Will Lehman, en Mack Trucks-arbeider og sosialist som stilte som kandidat for president for bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers (UAW), vant 4 777 stemmer, eller nesten 5 prosent av de 103 495 opptalte stemmene, ifølge den uoffisielle opptellingen offentliggjort fredag av en rettsoppnevnt monitor.

Den brede støtten Lehman fikk blant grunnplanets arbeidere på tvers av USA gjenspeiler den raskt utviklende politiske radikaliseringen av den amerikanske arbeiderklassen. Avstemmingen blåste i lufta myten om at arbeidere i USA er uforsonlig fiendtlige mot sosialisme.

Will Lehman stilte som sosialist og internasjonalist, og en supporter av Den Internsjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File

Committees (IWA-RFC). Hans støtte til Socialist Equality Party’s politikk er ingen hemmelighet. Han oppfordret til demontering og avskaffelse av det pro-korporative UAW-byråkratiet og overføringen av makt til arbeidere på fabrikkgulvet. Lehman gjorde klart hans motstand mot kapitalistsystemet og forlangte en slutt på privat eierskap av bilindustrien.

Langt fra å fremmedgjøre bilarbeiderne fikk Lehmans militante politiske overbevisning bred støtte blant arbeidere organisert i UAW-lokalavdelinger over hele USA. På fabrikker i delstater der arbeidere rutinemessig blir presentert som høyreorienterte – som Kentucky i Tennessee, Ohio i Iowa, Missouri og andre – vant han fra 4 til 8 prosent av de avgitte stemmene. Det er et betydelig antall fabrikkanlegg der Lehman – én av fem presidentkandidater – fikk minst 10 prosent av stemmene.

På fabrikken der han arbeider i Pennsylvania vant Lehman nesten 20 prosent av stemmene.

De 4 777 stemmene som ble avgitt for Lehman er ikke et fullstendig og nøyaktig mål på støtten til hans kandidatur. Det er åpenbart, basert på den endelige opptellingen av alle stemmesedlene, at UAW-byråkratiet korrumperte valget, med en massiv undertrykkingsoperasjon av valget.

Mindre enn 10 prosent av UAW-medlemmer kvalifiserte til å delta i valget sendte inn en stemmeseddel. Av et totalt medlemskap på mer enn 1 million ble knapt 100 000 stemmesedler mottatt og opptalt, ifølge tall oppgitt av UAW Monitor. Den elendige valgdeltakelsen er ikke på grunn av arbeideres «apati,» som byråkratiet og dets apologeter hevder, men snarere fordi en betydelig del av UAW-medlemmene ikke visste at et valg fant sted. Titusenvis, og kanskje hundretusener, av UAW-medlemmer ble ikke utlevert noen stemmeseddel.

Den mest iøynefallende demonstrasjonen av undertrykkingen av valgdeltakelsen vises i stemmetotalene som er rapportert for de akademiske arbeiderne på Vestkysten:

• Ved California State University, med 11 000 UAW-medlemmer organisert i loakalavdelingen Local 4123, ble bare 29 stemmesedler innsendt. Det betyr at bare 0.26 percent of Local 4123-medlemskapet deltok i valget.

• Ved University of Washington’s UAW-avdeling Local 4121, med 9 000 medlemmer, ble bare 72 stemmesedler opptalt, en valgdeltakelse på 0,8 prosent.

• Ved utdanningssystemet University of California (UC) ble det bare mottatt 328 stemmesedler for UAW-avdelingen Local 5810, og 921 for Local 2865. For tiden er det i California 48 000 UAW-medlemmer som går inn i deres fjerde uke av streik over hele UC-systemet, hvilket betyr en valgdeltakelse på mindre enn 3 prosent. Det er rett og slett ikke troverdig at titusenvis av arbeidere midt i en modig og selvoppofrende streik ikke stemte, ut av «apati».

På tvers av hundrevis av UAW-lokalavdelinger andre steder var valgdeltakelsen også mindre enn 10 prosent. Under slike betingelser er den eneste plausible konklusjonen at Solidarity House-byråkratiet [dvs. fagforeningshovedkvarteret] bevisst undertrykte valget og krenket grunnplanets demokratiske rettigheter til å delta i et legitimt valg.

