Sri Lankas president Gotabhaya Rajapakse talte onsdag kveld til nasjonen, etter å ha mobilisert militæret over hele landet med ordre om «strengt å håndheve loven mot oppviglere», og til å skyte uten forvarsel.

Rajapakse fordømte hyklersk den «beklagelige situasjonen», med henvisning til torpedobøllers angrep på antiregjeringsdemonstranter i Colombo på mandag, og sa politiet hadde blitt instruert om å sette i gang en full etterforskning.

Angrepet ble orkestrert av det regjerende partiet Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP) som påskudd for å få innført politi-stat-tiltak. Hundrevis av SLPP-bøller, bevæpnet med køller og stokker, ble sluppet løs mot antiregjeringsdemonstranter utenfor statsminister Mahinda Rajapakses offisielle bolig, etter at han hadde talt til dem, og som deretter gikk til angrep på demonstrantene som har okkupert Galle Face Green i Colombo sentrum i rundt en måned.

De omfattende og landsdekkende protestene, med krav om at president Rajapakse og hans regjering går av, har blitt drevet fram av en sosial katastrofe skapt av enorme prisstigninger, en akutt mangel på nødvendigheter som mat, medisiner og drivstoff, og lange daglige strømavbrudd.

President Rajapakse fokuserte i hans tale til nasjonen på de voldelige sammenstøtene som brøyt ut utenfor bolighusene til SLPP-ministre og parlamentarikere på tvers av hele landet, etter angrepet på Galle Face Green-demonstrantene. Hus ble satt i brann, og flere døde i sammenstøtene.

Som Socialist Equality Party (SEP) advarte for i en uttalelse den 10. mai har disse sammenstøtene spilt rett i hendene på Rajapakse og statsapparatet. Presidenten erklærte at soldater fra de tre greinene av de væpnede styrkene og politiet «har blitt beordret til å håndheve loven strengt mot oppviglerne».

Rajapakse erklærte allerede sist fredag en unntakstilstand, etter at en massiv én-dagsgeneralstreik og lukkingen av av all næringslivsvirksomhet (hartal) dagen før stengte ned landets økonomi og sendte et gys av frykt gjennom styringsklassen. Unntakstilstanden innvilger presidenten vidtrekkende maktmidler til å utplassere de væpnede styrker med fullmakter til å arrestere personer uten rettsordre, til å forby streiker, protester og møter, til å innføre portforbud og mediesensur, og til å forby politiske partier.

Onsdagens øy-dekkende utplassering av militæret påminner den reaksjonære 26-år-lange kommunalistiske krigen mot separatistene Tamil Eelams Frigjøringstigre (LTTE). I Colombo patruljerer nå pansrede kjøretøy og soldater på motorsykler i gatene. Tungt bevæpnede soldater bemanner sjekkpunkter, med barrikader, for å stoppe og gjennomsøke kjøretøy og passasjerer.

I alle deler av landet har militært personell satt opp sjekkpunkter ved innkjørsler til alle større byer, og på strategiske punkter langs motorveier.

Presidentens medieavdeling kunngjorde at heldøgnsportforbudet innført på mandag skulle oppheves kl. 07:00 i dag, men da bare for syv timer, og skulle opprettholdes fram til fredag morgen.

Etter at rejeringspartiets bøller angrep antiregjeringsdemonstrantene på mandag strømmet tusenvis av mennesker inn i Galle Face Green, der de trosset portforbudet og sikkerhetsstyrkene, for å vise deres solidaritet. Politiet erklærte imidlertid i går kveld at de omgrupperte demonstrantene brøyt portforbudets bestemmelser, og indikerte med det forberedelser for en fjerning av dem med tvang.

Et tilslag mot sosiale medier ligger også i kortene. Politiet sa onsdag at de hadde identifisert 59 sosialmedieplattformer som det var innledet etterforskning mot, i henhold til den repressive datakriminalitetsloven Computer Crimes Act, og andre straffelover.

Den omfattende utplasseringen av militæret og anvendelsen av politi-stat-tiltak er en skarp advarsel om at Rajapakse systematisk forbereder seg på en konfrontasjon med arbeiderklassen, som allerede har vist sin besluttsomhet for å forsvare sine sosiale og demokratiske rettigheter.

Millioner av arbeidere deltok i generalstreikene den 28. april og den 6. mai, og sjokkerte hele det politiske etablissementet, ikke minst fagforeningene som trodde de skulle bli begrensede protester.

Alle de politiske kapitalistpartiene – regjeringens såvel som opposisjonens – er forpliktet til å inngå en avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) om en nødredningsaksjon, og til å implementere de drakoniske nødstiltakene det vil medføre. Alle av dem støtter de IMFs krav om «stabilitet» – med andre ord undertrykkelsen av arbeiderklassens opposisjon.

Tolv business-lobbygrupper, deriblant handelskamrene Ceylon Chamber of Commerce, Federation of Chambers of Commerce and Industry of Sri Lanka, og klesbransjens forbund Joint Apparel Association Forum, skrev denne uka til presidenten og ba ham utnevne en statsminister og et kabinett som er akseptabelt for alle de ledende parlamentariske politiske partiene.

