Sri Lankas president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering rettferdiggjør at politiet denne uka åpnet ild mot tusenvis av ubevæpnede mennesker som protesterer mot hevingen av drivstoffprisene. Politiangrepet som fant sted tirsdag i Rambukkana, rundt 95 kilometer nordøst for Colombo, drepte K.B. Chaminda Lakshan, og såret rundt to dusin andre.

Rambukkana-protestene brøyt ut på grunn av forsinkede bensinleveranser, og de kraftige nye prisøkningene på bensin og diesel, som ble kunngjort på mandag. Demonstranter blokkerte på tirsdag hovedveier og ei jernbanelinje. Politiet begynte på ettermiddagen å skyte tåregass mot de tusenvis av demonstrantene, og åpnet plutselig, uten forvarsel, ild med skarp ammunisjon.

Lakshan, en 40-år-gammel tobarnsfar fra Naranbedda, en landsby nær Rambukkana, ble skutt. Han døde [engelsk tekst] kort tid etter å ha blitt innlagt på sykehuset i Kegalle. Politiet innførte tirsdag kveld portforbud over hele området, som ble opphevet torsdag morgen.

Rambukkana-protesten var del av de pågående antiregjeringsdemonstrasjonene som involverer hundretusener av arbeidende mennesker og ungdom, som har feid over øya de to siste ukene. Kampene er en respons på stigende inflasjon, mangel på livsnødvendigheter, inkludert mat, medisiner og drivstoff, og lange daglige strømavbrudd.

Den srilankiske regjeringen forsøker å pålegge arbeiderklassen og de fattige på landsbygda og i byene byrden av den uforlignelige økonomiske krisen forårsaket av pandemien og av krigskrisen i Ukraina. De landsdekkende demonstrasjonene forlanger den umiddelbare fratredelsen av president Gotabhaya Rajapakse og hele hans regjering, med rundt 10 000 personer som er samlet i Colombos Galle Face Green, det viktigste protestsenteret.

Lakshans begravelse holdes i dag, midt under en enorm militærmobilisering innrettet på å intimidere befolkningen. Med anvendelse av han fullmakter under forordningen om offentlig sikkerhet – Public Security Ordinance – meldte president Rajapakse onsdag kveld at hæren, marinen og luftvåpenet skal bistå politiet med å «opprettholde orden» i Rambukkana og tilstøtende områder i distriktet Kegalle, fram til 23. april.

Rajapakse hevdet kynisk i en Twitter-melding onsdag kveld at han var «dypt berørt» av hendelsen i Rambukkana, mens han la til: «Jeg formaner alle borgere til å avstå fra vold når de protesterer.»

Som et ekko av denne meldingen erklærte statsminister Mahinda Rajapakse at han var «dypt bedrøvet etter tragedien i Rambukkana», og sa det ville bli «en streng, upartisk etterforskning». Han la til at politiet «alltid har tjent Sri Lanka med den største ære». I en tynt tilslørt trussel forlangte Rajapakse at demonstranter måtte «involvere seg i deres borgerrett, med tilsvarende ærbarhet».

Dette fulgte opp den skremmende, nasjonalt kringkastede talen i forrige uke der statsminister Rajapakse «påminnet» srilankere hvordan Colombo hadde knust protester mot regjeringen på 1980-tallet, og satte inn massive militærstyrker mot LTTE-separatistene, Liberation Tigers of Tamil Eelam, nord på øya under den ti-år-lange borgerkrigen.

Prasanna Ranatunga, Sri Lankas minister for offentlig sikkerhet, fordømte direkte Rambukkana-demonstrantene, og fortalte parlamentet at politiet først hadde åpnet ild som en «siste utvei». Han gjentok falske politipåstander om at agitatorer hadde forsøkt å sette fyr på en drivstofftankbil, som han hevdet kunne ha resultert i en større katastrofe.

Rajapakse-regjeringen har nedsatt flere komitéer for å undersøke hva som skjedde ved Rambukkana. Chandana Wickremaratne, generalinspektør for politiet (IGP), erklærte raskt at det ville bli en politietterforskning ledet av en topprepresentant for etaten. I går varslet han at Kriminalavdelingen skulle foreta en ny etterforskning.

Departementet for offentlig sikkerhet har også utnevnt et uavhengig granskingsråd, mens et annet skal holdes av Sri Lankas menneskerettighetskommisjon, et juridisk tannløst organ.

Som tidligere, disse granskingene vil bli et narrespill, innrettet på å bagatellisere og dekke over politiets brutalitet. Dersom de ikke klarer å tildekke sannheten vil disse granskingene prøve å hente fram en syndebukk eller to.

Falske påstander om voldelige demonstrasjoner, eller demonstranter som blokkerte transporten blir brukt av regjeringen for å berettige sin mobilisering av militæret.

