I en skammelig handling av politisk og kunstnerisk sensur bestemte Frankfurts kommunale administrasjon, kjent som Magistraten, fredag å forby Roger Waters’ konsert som var booket og planlagt for 28. mai. Magistraten, ledet av en koalisjon av Sosialdemokratene, De grønne og Fri-Demokratene, som på føderalt regjeringsnivå er i den benevnte Ampel-koalisjonen, trafikklys-koalisjonen, og i Frankfurts Magistrat sammen pro-EU-partiet Volt, instruerte arenaen Frankfurt Messe om å avlyse Waters’ konsert «umiddelbart og av god grunn».
Frankfurts byregjeringspartier beordret faktisk dem selv til å gjennomføre forbudet. Messehallen eies i fellesskap, i en 60-40 deling, av byen Frankfurt og Bundesland Hessen, der den svart-grønne Landes-regjeringen bestående av Kristelig-Demokratene og De grønne, også godkjente beslutningen. Markus Quint, pressetalsmann for Frankfurt Messe, understreket overfor avisa Frankfurter Rundschau at forordningen ville bli implementert.
Denne aggressive handlingen berettiges av frekke og fullstendig grunnløse beskyldninger mot Waters om antisemittisme. «Bakgrunnen for kanselleringen er den tidligere Pink Floyd-frontmannens vedvarende antiisraelske opptredener, der han regnes som en av antisemittene i verden med størst rekkevidde», sto det sist fredag i en rapport på byen Frankfurts offisielle nettside.
Fordømmelsen av Waters som en antisemitt er ei frekk løgn som han gjentatte ganger skarpt og bestemt har avvist. «Jeg er ingenting av noe av det. Jeg er ikke, har aldri vært og kommer aldri til å bli det», skrev han i fjor høst på Facebook, da kampanjen mot hans konserter i Tyskland – inkludert i Frankfurt, Hamburg, Köln, München og Berlin – tok av. «Jeg er kjent som en lidenskapelig tilhenger av fredsbevegelser generelt, og av Verdenserklæringen om menneskerettigheter spesielt, og jeg står opp for like menneskerettigheter for alle mine brødre og søstre rundt om i verden, uavhengig av deres etnisitet, religion eller nasjonalitet».
I et nylig intervju med Berliner Zeitung avviste Waters nok en gang Frankfurts Magistrats oppdisking av en ærekrenkelse av ham som en antisemitt, der de beskylte ham for å anvende antisemittisk symbolikk på en tidligere turné. Det faktum at han under sangen «Goodbye Blue Sky» under showet «The Wall» fløy ut over scenen en oppblåsbar gris påmalt ei davidsstjerne hadde «hverken ment eller uttrykt noen som helst antisemittisk».
Det virkelige budskapet var i kontekst av showet helt åpenbart. Waters forklarte: «Og for å forklare konteksten, på en sirkulær skjerm bak bandet der ser du B-52-bombefly, men de slipper ikke bomber, de slipper symboler: Dollartegn, krusifikser, hammer og sigd, stjerne og halvmåne, McDonalds-skiltet – og davidsstjerna. Dette er teatralsk satire, et uttrykk for min overbevisning at det å slippe disse ideologiene, eller produktene løs på menneskene der nede på bakken, det er en aggresjonshandling, det motsatte av det humane, det motsatte av å skape kjærlighet og fred blant oss brødre og søstre. Jeg sier at i feil hender kan alle disse symbolene, som representerer ideologier, være onde.»
Heller ikke Waters’ støtte for BDS-kampanjen (Boikott, Deinvestering og Sanksjoner) mot Israel, har noe som helst med antisemittisme å gjøre. For musikeren dreier det seg om at han er opptatt av de undertrykte palestinernes kamp for deres rettigheter, og for demokratiet i selve Israel. «Ja, Israel kan endre sine lover. De kunne si: ‘Vi har ombestemt oss, folk har lov til å ha rettigheter selv om de ikke er jøder. Det var det gjort, da trengte vi ikke lenger BDS», sa han til avisa.
