USAs øverste marinegeneral i Japan erklærte, i et bemerkelsesverdig åpenhjertig intervju med Financial Times, publisert mandag, at USA-NATOs suksesser mot Russland i Ukraina var resultat av forhåndsplanlegging og forberedelser – i militærsjargongen «setting the theatre» for krig. Han forklarte at det var nettopp det Pentagon nå gjør i Japan og Asia, i forberedelser for konflikt med Kina om Taiwan.
«Hvorfor har vi oppnådd det nivået av suksess vi har oppnådd i Ukraina?» spurte generalløytnant James Bierman retorisk. Han forlarte at en stor del av det var etter det han kalte «russisk aggresjon» i 2014 og 2015, «da vi oppriktig gikk for å forberede oss for framtidig konflikt: Opplæring av ukrainerne, forhåndsutplassering av forsyninger, identifisering av lokaliseringer hvor vi kunne operere støtte fra, og opprettholde operasjoner.»
«Vi kaller det ‘setting the theatre’. Og nå setter vi teatret i Japan, på Filippinene, og andre lokaliseringer.» USA setter med andre ord ei felle for Kina ved å motivere landet til å gå til militæraksjon mot Taiwan, på samme måte som de provoserte Russland til å invadere Ukraina, etter det USA-støttede kuppet i 2014, som styrtet en pro-russisk regjering.
Generalløytnant James Bierman er kommanderende general for USAs Third Marine Expeditionary Force (III MEF) og for Marine Forces Japan. Verdt å merke seg er at III MEF er USAs eneste marine-kriseresponsstyrke permanent stasjonert utenfor USA. Bierman og hans marinesoldater vil med andre ord være i frontlinja for enhver USA-ledet konflikt med Kina.
Som Financial Times forklarte er III MEF «ved kjernen av en vidtrekkende reform av [USAs] Marine Corps». Fokuset forflyttes fra «krigen mot terror» i Midtøsten over til å «skape små enheter som spesialiserer seg for raskt og hemmelig å operere på Øst-Asias øyer og i det vestlige Stillehavs streder, for å motvirke Beijings ‘anti-access area denial’-strategi [dvs. nekting av tilgang].»
USAs planer for krig mot Kina – kjent som AirSea Battle – ser for seg et massivt luft- og missilangrep på kinesiske militærbaser og strategiske industrier, støttet av krigsskip og ubåter. Pentagon har i tiltakende grad vært bekymret for Kinas militære evner til å forsvare landets territorium, og sikre deres nærliggende havområder – «anti access area denial,» med deres egne missiler og marinefartøyer.
USAs krigsforberedelser sammen med Japan går raskt fram. Som Bierman skrøyt har de to militærene «sett eksponentielle økninger ... bare over det siste året,» i deres aktiviteter på territorier som de vil operere fra under en krig. I nyere militærøvelser etablerte marinesoldatene for første gang bilaterale taktiske bakkekoordinasjonssentre, i stedet for å ha kontakt med et separat japansk kommandopunkt.
Målet er langt tettere integrering av amerikanske og japanske styrker. I stedet for at japanske militærgrupper blir rotert for å operere sammen med amerikanske styrker i Japan har spesifikke enheter nå blitt utpekt som del av [det som benevnes] «the stand-in force,» sammen med deres motparter fra US Marine, Navy og Air Force.
Bierman påpekte også at lignende forberedelser blir gjort på Filippinene, der regjeringen har til hensikt å la USA forhåndslagre våpen og andre forsyninger på ytterligere fem baser i tillegg til de fem der de allerede har tilgang til. «Du får et brekkstanspunkt, en base for operasjoner som besørger deg et enormt forsprang i forskjellige operasjonsplaner,» sa han entusiastisk.
Den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina, og landets tiltakende konfrontasjon med Kina, er to sider av en strategi for å dominere den enorme eurasiske landmassen, som truer å kaste menneskeheten ut i et nukleært Holocaust.
Mens Bierman framhever den framskredne operative krigsplanleggingen mot Kina, blir den matchet både av USAs og Japans tilsvarende enorme økninger av militærutgiftene.
Stars and Stripes rapporterte den 2. januar at det nye amerikanske forsvarsbudsjettet, signert av president Biden i forrige måned, inkluderte milliarder av dollar for ny militær infrastruktur og strategiske initiativer på tvers av Stillehavet. USAs kommando for regionen Det indiske hav-Stillehavet, Indo-Pacific Command, har allerede rundt 375 000 militært og sivilt personell i virke over hele regionen.