Det korrupte fagforeningsapparatet, i frykt for en voksende militant stemning blant arbeiderne, og desperate etter å holde seg ved makten, arbeidet for å holde arbeiderne i mørket om valget så langt det var som mulig. Byråkratiet – og bak det, mektige selskaps- og politiske interesser – håpet å få begrenset valget til å stå mellom deres favorittkandidater, den sittende presidenten Ray Curry og representanten Shawn Fain for UAWs sentralorganisasjon [International], som er et mangeårig medlem av Solidarity House-maskina.

Men ingen av de to kandidatene klarte å mønstre noen betydelig støtte, der hver av dem fikk mindre enn 40 000 stemmer, eller mindre enn 4 prosent av det totale stemmeberettigede medlemskapet.

Vurderer man den faktiske støtten til Ray Curry og Shawn Fain, de to Solidarity House-kandidatene, må det bemerkes at en betydelig del av deres stemmer ble avgitt av de tusenvis av byråkrater som er UAW-ansatte. Solidarity House anvendte et internt kommunikasjonssystem, kjent som LUIS, for å sørge for at medlemmer av dette privilegerte sjiktet mottok stemmesedler og fikk avgitt deres stemmer.

UAW Monitor – som gjennom hele valget i vesentlig grad har tillatt byråkratiet ubehindret å tråkke på arbeidernes rettigheter – har sagt at Curry and Fain går videre til en andre valgrunde i januar. Men et slikt valg mellom bare disse to kandidatene ville være helt illegitimt.

I en uttalelse [engelsk tekst] utgitt på søndag forlangte Lehman at alle de fem kandidatene som ble nominert på den nylige UAW-konstitusjonelle konvensjonen må få delta i valgets andre runde. Lehman sa: «I denne sammenhengen vil det å akseptere forestillingen om en ‘omkamp’ mellom Curry og Fain utgjøre en hån mot arbeidernes rettigheter. Derfor forlanger jeg at alle kandidater skal være med på stemmeseddelen i den andre valgrunden. Denne gangen må imidlertid hele medlemskapet informeres om valget, og kunne delta i det.»

Lehman-kampanjen vil mobilisere motstand mot Solidarity House’s planer om å begrense valget i andre runde til Curry og Fain. Etter å ha holdt 90 prosent av fagforeningens medlemmer ute fra å delta i avstemmingsprosessen, planlegger UAW å holde de tre andre presidentkandidatene – Will Lehman, Bill Keller og Mark Gibson – utenfor omvalgsrunden.

Den minimale valgdeltagelsen underbygger søksmålet Lehman anla mot UAW og UAW Monitor før opptellingen av stemmesedlene. I saken anmodet Lehman om en 30-dagers forlengelse av

stemmefristen, og reelle tiltak for å sikre at alle UAW-medlemmer ble informert om valget.

UAW-apparatet og Monitoren, så vel som Biden-administrasjonens arbeidsdepartement, stilte alle opp mot Lehmans søksmål. Ute av stand til å svare tilstrekkelig på Lehmans påstander om at arbeidere ble fratatt deres rettigheter, falt de i stedet tilbake på argumentet at domstolen ikke hadde jurisdiksjon til å behandle saken, og at Lehman manglet «standing» til å anlegge en sak, siden han selv hadde mottatt en stemmeseddel.

Dommeren som hørte søksmålet erkjente alvoret i Lehmans argumenter, og skrev at det «burde skape bekymring at en mindre enn fyldig respons fra medlemskapet kan varsle valgresultater som ikke er genuint representative for velgernes vilje.» Dommeren sluttet seg likevel til UAW-apparatet og avviste saken, i en kynisk avgjørelse som uttrykte likegyldighet til det faktum at arbeidernes demokratiske rettigheter var i fare.

Lehmans kampanje har allerede gitt stemme til et bredt anlagt opprør som streber etter å få slutt på innrømmelser og få brutt det reaksjonære fagforeningsapparatets diktatoriske grepet. Den har gitt en kraftig impuls for utvidelsen av arbeidet til Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – som vil overføre makt fra den pro-kapitalistiske og korporatistiske fagforeningen over til arbeiderne.