre stormløp på europeiske banker. Forsikringer er et farlig spill i en finanspanikk. De kan like lett bekrefte investorers frykt, som å dempe den.»
Selv om Credit Suisse hadde blitt svekket av tapene på titalls milliarder dollar som følge av kollapsen av Archegos Capital og finansforetaket Greensill, så vel som av lav lønnsomhet i noen av dens investeringsaktiviteter, oppsto ikke utløseren for bankens bortgang innenfra den selv.
Dens kollaps er snarere et uttrykk for det siste årets enorme skifte i finanslandskapet der sentralbanker, anført av den amerikanske sentralbanken US Fed, raskt har hevet styringsrentene etter i 15 år å ha besørget i all hovedsak gratis penger, under ulike former for «kvantitative lettelser» – quantitative easing (QE).
Tvangsovertakelsen ble utløst av kollapsen av den amerikanske banken Silicon Valley Bank (SVB), da den amerikanske finanstilsynsmyndigheten Federal Deposit Insurance Corporation (FDCI) overtok SVB den 10. mars, etter et stormløp på banken, som raskt tappet den for $ 40 milliarder.
Credit Suisse kom deretter under intenst press i forrige uke etter at Saudi-Arabias sentralbank Saudi National Bank, en av bankens støttespillere med 10 prosent av aksjene, kunngjorde at den ikke kom til å sette inn mer kapital. Den sveitsiske sentralbanken tilbød da ei kredittlinje på $ 50 milliarder, men dette ser ut til å ha forsterket krisa i stedet for å lindre den, som så førte til helgas krisemøter.
Credit Suisse har vært en globalt betydningsfull bank i mange tiår, med operasjoner i Europa, Asia og USA. Ved utgangen av 2022 hadde banken et balanseregnskap på en halv billion dollar og hadde 50 000 ansatte rundt om i verden, der tusener nå ser oppsigelser imøte etter USB-overtakelsen.
Og det er åpenbart frykt for at overtakelsen og krisa den uttrykker skal manifestere seg i andre deler av finanssystemet. Samtidig med Credit Suisse-beslutningen kunngjorde US Fed og fem andre vesentlige sentralbanker tiltak for å øke tilstrømmingen av dollar inn i det globale finanssystemet for å sikre det tilstrekkelig likviditet.
FT rapporterte at én av de europeiske myndighetenes bekymringer er at de «tunge tapene påført Credit Suisse-aksjonærer og obligasjonsbesittere» som holder bankens gjeld, vil kunne «øke stresset i bankenes finansieringsmarked denne uka».
I en fellesuttalelse sa sentralbankene de fra i dag vil avholde daglige auksjoner av dollar i stedet for ukentlig, for å «lette belastningene i globale finansieringsmarkeder».
På den andre siden av Atlanterhavet er det indikasjoner på at krisa SVB-kollapsen igangsatte, så langt fra avtar, men derimot intensiveres. Når markedene i dag 20. mars åpner vil oppmerksomhet være fokusert på First Republic Bank, en av de første til å lide «smitte» fra SVBs bortgang.
I forrige uke bestemte 11 amerikanske storbanker, anført av JPMorgan Chase og Jamie Dimon, bankens administrerende direktør, i samarbeid med USAs finansminister Janet Yellen, mellom seg å sette inn $ 30 milliarder hos First Republic for å lindre deres bekymringer for at banken, i likhet med SVB, ville få problemer med å imøtekomme innskyternes uttak.
Planen ser ikke ut til, i det minste så langt, å fungere. Til tross for tilstrømmingen av $ 30 milliarder, stupte bankens aksjer fredag mer enn 30 prosent, som brakte det totale tapet siden SVB-kollapsen til mer enn 70 prosent.
First Republic har de samme problemer som SVB hadde. Markedsverdien av bankens beholdning av amerikanske statsobligasjoner og de andre finansielle eiendelene den investerte i da rentene var nært null, er nå under deres bokførte verdier på grunn av renteøkningene Fed initierte. Det betyr at det ville medføre betydelige tap om de måtte selges for å møte innskyternes krav om kontanter.
Finansanalytikere gir First Republic tomlene ned. Julian Wellesley, global analytiker fra Loomis Sayles, sa til Wall Street Journal: «Det er ikke klart om den er levedyktig som frittstående entitet.»
Analytikere ved KBW, et finansforetak som overvåker bankers resultater, sa endringene i First Republics balanseregnskap den siste uka var «svimlende», og sammen med beslutningen om å suspendere utbetalingen av utbytte på ordinære aksjer malte de fram «veldig alvorlige utsikter» for bankselskapet og dets aksjonærer.
Analytikere ved finansforetaket Wedbush bemerket fredag i et notat at det ville bli «minimalt, om noen som helst» restverdi igjen dersom First Republic endte opp med å bli solgt på grunn av nedskrivingen av markedsverdien av lånene og verdipapirene, i ethvert salg.
SVB-krisa, som åpenbart er tilstedeværende i hele det amerikanske banksystemet, spesielt blant de tusenvis av mindre og mellomstore bankene, har ført til forlangender om å heve innskuddsnivået som FDIC automatisk forsikrer, opp fra det nåværende taket på $ 250 000.
Forlangendet har funnet støtte fra voksende deler av det politiske etablissementet og fra bankindustriens lobbyister.
Demokrat-senator Elizabeth Warren, som liker å presentere seg som en slags motstander av de ultrarike, som vil ha nytte av et slikt trekk, sa søndag til CBS at hun mente at det å heve $ 250 000-taket var et «godt trekk».
Der hun reiste spørsmålet om hvor den nye grensa skulle være, spurte hun «Er det $ 2 millioner? Er det $ 5 millioner? Er det $ 10 millioner?»
Warren forsøkte å tilsløre et slikt tiltak, som ville være til fordel for ultrarike investorer (én av SVB-innskyterne, venturekapitalisten Peter Thiel sto til å tape $ 5 millioner om ikke beslutningen ble fattet om i sin helhet å dekke uforsikrede innskytere), som angivelig for å besørge støtte til småselskaper og ideelle organisasjoner, for at de kan få betalt deres ansattes lønninger og deres egne regninger for grunntjenester som vann og strøm, m.m.
Et annet aspekt av den stadig dypere finanskrisa, som ikke tiltrekker seg samme type overskrifter som bankene gjør, men som er ikke mindre betydningsfullt, er situasjonen i markedet for amerikanske statsobligasjoner, Treasury bonds, som er på $ 22 milliarder, og er grunnfjellet i det globale finanssystemet.
En FT-artikkel i helga bemerket at i forrige uke hadde markedet for amerikansk statsgjeld gjennomgått sin mest volatile periode siden 2008-krisa. Daglige handelsvolumer ble mer enn doblet «da SVB-kollapsen utløste et hodestups løp inn i Treasury bonds for sikkerhet». Analytikere har så langt sagt at markedsfunksjonen stort sett har holdt stand. Men det kan når som helst endre seg.
Artikkelen henviste til kommentarene fra Priya Misra, leder for det global renteanalyseforetaket TD Securities, som sa: «Vi er ei krise unna et fullstendig sammenbrudd av finansmarkedets likviditet.»