Etter erklæringen fra USAs forsvarsminister Lloyd Austin denne uka om at USA prøver å «svekke» Russland, og at USA allerede er i «kamp» med landet, framsatte Russlands president Vladimir Putin hans mest åpne trussel til dags dato om å gjengjelde mot NATO-medlemmer for deres involvering i krigen.

«Hvis noen bestemmer seg for å gripe inn i de pågående hendelsene fra utsiden og skape uakseptable strategiske trusler for oss, da bør de vite at vår respons på disse innkommende slagene vil være raske, lynraske,» sa Putin til russiske parlamentarikere på onsdag.

«Vi har alle redskapene for dette – slike ingen andre kan skryte av. Og vi vil ikke skryte. Vi vil bruke dem ved behov. Og jeg vil at alle skal vite dette. Vi har allerede tatt alle beslutninger om det.»

Offisielle russiske embetsfunksjonærer sa på onsdag også at et stort våpenparti levert til Ukraina av NATO-medlemmer ble ødelagt i et missilangrep i det sentrale Ukraina.

Dagen før hadde Russlands utenriksminister Sergey Lavrov advart for at NATO-leverte våpenforsendelser inne i Ukraina «vil være legitime mål for de russiske væpnede styrker».

«Våpenlagre, også vest i Ukraina, har vært slike mål mer enn én gang. Hvordan kan det ellers være? NATO går i all hovedsak til krig med Russland gjennom en stedfortreder, og bevæpner denne stedfortrederen. Krig betyr krig.»

Russland kuttet onsdag av leveransene av naturgass til Polen og Bulgaria, som respons på lammende økonomiske sanksjoner ilagt av USA og EU. Kreml truer også med å avslutte deres leveranser til andre NATO-medlemmer, medregnet Tyskland som er svært avhengig av Russland for naturgass.

På onsdag ble det også meldt om branner i våpenlagre inne på russisk territorium. USAs utenriksminister Antony Blinken reiste samme dag utsiktene, i en brifing i Senatet, for at «ukrainere burde gå til handlinger som går utover deres grenser» – med en åpenbar henvisning til angrep på russisk territorium.

Det russiske militæret sa i en uttalelse at angrep inne i Russland vil føre til gjengjeldelsesangrep på «beslutningssentre i Kiev». Angrep på Russland «vil umiddelbart føre til vår proporsjonale respons», sa forsvarsdepartementet. «Som vi har advart for, de russiske væpnede styrkene er i beredskap døgnet rundt for å gjengjelde med langdistanse høypresisjonsvåpen mot beslutningssentre i Kiev.»

Det ble også rapportert om eksplosjoner i Moldova. Financial Times rapporterte: «De mystiske eksplosjonene, som var rettet mot statens sikkerhetsdepartement, et radioantennetårn og en militærenhet, fant sted dager etter at en høytstående russisk militærsjef hevdet at russisktalende i Moldova ble undertrykt.»

Russiske styrker presser i mellomtiden dypere fram inn i Øst-Ukraina der de erobrer flere landsbyer. Den russiske hæren har konsentrert sine framrykningene sør og øst i landet, etter å ha trukket seg tilbake fra forstedene rundt hovedstaden Kiev.

I en kommentar til krigens utvidede omfang publiserte New York Times-reporterne David E. Sanger og Steven Erlanger en artikkel som bemerket: «Frykten øker for at krigen i Ukraina vil spre seg over grensene.» De konkluderer:

«I ni uker har president Biden og de vestlige allierte understreket nødvendigheten av å holde krigen for Ukraina inne i Ukraina.

Nå er frykten i Washington og i europeiske hovedsteder at konflikten snart kan eskalere til en større krig – spre seg til nabostater, til cyberspace og til NATO-land som plutselig står overfor en russisk avskjæring av gassleveranser. På lengre sikt kan en slik utvidelse utvikle seg til en mer direkte konflikt mellom Washington og Moskva...»

De fortsetter,

«Seth G. Jones, som leder det europeiske sikkerhetsprogrammet ved [Washington-tankesmia] Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS), sa onsdag at «risikoen for en utvidende krig er alvorlig akkurat nå.»

«Antallet russiske krigsofre fortsetter å stige, og USA har forpliktet seg til å oversende kraftigere våpen, som forårsaker disse ofrene,» sa Mr. Jones. Han la til at før eller seinere kan Russlands militære etterretningstjeneste begynne å målrette disse våpensendingene innenfor NATOs grenser.»

Sanger og Erlanger advarte for at selv om Russland «aldri har angrepet ... forsyningslinjer innenfor NATOs territorium. Nå er det tegn på at tilbakholdingen sprekker opp.»

Amerikanske medier er i mellomtiden fulle av stadig mer åpne og ubevoktede oppfordringer til atomkrig. På onsdag publiserte Seth Cropsey, en tidligere viseminister for marinen, en ytringskronikk i Wall Street Journal med tittelen «USA burde vise at landet kan vinne en atomkrig».

Han skriver: «Realiteten er den at med mindre USA forbereder seg på å vinne en atomkrig, risikerer landet å tape en. Robert C. O’Brien, en tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, foreslo en serie konvensjonelle responser, som er nødvendige, men de er utilstrekkelige.»

Cropsey konkluderer: «Evnen til å vinne er nøkkelen. Ved å bevæpne overflateskip med taktiske atomvåpen i tillegg til å angripe en nukleærmissilbestykket ubåt, og dermed redusere Russlands andreslagsevne, da undergraver USA Russlands evne til å utkjempe en atomkrig.»

Han erklærer deretter: «Det å sette russisk andreslagsevne i fare, det vil håndgripelig heve de militære innsatsene. Mr. Putin kunne ikke lenger slippe løs hans atomarsenal ustraffet. I stedet ville han måtte regne med muligheten for at NATO kan halshugge Kreml – ja, lide tap i prosessen, men likevel halshugge regimet.»

Stedfortrederkrigen i Ukraina framstår stadig mer åpent som en krig mellom Russland og NATO, og truer med å smitte over i en krig på hele det europeiske kontinentet. USA har arbeidet systematisk å ødelegge enhver utsikt til en fredelig løsning av krigen, og gjør i stedet alt de kan for å bære ved til bålet, for å oppflamme konflikten.

Målene som blir forfulgt stadig åpnere av USA i denne krigen involverer uunngåelig utvidelsen av konflikten. Det er ingenting igjen av fiksjonen om at USA og NATO ikke er i krig med Russland. I jakten på regimeskifte, oppstykkingen av Russland og plyndringen av landets enorme ressurser, risikerer amerikansk imperialisme atomkrig.