Det amerikanske hangarskipet USS Ronald Reagan med tilhørende angrepsgruppe, som inkluderer en destroyer bestykket med styrte missiler og en krysser, la sist mandag ut fra Singapore på vei mot Sør-Kinahavet og Taiwan.

Denne utplasseringen, åpenbart i forbindelse med US House Speaker Nancy Pelosis planlagte og svært provoserende besøk til Taiwan, høyner i vesentlig grad USAs militære og politiske spenninger med Kina, som sågar truer å kunne utløse en potensielt katastrofal atomkrig.

«Av dette er det klart for alle å se hvem som er den største trusselen mot Sør-Kinahavet, og mot fred og stabilitet i den asiatiske regionen,» sa det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Zhao Lijian under en orientering på torsdag.

Til tross for advarsler fra Beijing, også fra president Xi Jinping, og Det hvite hus’ offentlige reservasjonserklæringer, la Pelosi og andre kongressrepresentanter fredag ut på en turné til østasiatiske land, og holdt bevisst muligheten åpen for at de skulle lande på Taiwan.

Reiseruta for Pelosis Asia-rundttur, slik den har vært rapportert av amerikanske medier, inkluderer Japan, Sør-Korea, Malaysia og Singapore, som alle er ansett å være amerikanske allierte mot Kina, med Taiwan oppført som et «tentativt» besøk.

Som næring for spekulasjonene nektet Pelosi å besvare journalisters henvendelser om hennes Taiwan-planer, og hun sa sist onsdag: «Jeg snakker aldri om mine reiser. Det er en fare for meg.» Den bemerkningen beskylder Kina, bokstavelig talt, for å være beredt til å angripe hennes følge.

Uansett Det hvite hus’ påstander om at administrasjonen ikke har noen jurisdiksjon over Pelosis beslutning om å fly til Taiwan ombord et militærfly, general Mark Milley, styreleder for fellesstaben, erklærte sist uke at USAs væpnede styrker var klare til å intervenere mot enhver kinesisk respons.

«Vi vil gjøre det som måtte være nødvendig for å sikre en trygg og sikker gjennomføring av deres besøk. Og jeg lar det være med det,» erklærte Milley til journalister ved avslutningen av den to-dager-lange 24. forsvarssjefskonferansen for Indo-Stillehavet, som ble holdt i Sydney sist uke.

Milley la til, med en hensynsløs misaktelse av faren for å framprovosere en militær konflikt: «Så hva det resulterer i, vel, vi må bare vente og se.»

Associated Press rapporterte sist onsdag at offisielle Pentagon-representanter hadde sagt et slikt amerikansk militært engasjement ville omfatte hangarskip, jagerfly og «overvåkingstiltak» for å beskytte Pelosi på hennes flygninger til og fra Taiwan, så vel som under hennes opphold på bakken.

Uansett om Pelosis besøk til Taiwan gjennomføres eller ikke, slike brennbare kommentarer nærer spenninger ved å erklære USAs intensjon om å gå til militær handling mot Kina på eller rundt øya, som Kina anser å være en utbryterprovins, og ligger bare 160 kilometer fra fastlandet.

Xi har opponert i klare ordelag mot et Pelosi-besøk til øya, hun som er person nummer to i rekka for det amerikanske presidentskapet, og som ville være et ytterligere brudd på Ett Kina-politikken som fastsetter at USA siden 1979 ikke har anerkjent Taiwan som et land.

Kinas statlige nyhetsbyrå rapporterte fra torsdagens to-timer-lange telefonsamtale mellom de to landenes presidenter, at Xi hadde fortalt Biden: «Den offentlige opinionen skal ikke krenkes, og den som leker med ilden, den blir du brent. Jeg håper den amerikanske siden kan se dette helt klart.»

Det hvite hus’ korte readout, dvs. det publiserte referatet fra telefonsamtalen, nevnte ikke noe om den eskalerende konfrontasjonen. Det sa Biden hadde fortalt Xi at USAs politiske linje for Taiwan ikke har endret seg, og at Washington «sterkt opponerte mot» ensidige tiltak for å endre status quo eller undergrave fred og stabilitet på tvers av Taiwanstredet.

Påfølgende amerikanske administrasjoner, fra Obama, til Trump og til Biden, har faktisk bevisst undergravd Ett Kina-politikken, blant annet ved å sende tropper, med økte våpensalg og utsending av offisielle embetsrepresentanter og delegasjoner til Taiwan. Biden-administrasjonen har godkjent fire store våpensalg til Taiwan, og et femte, til en verdi av $ 108 millioner, er satt for snarlig kongressgodkjenning.

Pelosi ville bli den første sittende US House Speaker til å besøke Taiwan siden den høyreekstreme Republikaneren Newt Gingrich dro dit i 1997. Den nåværende truede reisa finner imidlertid sted under langt mer betente betingelser, som del av eskalerende trekk fra Washingtons side for å avvise Ett Kina-politikken.

