100 000 arbeidere ved godsjernbanene i USA slåss mot en felles bestrebelse fra fagforeningene, Kongressen og president Biden for å blokkere en nasjonal streik. Arbeiderne forsøker å få omgjort knusende arbeidsvilkår og årevis med fallende lønninger. En «nedkjølingsperiode» skal etter planen utløpe ved midnatt fredag.
Onsdag kveld deltok 500 amerikanske railroaders på et online-møte arrangert av World Socialist Web Site og nettverket International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC), under headingen «Organiser til forberedelse for en nasjonal streik!» Samtidig som online-møtet fant sted jobbet Biden-administrasjonen og fagforeningene med en utsalgskontrakt som ble kunngjort torsdag morgen, og som byråkratiet nå forsøker å tvinge på deres medlemmer.
I samtale med WSWS meldte britiske jernbanearbeidere, som de tre siste månedene har deltatt i gjentatte nasjonale streiker, deres solidaritetserklæringer med denne kritisk viktige kampen. På grunn av de hyppige selskapstrakasseringene av de som identifiseres som militante, og sensuren av kommentarer fra fagforeningsmedlemmer på grunnplanet, er arbeiderne holdt anonyme.
I Bristol sa en jernbanearbeider med 7 år i bransjen: «Vi har å gjøre med de samme problemene som våre brødre og søstre i USA. For å holde jernbanesystemet i gang jobba vi gjennom hele pandemien. Vi var vitne til at mange av våre kolleger ble syke og i noen tilfeller døde som resultat. Jeg husker hvordan jeg gikk på jobb og visste jeg kunne dø. Som essensielle arbeidere visste vi alle hvilken risiko vi tok. Vi utsatte oss selv for fare for å få jobben gjort.»
«Våre fagforeningsledere var totalt fraværende under pandemien. Jernbanearbeidere ble syke og døde, men likevel ble det ikke kalt for noen arbeidsnedleggelse. I stedet fikk vi én og annen tekstmelding fra deres trygge, sosialt distanserte hjemmekontorer.»
«Vi ble kalt helter for å risikere våre liv, nå blir vi sett på som den nye ‘fienden innenfra’, for rett og slett å ville forsvare retten til ei anstendig lønn, berettiget pensjon og kontraktsbetingelser.»
«Belønninga for vår lojalitet under pandemien har vært trusselen om masseoppsigelser, elimineringen av våre nåværende kontrakter og gjeninnsetting på dårligere vilkår, såvel som rasseringen av våre pensjonsfond. Regjeringen fører tilsyn med denne ødeleggelsen av arbeidsplasser og de-kvalifiseringen av arbeidere, alt på vegne av de private selskapsoperatørene, på skattebetalernes bekostning. Kontrollen over jernbanene vil først bli overlevert de private aktørene når de er tilfredse med deres ønskede nivå for profittutvinning.»
«Vår fagforening har kalt for flere dager med streikeaksjoner, men har fra første stund forsøkt å de-eskalere gjennom et framforhandlet sentiment, et knefall. To dager med streikeaksjoner denne uka ble suspendert som en markering av respekt for dronningas død. Vår fagforening mener åpenbart at klassekampen må vike, for å gjøre plass for vår nye konge.»
«Den eneste måten arbeiderklassen kan forsvare seg mot styringsklassen på er at fagforeningsledelsen kastreres for dens makt. Bare gjennom dannelsen av en uavhengig allianse av arbeiderkomitéer kan vi få til det. Jeg støtter dere [de amerikanske jernbanearbeiderne] fullt ut i deres kamp for å oppnå deres politiske uavhengighet.»
En arbeider ansatt av jernbaneoperatøren South Western Railway, som vi traff på jernbanestasjonen i Bournemouth, med flere år i yrket, ble sjokkert over å høre om arbeidsvilkårene for amerikanske jernbanearbeidere. Hun kommenterte: «Jeg støtter fullt ut den amerikanske jernbanestreiken. Jeg kunne ikke forestille meg at arbeidere må jobbe 80 timer i uka, og uten betale sykedager. De må stå opp mot disse forferdelige arbeidsbetingelsene. Uansett hvilket land du bor i, arbeidere er i samme situasjon. Disse jernbaneselskapene tjener enorme profitter på deres arbeideres bekostning.»
