Nå i helgen samlet titusenvis av mennesker seg fra hele Sri Lanka til store demonstrasjoner ved Galle Face Green, nær Colombo-havn, og krevde fjerningen av president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering. Regjeringen blir fordømt for skyhøye priser, mangel på drivstoff og andre nødvendigheter, og timevis med daglige strømavbrudd.

Galle Face Green-protestene, de største enkeltdemonstrasjonene de to siste ukene, ble i stor grad organisert via sosialmedier under emneknaggen #GoHomeGota2022.

Arbeidere, ungdom, studenter, fagprofesjonelle og husmødre, alle ble forent under protesten på tvers av singalesiske, tamilske og muslimske lokal- og trossamfunn, der de sang ut: «Vi trenger en ansvarlig regjering», «Gi oss våre stjålne penger tilbake», «Arrester de korrupte politikerne», «Våre barn trenger en bedre fremtid» og «Nok er nok».

Lørdag kveld hadde rundt 20 000 demonstranter samlet seg langs anslagsvis to kilometer, på begge sider av veien som går ved siden av Galle Face Green. I et desperat og mislykket forsøk på å blokkere for demonstrasjonen, kunngjorde regjeringen fredag et forbud mot offentlig bruk av Galle Face Green.

Noen demonstranter arrangerte marsjer på veien mens andre framførte gateteater og protestsanger. Politiet og militæret, med vannkanoner og tåregass i beredskap, ble satt inn for å forhindre demonstranter fra å komme inn på det nærliggende området til presidentsekretariatet.

Protesten fortsatte utover natta. med flere grupper som ble med videre helt til søndag morgen. Ulike organisasjoner og enkeltpersoner sørget for mat og drikke gjennom natta fra lørdag kveld og til søndag morgen, mens bilister som passerte tutret til støtte.

Medlemmer fra Socialist Equality Party (SEP) og International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) intervenserte som det eneste politiske partiet, med sine egne slagord, som inkluderte: «Få ned Rajapakse-regjeringen!», «Avskaff det utøvende presidentskapet!», «Nei til Innstramminger og Sult!», «Dann Aksjonskomitéer!», «Avvis en midlertidig regjering!» og «Avvis utenlandsgjelden!».

SEP-aktivister distribuerte hundrevis av kopier av uttalelsen som skisserer partiets handlingsprogram, og vant entusiastiske responser fra demonstranter, og mange deltok i lange diskusjoner om partiets perspektiv.

Ei ung kvinne som bar en plakat som oppfordret til avskaffelse av det utøvende presidentskapet, henvendte seg til SEP-kampanjen. Hun bestemte seg for å stå sammen med SEP-gruppa etter at hun så kravene. Avskaffelse av det utøvende presidentskapet, sa hun, var svært avgjørende i den nåværende kampen.

Sisira Chandra, en pensjonert bankansatt fra Ratnapura, rundt 140 km fra Colombo, sa: «Jeg bestemte meg for å reise hit fordi jeg ikke tåler vanskelighetene mine lenger. Rajapakse og hans regjering må vekk, men jeg tenkte på hvilken regjering som skulle komme til makten etter det. Selv om ei egen gruppe kommer til makten i parlamentet, det samme vil bare skje igjen. Selv om det etableres en midlertidig regjering, presidenten har fortsatt makt til å utnevne og avsette ministre.»

SEP-medlemmer påpekte at presidenten også kan innføre portforbud og pålegge viktige tjenesteordrer og vil kunne bruke den drakoniske loven om forebygging av terrorisme – Prevention of Terrorism Act. De advarte for at Rajapakse så an tiden, og seinere kunne forsøke å undertrykke massebevegelsen ved å bruke disse fullmaktene.

Chandra svarte: «SEPs krav om å avskaffe det utøvende presidentskapet er veldig relevant akkurat nå. Landet står overfor mye motgang, ikke fordi de [regjeringen] fikk lån for folk. Jeg forstår at det største lånet ble brukt til krigen mot LTTE, og enda en stor sum for å skape infrastruktur for internasjonale kapitalinvestorer. Vi skal ikke måtte bære andres synder. SEPs krav om at alle utenlandslån må avvises er helt korrekt.»

