Denne uka reiser USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Frankrikes president Emmanuel Macron til Brussel i Belgia for å delta i et NATO-toppmøte. Toppmøtet er faktisk et krigsråd, som skal organisere en kraftig opptrapping av USA-NATO-konflikten med Russland.
NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte seg i forkant av toppmøtet, der han lovet å pålegge «Russland uforligelige kostnader». Han gjennomgikk troppene som allerede har blitt utplassert på Russlands grenser, og sa:
Det er nå hundretusenvis av Allierte tropper i høynet beredskap på tvers av Alliansen. Ett hundre tusen amerikanske soldater i Europa. Og 40 000 tropper under direkte NATO-kommando, de fleste i den østlige delen av alliansen. Alle støttet av vesentlig luft- og marinemakt. Inkludert fem hangarskip-angrepsgrupper i Det høye nord og i Middelhavet.
Der han vendte seg til resultatet av det kommende toppmøtet, kommenterte Stoltenberg: «Jeg forventer at ledere vil bli enige om å styrke NATOs holdning i alle domener. Med vesentlige økninger for våre styrker i den østlige delen av Alliansen. På land, i lufta og til havs.»
Stoltenberg truet deretter Kina. «Beijing har sluttet seg til Moskva ved å stille spørsmål om uavhengige nasjoners rett til å velge deres egen vei,» sa han. Stoltenbergs trusler mot Kina, som gjenspeiler Bidens uttalelser fra forrige uke, uttrykker den grunnleggende realiteten at Russlands invasjon har besørget påskuddet for USAs og NATOs forlengst utarbeidede planer for «stormaktskonflikt»: En stor verdenskrig for å returnere Russland og Kina til kolonial underkastelse.
Bemerkelsesverdig var at Stoltenbergs historiske referansepunkt ikke var den russiske invasjonen av Ukraina i forrige måned, men det fascist-ledede kuppet i 2014, som gjorde Ukraina til en stedfortreder [‘proxy’] for NATO. «Siden 2014 har [NATO-] Allierte trent Ukrainas væpnede styrker og betydelig styrket deres evner. De setter nå denne treningen ut i praksis, på frontlinjene, med stor tapperhet.»
Stoltenberg gjorde ingen forsøk på å skjule NATOs massive militæroppbygging av ukrainske styrker de åtte siste årene. Han sa at NATO har «levert antitanks- og luftvernsystemer, droner, drivstoff og ammunisjon. Samt finansiell støtte.»
Han fortsatte: «Jeg vil gjerne berømme de ukrainske væpnede styrkers mot og profesjonalitet. Jeg har møtt dem i Ukraina, og vi er alle klar over at sammenlignet med der de var tilbake i 2014, dette er en helt annen styrke enn for åtte år siden. De ukrainske væpnede styrker er i dag er mye større, mye bedre utstyrt, mye bedre trent, mye bedre kommandert. De har langt bedre logistikk enn de hadde tilbake i 2014.»
Hovedårsakene til de svimlende tapene russerne har blitt påført er at de kriger mot en hær som har blitt bevæpnet og trent av NATO. Som resultat, sa Stoltenberg, har den ukrainske hæren vært «i stand til å skyve tilbake og stå opp mot den langt større russiske invasjonen».
WSWS bemerket i sin uttalelse den 28. februar, «NATO går til krig mot Russland», at «krigers essensielle årsaker og interesser er innledningsvis ofte ikke åpenbare. De er skjult av et skred av propaganda. Men, før eller siden kommer imidlertid de virkelige og dypere anlagte drivkreftene, og konfliktens egentlige betydning, opp i dagen.»
Tre uker seinere er det klart at det som er involvert ikke bare er en krig i Ukraina, men en kampanje fra USA og NATO-imperialistmaktene for krig mot Russland, og en omfordeling av verden. Russlands desperate invasjon av Ukraina, provosert fram av imperialistmaktene selv, har besørget påskuddet.
Biden pekte i et møte med US Business Roundtable forut for toppmøtet, på de forlengst utarbeidede planene, som nå blir satt ut i livet.