«Her i Storbritannia slåss vi for å forsvare våre lønninger og betingelser. Mange kommer til å miste jobben, med nedleggelser av billettkontorer og andre endringer. RMT [transportarbeidernes fagforening Rail, Maritime and Transport Union, som avbrøyt to fastsatte dager med nasjonale streikeaksjoner av «respekt» for dronninga] vil snart måtte gjenoppta streikeaksjonen. Vi må være solidariske med andre arbeidere. Jeg skal sette opp plakaten deres [der det står ‘Jeg støtter amerikanske jernbanearbeidere’] i pauserommet.»
En plattformarbeider sa: «Jeg støtter de amerikanske arbeiderne. Det høres ut som det i USA ligner det vi har her. De to siste årene har selskapene her sagt, ‘å, vi hever lønna di, og det ene og det andre’. Men nå stiger inflasjon og det kompenserer de oss ikke for, og derfor har vi streikene.»
«Operatørselskapene har også sagt de vil legge ned alle billettkontorene, og det vil bety tusenvis av folk som vil miste jobben deres.»
En WSWS-reporter forklarte at mange jernbanearbeidere i USA jobber 80-timers uker, og ikke engang har tid til å oppsøke lege. Arbeideren svarte. «Det høres ut til å være helt ille, og derfor må de må gå til streik. Jeg vil også si at offentligheten, alle som bruker togene i USA, også må støtte dem, siden de til syvende og sist selv også er arbeidere.»
På jernbanestasjonen Manchester Piccadilly sa en jernbanearbeider: «Jeg støtter de amerikanske arbeiderne som streiker. Jeg var tidligere i militæret, og det har blitt mye mer sånn som det er der på alle arbeidsplasser.»
«Det var én som sa at arbeidsbetingelsene var som slaveri, og det var jeg ikke enig i på det tidspunktet, men nå har det blir mer sånn. Du har rettigheter utenfor arbeidet, men ingen der inne.»
Etter at en WSWS-reporter forklarte de brutale betingelsene arbeidere står overfor på de amerikanske jernbanene, og at dette var den typen betingelser Network Rail og de private togoperatørene ser for seg å pålegge i Storbritannia, sa ei streikevakt: «Det er slik jeg også føler det. Jeg sa for rundt et år siden at de på et gitt tidspunkt bare kommer til å si ‘aksepter disse betingelsene eller få deg en annen jobb’. Folk begynner å bli virkelig lei. De rikere blir rikere og vi blir fattigere. Det er nesten som om vi skal tilbake til den mørke middelalderen.»
Reporteren fortalte arbeideren at på det amerikanske jernbanenettverket hadde tre arbeidere omkommet i løpet av de 10 siste dagene. Streikevakta svarte: «Det skjer i alle bransjer. Alt handler om å holde profitten oppe. Se hva de gjør der de bygger stadionene i Qatar, for verdensmesterskapet i fotball. Det er bokstavelig talt slavearbeid, og selskapenes holdning er, «åh, han døde av å bygge det, vel la oss bare få inn en annen arbeider.»
En annen jernbanearbeider sa: «Jeg støtter jernbanearbeiderne i USA. Jeg støtter arbeidere overalt, og jeg bryr meg ikke om hvem de er. I år har det vært våre reinholdere som har vært i streik, det er NHS-arbeidere [National Health Service; det offentlige helsevesenet], lærerne. Alle fortjener de en rettferdig arbeidsavtale, og at ikke alle pengene går til dem på toppen.»
En annen på streikevakta sa: «Jeg er enig i at jernbanearbeiderne i Amerika streiker, og arbeidere overalt, India, hvor som helst. Forholdene på jernbanene skal være trygge, over hele linja, punktum, på tvers av hele kloden.»
En ung lokfører som jobber for Northern Rail med base på stasjonen i Sheffield sa det var «flott å se arbeidere i Amerika ta på seg byråkratiet og regjeringen, som bare er ute etter egen vinning.»
«Arbeidere i alle land må forene deres makt, og reise seg sammen.»
«Vi slåss for sikkerhet, kundeservice og våre jobber. De ønsker å sparke og gjeninnsette arbeidere for at de kan betale dem mindre. Det må være menneskelig interaksjon for å hjelpe passasjerer, ikke minst de eldre, det kan ikke bare være maskiner og roboter. Alt handler om profitt.»