Nesten tusen personer kom lørdag til gravplassen Borella i Colombo, deriblant familiemedlemmer, kamerater og supportere fra alle deler av landet, for å vise avdøde kamerat Wije Dias den siste ære, partiformann for Socialist Equality Party (SEP), den srilankiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).

Kista med Wijes levninger ble ført til gravplassen, for kremasjon, i en høytidelig prosesjon der 500 deltok, deriblant SEP-medlemmer og sympatisører, som marsjerte de to kilometerne fra mottaksrommmet ved Jayaratne Respect Home. Internasjonalen ble spilt gjennom hele marsjen.

Wije Dias døde morgenen 27. juli av et massivt hjerteinfarkt, bare én måned før hans 81-årsdag. Hans levninger var til skue på Jayaratne Respect Home i Borella, Colombo, fra torsdag morgen, for dem som ønsket å vise ham deres siste ære.

Han var et grunnleggende medlem av Revolutionary Communist League (RCL), partiforgjenger for SEP. Etter Keerthi Balasuriyas alt for tidlige bortgang i desember 1987, han som var grunnleggende generalsekretær for RCL, tok Wije over ansvaret som generalsekretær inntil mai i år, da han ble valgt til den nyopprettede stillingen som partiformann.

I løpet av de tre dagene kom nesten 2 000 personer fra alle deler av øya for å vise deres respekt, deriblant SEP-medlemmer, supportere, familiemedlemmer, kunstnere, intellektuelle, arbeidere og studenter. Grupper fra nord og sør, og fra de sentrale plantasjedistriktene, kom tilreisende til tross for alvorlige transportforstyrrelsene forårsaket av den akutte mangelen på drivstoff.

Kamerat Wijes død og hans bisettelse ble rapportert med foto på flere fjernsynskanaler, private så vel som statlige, i deres beste sendetid, ledsaget av korte kommentarer om Wijes politiske rolle. De store avisene som publiserer på singalesisk, tamilsk og engelsk, førte også prominente rapporter som alle refererte til Dias som en uforsonlig forkjemper som viet hele hans voksne liv til trotskismen, og de bemerket partiet SEP og dets relasjon til ICFI.

Daily Mirror, ei bredt sirkulert engelskspråklig avis, hadde som heading på sin rapport «Legendary Trotskyist Wije Dias no more». Sri Lanka Mirror erklærte: «Sri Lankas trotskist-ikon går bort».

Bisettelsesfølget ledet av rødkledde partimedlemmer vakte manges oppmerksomhet langs veien. Et banner i front for prosesjonen presentert hans portrett med inskripsjonen «Vår revolusjonære salutt til kamerat Wije Dias, styreleder for SEP, den srilankiske seksjonen av ICFI». Medlemmer av aksjonskomitéene for helsetjenestearbeidere, lærere og utdanningsvesenet og fra noen av plantasjene bar deres bannere med kondolansemeldinger.

Hele bisettelsen ble streamet live på SEPs Facebook-side, som hadde et publikum på nesten 1 000, blant annet fra USA, Europa, Australia, India, Midtøsten, og flere andre land. Så langt har mer enn 3 000 personer sett videoen, og nesten 450 har delt den. Mange, deriblant medlemmer av SEPs søsterpartier i ICFI, kommenterte og la til deres kondolansemeldinger og revolusjonære hilsner.

K. Ratnayake, et mangeårig SEP-medlem, nasjonalredaktør for WSWS på Sri Lanka, og en veldig nær kamerat av Dias, ledet møtet. Som åpning refererte han til RCLs grunnleggelse i 1968, i kjølvannet av sviket partiet Lanka Sama Samaja (LSSP) begikk mot prinsippene for sosialistisk internasjonalisme, da det i 1964 gikk med i den borgerlige koalisjonsregjeringen til statsminister Sirima Bandaranaike.

«Når vi ser tilbake på perioden rundt 1968, var det politisk sett ingen lett tid. Bølga av konkurser, den reaksjonære koalisjonspolitikken – med sosialisme via den parlamentariske veien – spredte seg. På den tiden var maoisme, castroisme, che-guevarisme, og den væpnede kampen internasjonalt den politiske moten. Marxismen og arbeiderklassens revolusjonære rolle ble avvist. Disse ideologiene fikk deres ekko på Sri Lanka. Keerthi, Wije og andre kamerater som i 1968 grunnla RCL, avviste disse antimarxistiske teoriene og baserte partiet på trotskismen, videreføringen av marxisme, som bare ble forsvart av Den internasjonale komitéen (IC).»

Ratnayake sa Wijes død var et stort tap for den srilankiske seksjonen, så vel som for ICFI, og la til: «Men vi lover å hedre ham ved å slåss uopphørlig for det trotskistiske perspektivet som han viet hele sitt liv til.» Han forklarte at Wije så veldig optimistisk på kampene ført av arbeiderne, ungdommen og de undertrykte på Sri Lanka de tre siste tre månedene, og hadde forpliktet seg til politisk å bevæpne og lede SEP midt i denne utviklingen, helt til det siste minutt av hans liv.

David North, styreleder for SEP (US) og styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, henvendte seg til samlingen via internett. Han begynte sine bemerkninger med å uttrykke sin beklagelse over at han ikke kunne være i Colombo, der kamerat Wije ble stedt til hvile. Alle som er samlet ved Dias’ bisettelse, sa North, «er inneforstått med at de er nærvær av historie». Han fortsatte: «Det kan utvetydig erklæres at Wije Dias spilte en monumental rolle, som strekker seg over seksti år, i kampen for å bygge trotskistbevegelsen.»