«Dere vet, vi er ved et vendepunkt,» sa Biden. «Det finner sted hver tredje eller fjerde generasjon. Som en av de øverste militærfolkene sa til meg i et sikkert møte her om dagen, fra 1900 til 1946 døde 60 millioner mennesker.»
Han la til at «nå er en tid der ting endrer seg. … Det kommer til å bli en ny verdensorden der ute, og vi må lede den.»
Uttrykket «New World Order» [‘Ny verdensorden’] har en lang og blodig forhistorie.
Den 11. september 1990 holdt USAs president George H.W. Bush en tale med tittelen «På vei mot en ny verdensorden». Han erklærte: «Krisen i Persiabukta, så alvorlig som den er, tilbyr også en sjelden anledning til å forflytte seg i retning av en historisk periode.»
Som i den nåværende krisen i Ukraina manøvrerte USA for å få Irak til å invadere et naboland for å besørge et påskudd for krigsplaner som forlengst var utarbeidet. Gulfkrigen utløste et utbrudd av amerikansk militarisme som fortsatte gjennom krigene i Jugoslavia, «krigen mot terror» og invasjonen av Afghanistan og Irak, den amerikanske styrtingen av den libyske regjeringen, og den mange år lange destabiliseringskampanjen mot Syria.
Bidens «New World Order» innebærer overgangen fra 30 år med kriger og intervensjoner i Midtøsten og Sentral-Asia, som har drept mer enn 1 million mennesker, til en konflikt rettet mot Russland og Kina, som vekker spøkelset av en tredje verdenskrig ført med atomvåpen.
Overskriftene i kapitalistpressen avslører den hensynsløse krigsmanien som har skylt over styringsklassen, som har ført den velstående middelklassen med bak seg. New York Times skrek ut at «NATO planlegger å forsterke styrkene på østflanken». En annen artikkel i Times hevdet at «både Russland og USA har atomvåpen som er mye mindre destruktive – deres eksplosive kraft er bare brøkdeler av Hiroshima-bombas styrke, deres anvendelse er kanskje mindre skremmende og mer tenkelig.»
David C. Gompert, en tidligere fungerende direktør for nasjonal etterretning under Obama-administrasjonen, skrev i en artikkel i Wall Street Journal at USA «har mer overlevingsdyktige, nøyaktige og pålitelige offensive atomstyrker, som ytterligere kunne desimere Russlands strategiske avskrekking på bakken. De russiske missiler som måtte overleve slike avvæpnende angrep ville bli plukket vekk av amerikanske missilforsvarssystemer.»
Putin-regimet, konfrontert med fiaskoen for planen om en begrenset krig i Ukraina innrettet på å presse NATO til å forhandle om sine sikkerhetshensyn, prøver å unnslippe fella det ble lokket inn i ved å ty til kjernefysisk sabelrasling. Den tidligere russiske presidenten og Putin-allierte Dmitrij Medvedev sa onsdag at verden kan stå overfor en dystopisk krise som ender i en «stor nukleær eksplosjon».
Samspillet mellom NATOs hensynsløshet, underbygd av ei rekke kryssende innenlandske kriser, og Russlands desperasjon, har skapt en usedvanlig eksplosiv situasjon.
Denne farlige eskaleringen må det opponeres mot gjennom utviklingen av en massebevegelse mot krig, basert på den internasjonale arbeiderklassen.
Det er en voksende bevegelse av arbeidere over hele verden, mot sosial ulikhet og utbytting. Konsekvensene av pådriveren for krig besørger næring til protester og streiker over skyhøy inflasjon og massefattigdom.
Dette er kombinert med den pågående innvirkningen av Covid-19-pandemien, som har drept mer enn seks millioner mennesker over hele verden som resultat av styringsklassens kriminelle politikk, derav mer enn én million bare i USA.
Kampen mot imperialistkrig må smeltes sammen med disse kampene og utvikles som en bevisst og internasjonal politisk bevegelse for sosialisme. Dette betyr byggingen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og dens tilknyttede Socialist Equality Parties i hvert eneste land.