Big business-gruppene erklærte at disse trinnene «må tas med umiddelbar virkning, for å iverksette hastetiltak for å gjenopprette lov og orden, og landets økonomiske aktivitet, og for ikke å ‘sette samtalene med IMF i fare.’»

Til tross for utplasseringen av militæret forblir president Rajapakse i en svekket posisjon. Statsminister Mahinda Rajapakse trakk seg mandag, sammen med hele det sittende kabinettet, etter at det ble klart at arbeidende mennesker var rasende over angrepet fra pro-regjering-bøllene, og seksjoner av arbeiderklassen spontant la ned arbeidet. Presidenten innehar for tiden alle statsrådsposter, der han anvender sine vidtrekkende fullmakter under det utøvende presidentskapet.

I hans tale til nasjonen sa Rajapakse at han, innen ei uke, ville utnevne en ny statsminister og et kabinett, som «befaler et flertall i parlamentet og sikrer befolkningens tillit». Det ville da bli tatt skritt for å gå tilbake til konstitusjonens 19. endringstillegg for å «styrke parlamentet». For øyeblikket kan presidenten sparke enkeltministre, eller sågar hele regjeringen, helt etter eget skjønn.

Ingen partier har imidlertid for øyeblikket et parlamentarisk flertall, og alle av dem er dypt diskreditert. Opposisjonspartiet Samagi Jana Balawegaya (SJB), som har 65 av parlamentets 225 seter, tilbød seg onsdag å danne en regjering, men erklærte samtidig at da måtte presidenten gå av.

På tilsvarende måte foreslo valgalliansen National People's Power (NPP) anført av partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), at den skulle gis anledning til å utnevne en midlertidig regjering, men også med samme forlangende at Rajapakse trekker seg. Alliansen har bare tre parlamentsmedlemmer, men har oppfordret andre partier om deres støtte. NPP har også erklært at de ville støtte et midlertidig regime utenfra.

Mens president Rajapakse gjentatte ganger har insistert på at han ikke vil trekke seg, foregår det åpenbart hektiske diskusjoner bak kulissene for å få på plass en form for midlertidig regjering, og for å kjøpe tid for implementeringen av IMFs agenda.

Fagforeningene spiller en politisk kriminell rolle. Som respons på mandagens angrep på antiregjeringsdemonstrantene, og til bredere deler av arbeidernes store forargelse, kalte fagforeningene mandag kveld en fristløs generalstreik.

Gitt at 24-timersportforbudet allerede var innført var imidlertid de fleste arbeidere de facto «i streik» – det vil si, de fikk ikke gått på jobb. Sentrale seksjoner av arbeiderne – på plantasjene og i frihandelssonene – var imidlertid i arbeid, med politiets og fagforeningenes tillatelse.

Nå som Rajapakse har lettet portforbudet, og går for å oppheve det, avbrøyt fagforeningenes koordineringskomité (TUCC) i går deres «generalstreik», og fortalte media at det var nødvendig å «normalisere de offentlige tjenestene» for å forhindre landet fra å falle ut i «anarki». De erklærte at de ville «bidra til folkets kamp på en ny måte».

Fagforeningene har hele tiden gått til handling, ikke da for å slåss for arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter, men for å begrense, avlede og undertrykke bølga av motstand mot regjeringen i arbeiderklassen, og for å støtte opp om det borgerlig styret. Deres krav er praktisk talt identiske med opposisjonspartienes – regjeringens avgang, og dannelsen av en ny midlertidig kapitalistregjering.

Arbeiderklassen kan ikke ha tillit til noen av etablissementspartiene, som alle har ei merittliste for å implementere IMFs og den internasjonale finanskapitalens pro-marked-agenda, eller til deres fagforeningslakeier som har sabotert og forrådt enhver av arbeidernes kamper de to siste årene.

Socialist Equality Party understreker arbeiderklassens presserende behov for å ta saken over i egne hender. Vi har begynt å danne aksjonskomitéer uavhengige av fagforeningene og alle kapitalistpartiene, og oppfordrer arbeidere til raskt å etablere et nettverk av aksjonskomitéer over hele øya, for å slåss for deres demokratiske og sosiale rettigheter.

SEP oppfordret i sin 10. mai-uttalelse også arbeidere til å danne forsvarskomitéer og forsvarsvakter, i samarbeid med aksjonskomitéene, for å beskytte arbeiderklassen og massene på landsbygda mot angrep fra pro-regjering-bøller.

SEP har utarbeidet ei rekke politiske retningslinjer for å imøtekomme arbeidende menneskers presserende sosiale behov, deriblant avvisningen av all utenlandsgjeld, en avvisning av IMF-innstramminger og for arbeiderklassens kontroll over produksjonsmidlene og systemene for varedistribusjon, så vel som nasjonaliseringen av bankene, storselskapene og plantasjene.

Det finnes ingen løsning på den sosiale katastrofen arbeiderklassen står overfor annet enn kampen for et sosialistisk program. Et nettverk av arbeidernes aksjonskomitéer kan samle de fattige i byene og på landsbygda over til deres side, og legge grunnlaget for at en arbeidernes og bøndenes regjering kan omforme samfunnet på sosialistisk basis.