Journalisten Seymour Hersh avslørte onsdag 8. februar at den amerikanske marinen, US Navy, under president Joe Bidens ledelse, var ansvarlig for angrepene på Nord Stream-rørledningene 26. september 2022, som fraktet naturgass mellom Russland og Tyskland.

Hans artikkel, som har blitt møtt med en total taushet i de vesntlige amerikanske publikasjonene, har blåst i lufta narrativet om USAs involvering i Ukraina-krigen som en respons på «uprovosert russisk aggresjon». Det løfter lokket på vidtrekkende planer om å anvend den eskalerende konflikten med Russland for å styrke USAs økonomiske og militære dominans over Europa.

Hersh avslørte at:

• US Navy i juni 2022 plasserte eksplosiver på rørledningene Nord Stream 1 og 2, under dekke av en militær marinemanøver, der Nord Stream 1 allerede var i drift med leveranser av naturgass fra Russland til Tyskland og den andre rørledningen var klar for idriftsetting, eksplosiver som deretter eksternt ble detonert den 26. september. 

• Operasjonen ble beordret av USAs president Joe Biden, og planlagt av utenriksminister Antony Blinken, viseutenriksminister for politiske affærer Victoria Nuland, og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan.

• Planleggingen av angrepet ble påbegynt i desember 2021, måneder før den russiske invasjonen av Ukraina. 

Seymour Hersh er journalist av den gamle skolen, og representerer er en nå nesten ikke-eksisterende representant i faget. Han er en iherdig etterforskningsreporter og sender ikke inn hans artikler for kontrollsjekking av Central Intelligence Agency (CIA). Han har avslørt, eller bidratt til å avsløre noen av de største forbrytelsene i amerikansk historie, deriblant My Lai-massakren under Vietnamkrigen, Watergate-skandalen og fangemishandlingen i Irak-fengslet Abu Ghraib.

Basert på Hershs journalistiske historikk, som strekker seg over mange tiår, er det all grunn til å tro hans beretning. Den bekrefter det WSWS den gangen skrev. WSWS bemerket at man må stille spørsmålet, Cui bono? – Hvem nytter det:

Russland hadde ikke noe motiv for å ødelegge Nord Stream-rørledningene. Russlands Gazprom-konglomerat er eier av halvparten av rørledningen Nord Stream 2, sammen med tyske, franske og nederlandske aksjonærer, og den var ved kjernen av Moskvas planer om å gjenoppbygge økonomiske tilknytninger til Europa, hvis og når krigen med NATO i Ukraina tar slutt...

For Washington presenterte sprengingen to fordeler. For det første, midt i NATOs militære eskalering mot Russland i Ukraina, ville det bidra til å besørge næring til mer antirussisk krigspropaganda. For det andre, ved å gjøre Europa mer avhengig av amerikanske naturgassimporter for å erstatte russisk gass, korresponderte hendelsen med et vesentlig amerikansk mål i Ukraina-krigen fra starten av: Å få brakt Europa mer fast under amerikansk kontroll. Disse målene har de siste årene i økende grad blitt stilt åpent til skue.

Amerikanske media hastet imidlertid til for å utnytte angrepet på rørledningen for å promotere deres antiRussland-kampanje. «Russland åpner en ny front for sin energikrig mot Europa,» erklærte Washington Post 27. september, for bare å nevne ett eksempel. «For det første, landet gjorde gassforsyningen til et våpen, og avbrøyt forsendelser, blant annet via Nord Stream 1-rørledningen. Nå kan det være at landet angriper energiinfrastrukturen det en gang anvendte for energileveranser.»

Hershs avsløringer blåser fra hverandre hele narrativet om krigen, gjentatt i det uendelige av Biden-administrasjonen og helheten av amerikanske media. Hans artikkel gjør det klart at planleggingen av angrepet på Nord Stream-rørledningene begynte måneder før Russlands invasjon av Ukraina. Det russiske angrepet var bare påskuddet for å få på plass planer utviklet siden kuppet i Ukraina i 2014, som ble fulgt opp av et massivt program for militær bevæpning som forberedelse til krig.

Avsløringene om Nord Stream gjør klart, på den ene siden, amerikansk imperialismes absolutte kriminalitet, og på den andre siden, medias funksjon som et propagandainstrument. De forskjellige «reporterne» fra New York Times, Washington Post, CNN og andre mediekanaler tjener som lite mer enn transkribenter for militæret og etterretningsagenturene.