Milley sa i Sydney, i et gjennomskuelig forsøk på å skylde ethvert potensielt sammenstøt på Beijing, og følgelig berettige en krig, at han hadde beordret en studie av Kinas handlinger i Sør-Kinahavet og andre områder av Stillehavsregionen, som fant en betydelig økning i antall «aggressive» handlinger. Spurt om detaljer sa Milley rapporten var hemmeligstemplet – og følgelig undratt offentlig gransking. Han insisterte likevel på at Kinas aktivitet «synes å implisere at de ønsker å mobbe eller dominere» andre nasjoner.

Ely Ratner, en høytstående offisiell Pentagon-representant, gjentok i en tale for [tankesmia] Center for Strategic and International Studies i Washington, Milleys karakterisering av Kinas «uansvarlige opptreden», og sa det «bare er et spørsmål om tid» før Kina forårsaker en «vesentlig» hendelse.

Disse kommentarene presenterer en konflikt med Kina som uunngåelig. De følger opp Bidens tre offentlige uttalelser siden hans tiltredelse om at USA ville gå til krig for å forsvare Taiwan dersom øya angivelig skulle bli angrepet av Kina. Bidens kommentarer omstøter den lengestående amerikanske politiske orienteringslinja kalt «strategisk tvetydighet» – som ikke forplikter USA til å forsvare Taiwan under enhver omstendighet, og har vært innrettet på blokkering av en provoserende erklæring om taiwanesisk uavhengighet, og med det en konflikt med Kina.

Pelosis reiseplaner ble opprettholdt til tross for advarsler meldt av offisielle kinesiske forsvarsrepresentanter. «Dersom USA insisterer på å ta sin egen kurs vil ikke det kinesiske militæret stå passivt bi, og det vil definitivt treffe sterke tiltak for å forhindre enhver ekstern styrkes innblanding,» sa senioroberst Tan Kefei, en talsperson for det kinesiske forsvarsdepartementet.

Det å sende ei hangarskipsgruppe gjennom det trange Taiwanstredet mellom øya og fastlandet ville i seg selv være provoserende. President Bill Clinton sendte i 1995 hangarskipet USS Nimitz inn i sundet etter at Kina den gangen utførte missiltester nær taiwansk-hevdet territorium.

USS Kitty Hawk synes å være det siste amerikanske hangarskipet som har passert sundet, i 2007, men andre amerikanske krigsskip har gjort det på månedlig basis. USS Benfold passerte 19. juli Taiwanstredet, etter 16. juli å ha seilt nært de omstridte Spratly-øyene, og 13. juli Paracel-øyene.

Liu Pengyu, talsperson for den kinesiske ambassaden i USA, har understreket Beijings bekymringer over Pelosis reise. «Hva angår Taiwan-spørsmålet har vi framsatt vårt standpunkt høyt og tydelig,» sa Liu. «Ambassaden gjør alle våre beste forsøk for å forhindre at freden og stabiliteten på tvers av Taiwanstredet, og stabiliteten i relasjonen mellom Kina og USA, blir skadet av det potensielle besøket av House Speaker Nancy Pelosi til Taiwan.»

Andre kinesiske figurer, og spesielt dem tilknyttet avisa Global Times, en haukete statsdrevet nyhetsformidler, har advart om militære reaksjoner. Hu Xijin, Global Times’ tidligere sjefredaktør, kalte Pelosis planlagte besøk en «invasjon».

Kina har lenge advart om at landet vil gjenforene Taiwan med fastlandet med tvangsmidler skulle øya erklære uavhengighet, som Washingtons nåværende handlinger oppmuntrer til. Kinas forsvarsminister Wei Fenghe sa i forrige måned til amerikanske embetsrepresentanter, under sikkerhetskonferansen Shangri-La Dialogue i Singapore: «Dersom noen tør å løsrive Taiwan fra Kina, da vil vi ikke nøle med å slåss, og vi vil slåss for enhver pris».

Både Demokrater og Republikanere i Kongressen, så vel som amerikanske korporative media, har under disse betingelsene innstendig oppfordret Pelosi til å reise til Taiwan. Disse figurene inkluderer framtredende tidligere generaler, og medlemmer av Donald Trumps fascistiske lederskap blant Republikanerne.

Adam Smith, Demokratenes leder av Husets komité for de væpnede tjenester, erklærte: «Jeg synes ikke vi skal la Kina diktere noe sånt som dette. Nancy Pelosi er Husets Speaker, hun er landets mektigste person. Dersom hun vil dra for å besøke Taiwan, da burde hun kunne gjøre det.»

USA provoserer hensynsløst til konflikt med Beijing, både fordi landet anser Kina som den største trusselen mot sitt globale hegemoni, og som et virkemiddel for kanalisering av arbeiderklassens misnøye mot en antatt utenlandsk fiende, midt i ei dyp økonomisk og sosial krise innenriks.

Amerikanske militærplanleggere anser Taiwan som en sentral strategisk plattform for et angrep på Kina. Øya er også en sentral økonomisk faktor, da den produserer anslagsvis 92 prosent av verdens avanserte halvlederbrikker.

Akkurat som Washington i årevis bygde opp det ukrainske militæret som en bastion mot Russland, med siktemål å få framprovosert den katastrofale nåværende krigen, styrker USA Taiwan militært og prøver å egge Kina til militær handling i et forsøk på å svekke og destabilisere sin rival.