General Shavendra Silva, sjef for forsvarsstaben og hærkommandør, har utstedt en uttalelse som erklærer at hæren og andre militære styrker siden 20. april har vært utplassert for å «bistå til ubehindret passasje av transportbevegelser», etter en anmodning fra politiets generalinspektør. Forsvaret besørger for tiden «beskyttelse» for drivstofftankbiler.

Silva sa militæret «til dags dato ikke har forårsaket noen forhindring» av protester mot regjeringen. Han la imidlertid feilaktig til: «Noen få elementer som har dukket opp på disse stedene ble de siste dagene sett engasjere seg spesielt i blokkeringen av veitrafikk, som har forårsaket ulemper for allmennheten, og for transporten av forsyninger med drivstoff og nødvendigheter, til forskjellige områder på tvers av øya.»

Wickremaratne hevdet i en medieuttalelse at politiet måtte bruke «makt på minimalt nivå» for å stoppe ei gruppe som forsøkte å sette fyr på en tankbil med 30 000 liter bensin, under Rambukkana-protesten, for å forhindre større skader.

Tallrike øyenvitner i Rambukkana har avvist Wickremaratnes påstander om at demonstranter hadde forsøkt å sette fyr på tankbilen, og at «makt på minimalt nivå» ble satt inn. Politifunksjonæren har ikke forklart hvordan bruk av skarp ammunisjon utgjør «makt på minimalt nivå». Det kommer nå fram rapporter om det brutale politiangrepet mot ubevæpnede mennesker.

Dr. Shenal Fernando, sekretær for forbundet for offentlig ansatte helsetjenestearbeidere, Government Medical Officers Association, fortalte media at fagorganisasjonens medlemmer hadde avslørt at 15 personer hadde blitt innlagt på Kegalle-sykehusets kirurgiske avdelinger med skuddskader forårsaket av skarp ammunisjon. Tre personer var til behandling på sykehusets intensivavdeling (ICU), med én pasient fortsatt i en kritisk tilstand.

ICU-pasientene inkluderte en 37-år-gammel mann med skader i bukhulen, en 40-år-gammel mann med bryst- og bukhuleskuddsår, og en 18-år-gammel gutt med bukhuleskader.

En lege på sykehuset i Kegalle fortalte World Socialist Web Site at alle de skadde pasientene hadde blitt skutt bakfra, over knærne og mens de løp. Lakshan ble innlagt i en hjerte- og lungeredningstilstand, det vil si han var døende. Lakshan hadde jobbet som kokk, og tjente ekstra inntekter med leveranser av fôr for tamme elefanter.

Et øyenvitne til tirsdagens Rambukkana-protest sa at bilførere hadde samlet seg ved drivstoffdistribusjonssenteret mandag kveld fordi lederen der hadde fortalt dem at en tankbil skulle ankomme ved midnatt, og at drivstoffet skulle bli utlevert fra neste morgen.

«Det sto rundt 500 biler parkert langs begge sider av veien utenfor bensinstasjonen,» sa øyenvitnet. Han sa de tilstedeværende begynte å protestere da tankbilen ikke dukket opp, og neste morgen blokkerte de hovedveien Kegalle-Rambukkana, og deretter jernbanelinja.

«En tankbil ankom bensinstasjonen rundt kl. 10:00 på tirsdag, men folk fant ut at det ikke var nok drivstoff. De fortsatte å protestere, men protesten var ikke voldelig. På ettermiddagen begynte politiet å skyte tåregass, før de så begynte å skyte med skarpt,» sa han.

Et annet øyenvitne fortalte et nyhetsreportasjeteam fra Colombo at politiets talsmenn løy. Folk var «ikke engang bevæpnet med et barberblad, enn si at de angrep tankbilen,» sa han. Politiet angrep ubevæpnede uskyldige demonstranter, som tidligere til-og-med hadde tilbudt dem lunsj,» la han til.

«Dag for dag terroriserer regjeringen befolkningen,» sa han. «De skylder på uskyldige mennesker som har stått engstelige i kø i flere dager, for å kjøpe bensin eller diesel.»

Politiets voldelige angrep i Rambukkana, en beslutning tatt av Rajapakse-regjeringen på høyeste nivå, er en klar indikasjon på at det forberedes bredere statsrepresjon som er langt mer voldelig.

For å forsvare sine grunnleggende demokratiske og sosiale rettigheter, inkludert retten til å protestere, trenger arbeiderklassen sine egne demokratiske organisasjoner. Dette er grunnen til at SEP oppfordrer til dannelsen av aksjonskomitéer på hver eneste arbeidsplass, på fabrikkene og i alle arbeiderklasseforsteder, demokratisk valgte og uavhengige av hvert eneste av kapitalistpartiene.