Helheten av lederskapet i Den europeiske union (EU) reiste torsdag til Kiev, hvor de i to dager møtte den ukrainske regjeringen. EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som for fjerde gang besøkte landet, var ledsaget av rådspresident Charles Michel, høyrepresentant for utenriksaffærer Josep Borrell, og av 15 EU-kommissærer, sammenlignbare med ministre.

En så høytstående delegasjons reise til en krigssone er svært uvanlig og reiser alvorlige sikkerhetsspørsmål. At den likevel fant sted, viser med hvilken besluttsomhet EU forfølger videreføringen av krigen i Ukraina. EU har, nesten et år etter at krigen startet, knyttet sin prestisje til Russlands militære nederlag, selv om det koster hundretusenvis av ukrainske og russiske soldater livet, og truer med å føre til atomkrig.

Hovedformålet med turen var å styrke Zelenskyj-regimet, som er under massivt militært og innenlandsk press. «Vi er her sammen for å vise at EU står like solid med Ukraina som vi alltid har gjort,» skrev von der Leyen på Twitter.

Antallet ukrainske soldater drept ved fronten utgjør nå mellom 100 000 og 160 000, avhengig av kilden, og vil fortsette å stige i lys av den forestående russiske offensiven. Viljen til å dø i en krig som først og fremst tjener NATOs interesser er tilsynelatende synkende. Dette er vist av en lov signert av Zelenskyj mot betydelig offentlig motstand, som straffer desertering og kritikk av overordnede med lange fengselsstraffer.

Innenriksminister Denys Monastyrskyjs uforklarte død den 18. januar, og avskjedigelsen av flere høytstående regjeringsmedlemmer for korrupsjon indikerer at det raser voldsomme maktkamper innad i regimet. Myndighetene har samtidig ransaket hjemmet til Monastyrskyjs forgjenger Arsen Avakov. Han er beskyldt for korrupsjon i forbindelse med anskaffelsen av helikoptertypen involvert i styrten som drepte Monastyrskyj, en type som anses å være utrygg.

Da ukrainsk presse er underlagt streng sensur og opposisjonsmedia og partier er forbudt, er det vanskelig å få tak i mer presis informasjon.

Zelenskyjs regjering har lenge vært avhengig av EU. Bare inneværende år vil den besørges € 18 milliarder i direkte bistand for å holde de statlige institusjonene gående. Dette tilsvarer anslagsvis en tiendedel av det totale EU-budsjettet. Militærstøtten, som hovedsakelig besørges av de enkelte medlemslandene og av USA, er ikke inkludert i denne summen.

Besøket av hele EU-kommisjonen har som formål å styrke kampmoralen. Samtidig som landet synker ned i ruin og fattigdom, fosser de forsamlede kommisjonærenes begeistring over for utopien om et blomstrende Ukraina innen Den europeiske union.

«Vi forbereder nå Ukrainas framtid,» sa von der Leyen. Ukrainas statsminister Denys Schmyhal sa Ukraina ville oppfylle EUs tiltredelsesvilkår «innen to år».

«Den ukrainske regjeringens ministre fikk høre om fordelene med god makroøkonomisk planlegging, mulighetene med overgangen til fornybar energi, og fokuseringen på hydrogen,» meldte det tyske flaggskipprogrammet for fjernsynsnyheter, Tagesschau, i sin rapport om møtet mellom den ukrainske regjeringen og EU-kommisjonen. Det ble også lovet leveranse av 35 millioner LED-lys for å lette hverdagslivet under krigstidsbetingelsene.

«Vi bekrefter på nytt at framtiden for Ukraina og landets borgere ligger i Den europeiske union,» het det i en fellesuttalelse fra toppmøtet. «EU vil støtte Ukraina så lenge det er nødvendig.»

Alle involverte vet at dette er ønskedrømmer. Opptaksprosessen til EU, som fordrer at alle de 27 medlemslandene er enige, tar år, om ikke tiår. Kandidater må forplikte seg til streng budsjettdisiplin og tilsvarende kutt av sosiale utlegg. Og selv om de skulle oppfylle opptakskravene betyr ikke det en forbedring for den brede befolkningsmassen. Selv etter 15 års EU-medlemskap tjener arbeidere i Romania og Bulgaria bare en brøkdel av hva deres vesteuropeiske kolleger gjør. Mange arbeider under slave-lignende betingelser i europeiske slakterier, som trailersjåfører, og i lignende yrker.