Metoden Frankfurter Magistrat har anvendt mot Waters, med støtte fra Landes- og Bundes-regjeringene er like skitten som den er velkjent. Under den falske anklagen om antisemittisme skal enhver opposisjon mot den brutale og i det alt vesentlige fascistiske politikken til den israelske regjeringen, der åpent høyreekstreme krefter angir tonen, bli brakt til taushet.
World Socialist Web Site har gjentatte ganger gjort det klart at kritikk av Israels undertrykking av den palestinske befolkningen ikke har noe som helst med antisemittisme å gjøre. Tvert imot, påstanden at det sionistiske regimets voldelige handlinger mot en stort sett forsvarsløs befolkning utføres i jødedommens navn, har en avgjort antisemittisk karakter.
I tillegg brukes anklagen om antisemittisme framfor alt i Tyskland av de samme høyreekstreme og militaristiske kreftene som den virkelige fascistiske og antisemittiske faren utgår fra. Det er bemerkelsesverdig at de såkalte «antisemittisme-resolusjonene» vedtatt av Tysklands Bundestag, (det føderale parlamentet) Forbundsdagen, har de siste årene alle blitt støttet av fascistpartiet AfD (Alternative für Deutschland), et parti med ledere som bagatelliserer Holocaust og glorifiserer nazihæren Wehrmacht.
Når byen Frankfurt, i deres kommunikasjon mot Waters, påminner at «etter pogromnatta Kristallnacht i 1938 ble 3 000 jødiske menn fra Frankfurt og området Rhein-Main brakt inn til Festhallen, der de ble mishandlet og seinere deportert til konsentrasjonsleirer» er det høydepunktet av kynisme. Det er ikke Waters’ kunst som trekker på nazitidens fascisttradisjoner og forbrytelser, men styringsklassen i Tyskland.
90 år etter Hitlers makterobring forfølger styringsklassen det erklærte mål igjen å gjøre Tyskland til den ledende militærmakten, og de sender tyske stridsvogner til kamp mot Russland. Ikke bare frir de til og styrker de åpenlyse fascistkreftene i Ukraina, men også i Tyskland selv. Waters er en torn i øyet på styringspartiene, framfor alt fordi han er en av få artister som modig og rakrygget konfronterer denne farlige utviklingen og deres krigspolitikk.
Waters nåværende turné, «This Is Not a Drill», som nå kommer til Europa og Tyskland etter en vellykket første etappe i Nord-Amerika, er ikke bare en musikalsk, men også en sterk politisk uttalelse. Som WSWS kommenterte i vår anmeldelse, nesten hver en sang er «rettet inn mot presserende anliggender i vår egen samtid: Imperialistkrig, fascisme, nasjonalismens gift, flyktningers situasjon, ofrene for statsundertrykkelse, den globale fattigdommen, sosial ulikhet, angrepet på demokratiske rettigheter, og faren for kjernefysisk utslettelse.»
Waters setter helt spesielt kampen mot den eskalerende NATO-krigen mot Russland i Ukraina i sentrum for hans nåværende arbeid. I en samtaletale med Berliner Zeitung sa han:
«Alt hva jeg prøver å oppnå med mine nye innspillinger, mine uttalelser og opptredener er at våre brødre og søstre ved makten må stoppe krigen – og at folk må forstå at våre brødre og søstre i Russland ikke lever under et represivt diktatur mer enn hva dere gjør i Tyskland eller jeg i USA. Jeg mener, ville vi valgt å fortsette å slakte unge ukrainere og russere om vi hadde makten til å kunne stoppe det?»
Kanselleringen av Waters’ konsert i Frankfurt er en alvorlig advarsel. Styringsklassens vending til krig og militarisme er ledsaget, som tidligere, av massive angrep på demokratiske og sosiale rettigheter og mot undertrykkingen av enhver opposisjon hjemme. WSWS, Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, og IYSSE fordømmer på det sterkeste aksjonen mot Waters og vil føre en kampanje for hans forsvar. Kampen mot sensur er en elementær del av det å bygge en ny mektig internasjonal antikrigbevegelse av arbeiderklassen og ungdommen.