Lesere av New York Times åpnet søndagsavisa for å finne en lang redaksjonell lederartikkel viet argumentet at Donald Trump må rettsforfølges, samtidig som den hevder at en slik rettsforfølgelse kan føre til borgerkrig.
Lederen, under headingen «Donald Trump er ikke over loven», oppfordrer det amerikanske justisdepartementet og justisminister Merrick Garland til å iverksett en tiltale av ekspresidenten for hans bestrebelser «for å undergrave Konstitusjonen og omvelte det amerikanske folkets vilje».
Den fortsetter: «Presidenten, beseiret i 2020 ved valgurnene, prøvde å verve føderale rettshåndhevelsesautoriteter, embetsfunksjonærer i delsstater og ansvarlige for administreringen av nasjonens valgsystem, i en febrilsk bestrebelse for å forbli ved makten. Da alt annet mislyktes oppildnet han en bevæpnet mobb som stormet Capitol og truet lovgivere.»
Det har tatt Times-redaktørene 19 måneder å erkjenne realiteten, som ble påpekt av World Socialist Web Site innen timer etter kuppforsøket den 6. januar 2021: Daværende president Trump bestrebet seg for med voldelige metoder å styrte den amerikanske regjeringen, og opprettholde seg selv i embetet.
Om man tar på alvor bare halvparten av det lederartikkelen hevder er det amerikanske politiske systemet på randen av å gå i oppløsing. Det den ikke sier og ikke kan si, utgjør imidlertid en tiltale mot Times selv og mot helheten av Det demokratiske partiets respons på Trumps kupp.
Times vil ha sine lesere til å tro at en nesten vellykket fascistisk (et ord lederen ikke anvender) oppstand ene og aleine kan tilskrives Donald Trumps fordervede personlighet. Men, dersom rettsforfølgelsen av Trump, som Times antyder, ville resultere i utbredt sivil uro, da går anliggendet langt forbi bare én mann. Det må være sterke sosiale krefter i sving.
Helt fraværende i lederartikkelen er enhver analyse av de sosiale og politiske konfliktene, forsterket over de 30 siste årene, som har ført til kollapsen av amerikansk demokrati. Dersom de ikke kan peke på de reelle, underliggende årsakene til denne historiske hendelsen, da er det fordi å gjøre dét ville bety å trekke politiske konklusjoner som i sin helhet er uakseptable for den amerikanske styringsklassen, som Times taler for.
Hva er de essensielle faktorene som ligger til grunn for kollapsen av borgerlige demokratiske styreformer i USA?
Økonomisk ulikhet har utviklet seg til det punkt at det er umulig for amerikansk kapitalisme å forene profittsystemet og oppsamlingen av uhørte rikdommer i hendene på et lite finansoligarki, med den gjenværende staffasjen av konstitusjonell legalitet og demokratiske styreformer. Den økonomiske krisa har nå karakter en giftig kombinasjon av en løpsk inflasjon og de første tegn på en global nedgang, med selskaps- og bankgjeld som går til værs som soppvekst om høsten, og et systematisk angrep på arbeiderklassens levestandarder.
Den globale Covid-19-pandemien har så langt tatt livet av mer enn 20 millioner mennesker, derav mer enn én million i USA. Dette massive dødstallet er det direkte resultatet av styringsklassens beslutning om å underordne menneskeliv til privat profitt.
Mest illevarslende av alt er at de store imperialistmaktene, og da spesielt USA, tyr til militær konflikt i et omfang ikke sett siden den andre verdenskrig. De truer nå en direkte konflikt med Russland og Kina, begge atomvåpenmakter, som reiser utsiktene til en nukleær tredje verdenskrig.
Times kan ikke gjøre noen referanse til noe av dette. Forøvrig utgjør avisas skildring av 6. januar-hendelsene i seg selv en hvitvasking og tildekking.
Avisa bemerker i forbifarten Trumps forsøk på å «verve embetsfunksjonærer fra departementene justis, hjemlandssikkerhet og forsvaret, for å overtale offisielle embetsrepresentanter i visse delstater til å dreie valget over til ham». Dermed unngår lederartikkelen spørsmålet om hva disse embetsrepresentantenes respons på Trumps appeller var. Hvilken rolle spilte disse departementene, og spesielt militæret, i Trumps kuppkonspirasjoner? Hva gjorde toppgeneraler og sivile Pentagon-funksjonærer den 6. januar? Hva var årsaken til den 199-minutter-lange forsinkelsen for utplassering av [hovedstadens nasjonalgarde] D.C. National Guard, for å forsvare Capitol mot en bevæpnet mobb?