North sa Wije og en bemerkelsesverdig kader av unge trotskister, ledet av Keerthi Balasuriya, måtte «svømme mot strømmen» for å få grunnlagt RCL. Men, sa North, Wije, Keerthi og deres kamerater, «urokkelig tillit til den historiske sannhetens makt, riktigheten av Den fjerde internasjonales perspektiv og program, og med forståelsen av arbeiderklassens revolusjonære rolle på Sri Lanka, og over hele verden.».

David Norths hyllest i sin helhet kan leses her.

Vilani Peiris, medlem av SEPs politiske komité, beskrev den avgjørende rollen Dias spilte for dannelsen av RCL. Hun forklarte at Dias sammen med Keerthi Balasuriya trakk briljant på den politiske veiledningen og besluttsomme intervensjonen fra ICFI, som forklarte at årsaken til partiet LSSPs store svik ikke hadde nasjonale røtter, men derimot var forankret internasjonalt i pabloistisk revisjonisme.

Saman Gunadasa, SEP assisterende partisekretær, forklarte at kamerat Wije jobbet veldig entusiastisk for å forberede partiet på den nåværende klassekampen under utvikling på Sri Lanka. Han hyllet Wijes utrettelige innsatser i hans siste dager – hans aktive engasjement i SEPs Tredje nasjonalkongress på Sri Lanka, og hans nære samarbeid med ICFI i utarbeidelsen av SEPs siste avgjørende uttalelse, med tittelen «For a Democratic & Socialist Congress of Workers and Rural Masses» – publisert på norsk med tittelen «For en Demokratisk og Sosialistisk Kongress for Arbeidere og Landsbygdmassene!» Saman avsluttet sin tale med løftet at partiet ville føre kampen for Den fjerde internasjonale videre, som Wije hadde gjort og ville ha ønsket det.

M. Thevarajah, medlem av SEPs politiske komité, sa i en tale holdt på tamilsk: «Jeg møtte Wije i Jaffna i 1976, bare to måneder etter at jeg ble med i partiet. Han kom dit for å holde teoretiske klasser om Lenins bok Hva må gjøres. Han insisterte på at arbeiderklassen var den eneste revolusjonære klassen, og at den sosialistiske bevisstheten bare kunne besørges av et revolusjonært parti. Han insisterte på det marxistiske partiets rolle for den sosialistiske revolusjonens seier. Etter 45 år kan vi nå se i hvilken grad hans ord var berettiget, og hvordan de er stadfestet ...»

Midt i de mange nasjonalistiske tendensene sloss kamerat Wije, sammen med RCLs målbevisste unge kamerater ledet av Keerthi, standhaftig for den internasjonalistiske politikken basert på forståelsen av at arbeiderklassen er den internasjonale revolusjonære klassen. Vi må lære av kamerat Wijes liv, og dedikere oss til å bringe arbeiderklassen til makten.»

Janarthi, Wijes tolv-år-gamle barnebarn, talte til forsamlingen på vegne av familien. Hun sa hennes bestefar var en fantastisk person som hele tiden brydde seg om henne, og at det alle andre hadde sagt om ham inspirerte henne til å bli like besluttsom som han var. «Gjennom hele hans bestrebelse for å lage en arbeiderrevolusjon, tok han seg likevel tid til sin familie og satte av tid til meg,» sa hun. Hun takket hun på vegne av familien alle som deltok i anledningen.

Kapila Fernando, medlem av SEPs politiske komité, og sammenkaller [Convener] for partiets ungdomsorganisasjon, International Youth and Students for Social Equality, sa: «Det burde spesielt nevnes at alle kamerater i ungdomsbevegelsen fikk enormt mye og god veiledning av kamerat Wije, i organiseringen av offentlige møter og i å skrive artikler for WSWS, om angrepene på den offentlige utdanningen, ungdomsarbeidsledigheten og andre kulturelle spørsmål.» I noen tilfeller skrev han selv den nødvendige analysen for å utvikle ungdomsbevegelsen, der han trakk på hans enorme kunnskap og politiske skarphet.»

Kapila mintes at Wije i 1986 ble arrestert, der han talte til et møte i Chilaw til forsvar for gratis utdanning. Han ble holdt fengslet av politiet i seks uker, sammen med to andre partimedlemmer, som del av represjonen sluppet løs av det daværende UNP-regimet – United National Party.

«Alle vi i ungdomsbevegelsen betraktet det som et stort privilegium å få jobbe med ham,» sa han.

Deepal Jayasekara, generalsekretær for SEP, leverte de avsluttende bemerkningene. Han sa at fra og med kampen mot LSSPs svik, forble kamerat Wijes forpliktelse til prinsippene for trotskistisk, sosialistisk internasjonalisme, uavbrutt gjennom hele hans politiske liv. «Midt i alle vanskelighetene som vårt parti møtte, som RCL fra 1968 til 1996, og siden den gang som SEP på Sri Lanka, og globalt, på grunn av det kapitalistiske klassestyrets ondartede karakter, sloss han for disse prinsippene uten nøling, og med ukuelig mot.»

Jayasekara forklarte Wijes lederskaps besluttsomhet for å fremme SEPs kamp for å bygge enheten av den singalesiske og den tamilske arbeiderklassen, og sa: «Kamerat Wije forpliktet seg standhaftig til kampen for å forene arbeiderklassen mot Colombo-regjeringens singalesiske sjåvinisme, så vel som mot den tamilske separatismen til LTTE ...»

«Kamerat Wije vil bli gitt den respekt han fortjener ved byggingen av SEP som det revolusjonære massepartiet på Sri Lanka, og ICFI internasjonalt, og ved å fremme den sosialistiske internasjonalismen som han viet hele sitt voksne liv til.»

Bisettelsessamlingen ble avsluttet med sang av Internasjonalen.