Avsløringene er en leksjon om fortiden, og også en advarsel for framtiden.

USA og NATO-maktene er for tiden engasjert i en kampanje for kraftig å eskalere konflikten med Russland. For mindre enn en måned siden lovet USAs forsvarsminister Lloyd Austin å «gå på offensiven for å frigjøre det russiskokkuperte Ukraina». Han lovet med andre ord hele USAs og NATO-maktenes prestisje til suksessen av et angrep på befestede russiske posisjoner, med siktemål å ta tilbake ikke bare områdene erobret av Russland siden 2022, men hele Donbass og Krim.

Biden-administrasjonen og dens allierte har de siste ukene annonsert utplassering av stridsvogner, etterfulgt av planer for å sende jagerfly til Ukraina. «Ingenting er av bordet,» sa Storbritannias statsminister Rishi Sunak onsdag 8. februar.

Ingenting betyr ingenting. Oppnåelsen av USAs mål krever i siste instans utplasseringen av USAs og NATOs bakketropper, og alt hva det innebærer. Faren for at utviklingen av konflikten kan føre til bruk av atomvåpen er ikke bare, eller først og fremst, et spørsmål om hva Putin-regjeringen vil gjøre som respons, men hva USA vil gjøre for å sikre at deres krigsmål oppnås.

Problemet er imidlertid hvordan man skal selge denne planen til befolkningen. Bidens State of the Union-tale tidlig i forrige uke berørte bare knapt det sentrale elementet i administrasjonens politikk, krigen mot Russland. Dette var, som WSWS bemerket, på grunn av det faktum at krigen ikke er populær, og fordi det foresligger planer om en stor eskalering. Vi forklarte at dette vil kreve «utplassering av NATO-styrker til Ukraina, inkludert amerikanske kontraktører og tropper, men Biden er enda ikke klar til å avsløre det. Mer tid er nødvendig for å øke den pågående mediepropagandakampanjen og generere et enda høyere nivå av antiRussland-hysteri.»

Hvordan vil denne propagandakampanjen utvikles? Her er fortiden en prolog. Om USA organiserte sprengingen av Nord Stream-rørledningene for i fjor å berettige eskaleringen av krigen, hva planlegger de nå?

Sprengingen av slagskipet USS Maine i havna i Havana ble i 1898 framstilt som en krigshandling, brukt til å starte Den spansk-amerikanske krigen og for å sende amerikanske tropper til Cuba og Filippinene. Hendelsen i Tonkin-bukta i 1964, som førte til direkte amerikansk engasjement i Vietnamkrigen, var også fabrikkert.

Det er presedensen med 11. september 2001-angrepene, anvendt til å berettige invasjonen av Afghanistan, Irak og hele «krigen mot terror». Zbigniew Brzezinski bemerket i 1997 at «jakt på makt [dvs. USAs globale hegemoni] ikke er et mål som befaler folkelig lidenskap, annet enn under betingelser av en plutselig trussel eller utfordring av allmennhetens fornemmelse av velvære innenlands.»

David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, skrev i 2006 i en kommentar til disse linjene:

Begivenhetene 11. september besørget nettopp den typen «plutselig trussel eller utfordring av allmennhetens fornemmelse av velvære innenlands» som skapte, i det minste kortsiktig, en støttebasis for utløsingen av amerikansk militærmakt, berettiget under påskudd av hevn og selvforsvar.

Jo større eskalering, jo større løgn. Hershs avsløringer gjør det klart at Det hvite hus har det fullt og helt i sin makt å iscenesette en provokasjon, med siktemålet å herde den offentlige støtten for krig, enten ved å provosere fram en russisk reaksjon eller ved å fabrikkere et «angrep» ut av løse lufta.

Alt av amerikanske media ville da slå hælene sammen og gi akt. De jobber allerede på høygir med påstander om at Russland i 2014 sto bak nedskytingen av Malaysia Airlines Flight MH17.

Den amerikanske arbeiderklassen må på sin side være på vakt mot enhver slik provokasjon fra Biden-administrasjonen. Forutsetningen for byggingen av en antikrigbevegelse i arbeiderklassen må bli en helhetlig avvising av Washingtons krigspropaganda og av de skamløse apologetene for amerikansk imperialisme som i det uendelige promoterer den.