Bishan Esith, en ung arbeider fra et privat selskap i Colombo, sa: «Vår lønn er ikke nok til å leve av, i denne situasjonen hvor prisene stiger så raskt. Det grunnleggende problemet er mangelen på essensielle varer, men ingen av disse «Gota Go Home»-protestene har et eneste slagord om hvordan disse problemene skal løses.

«Selv om Rajapakse blir sendt hjem, spørsmålet mitt er hva som skal skje etter det. I valget i 2015 styrtet folket den forrige Mahinda Rajapakse-regjeringen, og banet vei for en ny kapitalistregjering. Først trodde jeg at å sende gode ledere til parlamentet ville løse våre problemer, men jeg har ingen tro på det nå lenger.»

«Som dere sier, disse regjeringene er kapitalistregjeringer. Jeg er helt enig i deres syn på at uansett hvilken kapitalistregjering som kommer, de vil føre politikk som beskytter kapitalistenes profitter.»

Under diskusjonen forklarte SEP-aktivister at krisen ikke bare er resultat av svindel og korrupsjon, som hevdet av partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), men av selve profittsystemet.

Esith var enig, og la til: «Kapitalisten jobber ikke på fabrikken, men tjener på arbeidernes arbeid. Det er veldig logisk å ta produksjonsmidlene over i arbeiderklassens hender, de virkelige produsentene.»

«Selv om mange har hevdet at en systemendring er nødvendig, lærte jeg av denne diskusjonen at en reell systemendring er avskaffelsen av det kapitalistiske profittsystemet. Jeg vil gjerne være med dere i denne kampen.»

Esith sa at han var interessert i SEPs kamp for aksjonskomitéer for å forberede arbeiderklassen på å styrte kapitaliststyret.

«Avgrensningen mellom SEPs kampanje og ‘Gota Go Home’-kampanjen er gjort veldig tydelig av deres slagord,» sa han, og bestemte seg for å delta i SEP-kontingenten under protesten.

Suresh Silva, en privatlærer i engelsk, sa: «Jeg kom til denne protesten for å hjelpe med å fjerne Gotabhaya Rajapakse. Jeg mente det var tingen å skulle gjøre først. Etter diskusjonen min med dere innser jeg at det å fjerne Rajapakse og danne en regjering som skal løse våre problemer, det må bli uatskillelig inkludert i en prosess.»

«Jeg mener denne krisen ble forårsaket av at Rajapaksene og deres kumpaner misbrukte offentlige midler. Men nå er jeg enig i det dere forklarer – at problemene vi står overfor er resultat av krisen i det kapitalistiske verdenssystemet.»

Silva sa han visste noe om globaliseringen av produksjonen, og ikke trodde dagens problemer kunne løses innenfor nasjonale grenser. «Vi må slåss mot den globale kapitalen, så jeg aksepterer at kampen vår må formes som en internasjonal bevegelse,» sa han.

Malinga, en andreårsstudent ved Universitetet i Kelaniya, spurte hvorfor SEP var involvert i protestene, siden ingen politiske partier var invitert.

SEP-forkjempere forklarte at SEP ikke var som de parlamentariske kapitalistpartiene som har prøvd å utnytte protestene til deres egne politiske formål. SEP tilbyr et perspektiv for arbeiderklassen til å slåss for sine egne klasseinteresser.

Malinga leste SEPs uttalelse, og sa deretter: «Tidligere identifiserte jeg politiske partier som dem som forsøker å villede massene til deres egen fordel. Nå innser jeg at det er en stor forskjell, når jeg leser SEPs program. Jeg mener kravene i denne uttalelsen er relevante for vår kamp.»

Han konkluderte: «Et politisk parti som genuint representerer folkets interesser, det er nødvendig.»