EU har ingen interesse av et velstående Ukraina. Unionen er heller ikke interessert i å bekjempe korrupsjon eller å sikre demokrati. Den ønsker tilgang til Ukrainas billige arbeidskraft, fruktbare jordsmonn og råvarer, som i tillegg til kull og gass omfatter så kritisk viktige materialer som litium, kobolt, titan, beryllium og sjeldne jordartmineraler, med en estimert verdi på € 6,7 billioner.

Ukraina tjener framfor alt som en rambukk mot Russland, med sine enorme landmasser og råvarereserver. EU har avvist enhver forhandlingsløsning på krigen, for militært å beseire og splitte opp Russland og få innsatt en marionettregjering, selv om det betyr å gjøre Ukraina til ei ødemark.

Dette er også Zelenskyjs syn. «Det er nå åpenbart at drømmen om et fredelig Europa bare kan realiseres sammen med Ukraina, og bare ved å beseire Russland,» sa han under en felles pressekonferanse med von der Leyen.

Mens EU bygger moralskt opp under Zelenskyj-regimet og holder det i live med milliarder av euro, eskalerer NATO, som inkluderer de fleste EU-medlemslandene, krigen med stadig tiltakende våpenleveranser, som effektivt sett gjør dem til part i konflikten.

Siden Tyskland og USA ga grønt lys for leveringen av de mest moderne stridsvogner, økes løftene. Flere og flere land erklærer seg villige til å gi fra seg deres stridsvogner, så det til slutt sannsynligvis vil bli levert flere hundre av dem. Den tyske regjeringen har også godkjent eksporten av 29 stykk av den eldre modellen Leopard I.

Samtidig pågår forberedelsene til leveranser av F-16-jagerfly istand til å trenge dypt inn i russisk territorium, og som kan frakte atombomber. Mens USAs president Joe Biden fortsatt offisielt avviser dette trekket, blir ukrainske piloter allerede opplært på disse jagerflyene.

Josep Borrell, EUs utenrikspolitiske sjef, sa F-16-flyene snart ville bli levert. Før toppmøtet i Kiev sa han at tilførselen av stridsvogner i utgangspunktet også var svært kontroversiell. Men de ble enige om å krysse den «røde linja». Han bemerket at det har vært advarsler om eskaleringsrisiko med hver runde av våpenleveransene så langt.

Borrell lovet i Kiev å øke antallet ukrainske soldater som opplæres og trenes under programmet European Training Mission (EUMAM) fra 15 000 til 30 000. EU-programmet skal også besørge opplæring for mannskaper på Leopard 2-stridsvogner levert av Tyskland, Polen og andre land.

Kommisjonspresident von der Leyen, som tidligere var Tysklands forsvarsminister, lovet at EU innen 24. februar, årsdagen for den russiske invasjonen, skulle sluttføre ei «tiende sanksjonspakke» mot Russland. Sanksjonene som så langt er innført har allerede forårsaket betydelig skade for den russiske økonomien. Søndag 5. februar trådte et pristak for russiske petroleumsprodukter i kraft.

Von der Leyen kunngjorde for tre måneder siden at hun ønsket å konfiskere frossede russiske eiendeler og gjøre dem tilgjengelige for Ukraina, en plan støttet av flere EU-representanter. Anslagsvis € 300 milliarder av den russiske sentralbankens valutareserver er frosset bare i EU.

Denne operasjonen møter imidlertid vanskeligheter i henhold til folkeretten. Dersom prinsippet om statsimmunitet brytes og beskyttelsen av eiendomsretten settes i tvil, da kan USA også bli tiltalt for Irak-krigen, ifølge folkerettseksperten Marc Bungenberg. «Da kan andre land bli oppmuntret til å beslaglegge vestlige selskapers eiendeler – og, om de er tilgjengelige, også sentralbankers,» sa han.

Det russiske regimet til Vladimir Putin har ikke gjort noe for å opponere mot offensiven fra NATO og EU bortsett fra å eskalere landets militærintervensjon og promotere stor-russisk sjåvinisme. Representantene for de russiske oligarkene som plyndret Sovjetunionens sosiale eiendom er organisk ute av stand til å appellere til motstanden mot krig i den internasjonale arbeiderklassen.

Men det er den eneste måten å kunne stoppe krigen og trusselen om et nukleært inferno. Sozialistische Geichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, og søsterpartiene i Den internasjoanle komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – bygger en internasjonal bevegelse mot krig basert på arbeiderklassens voksende motstand mot utbytting og kapitalisme, og slåss for en sosialistisk omforming av samfunnet.

Dette målet var fokus for antikrig-stevnet SGP avholdt på Potsdamer Platz i Berlin lørdag 4. februar, som del av valgkampen til delstatsforsamlingen Berliner Abgeordnetenhaus.