Tilsvarende nevner Times heller ikke med ett ord den utbredte støtten til Trumps falske påstander om «stjålne valg» innen rekkene av Det republikanske partiets lederskap, som inkluderte de fleste av partiets medlemmer av Kongressen, som selv etter at angriperne hadde blitt ryddet vekk fra Capitol stemte for ikke å bekrefte avstemmingsresultatet i valgdelegatkollegiet [Electoral College]. I stedet refererer Times til de «høytrangerte Republikaner-representantene» som vitnet mot Trump for Huset spesialkomité. Lederartikkelen er følgelig innordnet og på linje med president Bidens appeller til hans «Republikaner-kolleger» om å jobbe med hans administrasjon, etter at disse «kollegene» støttet bestrebelser for å omvelte et valg Biden vant med syv millioner velgerstemmer.
Hendelsene den 6. januar 2021 oppsto ikke i et vakuum. De er resultatet av amerikansk demokratis langtrukne krise. Kritiske knutepunkter inkluderer valgtyveriet i 2000; politi-stat-tiltakene iverksatt etter angrepene den 11. september 2001, først under Bush og deretter Obama; og strekker seg gjennom det nåværende herjingstoktet mot demokratiske rettigheter anført av en klikk fascister og teokrater på dommerbenken i US Supreme Court.
Den 6. januar er heller ikke en anomali i verdens begivenheter. Det har vært ei bølge av angrep på demokratiet og forflytninger i retning diktatur over hele verden: i Brasil, på Filippinene, Sri Lanka, og nå sist i Australia, hvor det har blitt avslørt at statsminister Scott Morrison i 2021 i all hemmelighet overtok kontrollen over fem vesentlige departementer, for å konsolidere kvasi-diktatorisk makt som respons på Covid-19-pandemien. I Europa er Trump-sympatisører i ferd med å overta regjeringsstyring både i Italia og Storbritannia.
Lederartikkelen inneholder ei rekke referanser til [den amerikanske] Borgerkrigens æra, og erklærer rett ut at Trump har gått lenger enn noen president siden, i hans trusler mot konstitusjonell regjering og rettsstaten. Men Den amerikanske borgerkrigen oppsto ikke ut fra personlighetene til Jefferson Davis og Abraham Lincoln, men ut fra en «ikke-undertrykkbar konflikt» mellom to sosiale ordener, slavearbeid og fritt arbeid. Hva er den sosiale konflikten som er den underliggende årsaken for det nåværende utbruddet av sivile stridigheter i Amerika? Om dét er Times taus.
Det er umulig å unngå den konklusjon, der man leser lederartikkelen, at Times er mindre motivert av en bekymring for det amerikanske demokratiets skjebne enn av frykt for at Trumps og Republikanernes gjenkomst til makten kan komme til å skjære på tvers av den pågående eskaleringen av USAs proxy-krig mot Russland i Ukraina, så vel som at det kan utløse massive sosiale konflikter i USA, som vil kunne true selve kapitalistsystemet.
Times bekymrer seg for at skulle justisdepartementet gå til handling mot Trump, da vil han mobilisere sine høyreorienterte tilhengere mot det, og forårsake «sivil uro». Men verken lederartikkelen eller Det demokratiske partiet gjør noen appell om folkelig handling for å motsette seg slike angrep. Tvert imot, Demokrat-fløyen av finansaristokratiet, som inkluderer de velbeslåtte redaktørene, frykter langt mer konsekvensene av en slik appell enn noe Trump kunne foreta seg.
Der Times oppfordrer til å reise en tiltale mot Trump er faktum dét at helheten av Det demokratiske partiets politiske orientering, som avisa taler for, styrker tendensene til autoritært styre og diktatur. Mest viktig av alt er at Biden-administrasjonens sentrale politiske orientering – krig mot Russland, og forberedelsen for krig mot Kina – nødvendigvis betyr stadig mer repressive metoder mot arbeiderklassen på hjemmebane.
Forsvaret av demokrati er i sin helhet knyttet an til arbeiderklassens inntreden inn i det amerikanske politiske liv som en uavhengig kraft. Men en slik mobilisering kan ikke bare begrenses til spørsmålene om formelt demokrati og forsvaret av konstitusjonelle normer. Det reiser direkte arbeiderklassens hevdelse av sosiale rettigheter, forsvaret av jobber, anstendige levestandarder og essensielle sosiale tjenester, som helsesystemer og utdanning. Disse tjenestene kan bare sikres ved at arbeiderklassen slåss for et sosialistisk og antikapitalistisk program.