Kommandoens hovedkvarterer på Hawaii får $ 87,9 millioner for barakker; $ 103 millioner for oppgraderingen av missillagringsanlegg; $ 111 millioner for et company operations facility [et anlegg for operasjonelle virksomheter], og $ 29 millioner for et anlegg kalt Army National Guard Readiness Center.
Bare den amerikanske marinen, US Navy, får $ 32 milliarder for nye krigsskip og 36 stykk F-35-kampfly, som hver koster rundt $ 89 millioner. Finansieringen inkluderer også $ 621 millioner for to stykk ubåter av Virginia-klassen SSN-774, som er forventet å utføre operasjoner i Stillehavet, og skal ha deres vedlikehold ved havneanlegget Pearl Harbor Naval Shipyard.
For å kontre kinesiske våpensystemer oppgraderer hæren artilleri- og missilsystemer, bestreber seg for utvikling av nye kanoner med lengre rekkevidde og hypersoniske våpen, samtidig som de modifiserer luft- og sjøutskutte missiler, og hærenheters utskyting av kryssermissiler.
Den japanske regjeringen kunngjorde i forrige måned at de fra 2023 til 2027 vil doble deres militærutgifter i løpet av de fem neste årene, til rundt $ 80 milliarder, eller 2 prosent av landets BNP. De assosierte nasjonale forsvarsdokumentene identifiserer eksplisitt Kina som «en uforlignelig, og den største strategiske utfordringen».
Det japanske militæret skal anskaffe seg ei rekke offensive våpen, deriblant kryssermissiler som Lockheed Martin’s Tomahawk og Joint Air-to-Surface Standoff Missile (JASSM). Det planlegger også å oppgradere deres egne Type 12-styrte missiler som kan avfyres fra bakken, skip eller fly, for å angripe marinefartøyer, og å produsere deres egne hypersonisk-styrte missiler.
Japan vil også øke landets missillokaliseringer. De har allerede begynt å militarisere deres sørlige øyer umiddelbart nært Taiwan og utenfor det kinesiske fastlandet, deriblat øyene Amami, Miyako, Ishigaki og Yonaguni-øyene. Tokyo har allerede utplassert, eller har til hensikt å utplassere missiler og elektroniske krigføringsenheter til disse øyene, i tillegg til å bygge depoter for ammunisjon og drivstoff.
Japans statsminister Fumio Kishida la søndag ut på en turné til Europa og Nord-Amerika, med fokus på å styrke militære tilknytninger. Han besøker både Storbritannia og Italia, som er felles partnere i en avtale avtalt i forrige måned for å bygge nye avanserte jagerfly. I Storbritannia forventes han å signere en avtale for etablering av rammeverket for gjensidige militærbesøk.
Kishidas siste stopp skal bli USA der han skal holde samtaler med Biden i Det hvite hus, der de skal diskutere militært samarbeid, Japans anskaffelser av amerikanske missiler og forsøk på å blokkere Kinas tilgang til avanserte halvlederbrikker. Som del av USAs økonomiske krig mot Kina har Biden innført ei rekke forbud mot salg til Kina av avanserte databrikker, eller av maskineriet som kreves for å utvikle og produsere dem. Japans forsvars- og utenriksministre skal onsdag ha en samtalerunde i Washington med deres amerikanske motparter.
Samtidig er USA i ferd med å gjennomføre et provoserende offisielt besøk til Taiwan – ei øy som USA under Ett Kina-politikken de facto anerkjenner som del av Kina, med Beijing som den legitime regjeringen. Terry McCartin, USAs øverste amerikanske embetsrepresentant med ansvar for handel med Kina, ankommer Taipei på lørdag for å lede en delegasjon som skal omfatte offisielle embetsfunksjonærer fra andre regjeringsetater.
US House Speaker Nancy Pelosis besøk til Taiwan i august i fjor, som var sanksjonert av Det hvite hus, provoserte fram kraftige spenninger og en farlig maktdemonstrasjon fra begge sider i de omkringliggende farvannene. Washington presser bevisst Beijing opp i et hjørne ved å styrke deres bånd handelsmessig og militært med Taipei, for å tvinge Kina til å skyte det første skuddet, i en krig over Taiwan som USA på forhånd har forberedt seg for.
Som generalløytnant Bierman så ubehøvlet forklarte: «Når vi står der konfrontert [‘squared off’] med den kinesiske motstanderen, hvem skal da eie startpistolen og potensielt ha muligheten til å sette i gang fiendtligheter . . vi kan identifisere avgjørende nøkkelterreng som må holdes, sikres, forsvares, utnyttes.»