Del 1

Hva «endemisk» Covid-19 egentlig betyr: Masseinfeksjon og død for alltid

«[SARS-CoV-2]-viruset sirkulerer altfor intenst, med alt for mange fortsatt sårbare. For mange land forblir de neste ukene fortsatt kritiske for helsetjenestearbeidere og helsevesener. …Nå er ikke tiden for å gi opp og vifte med det hvite flagget. … Denne pandemien er ikke på langt nær over, og med den utrolige veksten av omikron globalt vil det med all sannsynlighet oppstå nye varianter.»

— Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør, Verdens helseorganisasjon (WHO)

Beskrivelsen av Covid-19-pandemiens framtid med ordet «endemisk» blir gjentatt av myndighetspersoner og den borgerlige pressen i håp om at befolkningen skal akseptere den «store løgna» at SARS-CoV-2 er et virus som kan leve fredelig blant mennesker, mer eller mindre for all tid.

I epidemiologi betyr det å si at en infeksjon er «endemisk» at den er hjemmehørende i, eller begrenset til en lokalisering eller en populasjon. I noen tilfeller er dette fordi sykdommen ikke går direkte fra person til person, men bare ved hjelp av en lokalisert vektor, for eksempel myggen som overfører malaria og gul feber. I andre tilfeller opprettholder infeksjonen en stabil tilstand, i stedet for å ekspandere til en pandemi, på grunn av begrenset overføringsevne – én person overfører den i gjennomsnitt bare til én annen, slik at infeksjonen verken dør ut eller vokser eksponentielt.

Rapporterte malaria-dødsfall per WHO-region, fra 1990 til 2017. Ratene av tilfeller er stabile over tid. [Kilde: WHO]

Men viruset som forårsaker Covid-19 er tilstede over hele verden, det er ikke lokalisert, og det er svært smittsomt fra person til person, og det fortsetter å mutere. Den avtagende befolkningsimmuniteten betyr også at SARS-COV-2-infeksjoner vil fortsette å true lokalsamfunn med gjentatte utbrudd. Det er ingen mulighet for at det blir endemisk i den vitenskapelige betydningen av ordet.

Kampanjen for å erklære Covid som «endemisk» er derfor snarere politisk enn vitenskapelig. Dens formål er å venne verdensbefolkningen til masseinfeksjon og død, uten ende. Den vil bli lagt til lista over alltid tilstedeværende sykdommer, selv om verden har midlene til å kunne eliminere den.

Det å erklære pandemien over og SARS-CoV-2 endemisk som et anliggende for politisk orientering er et prematurt og risikofyllt forslag. Men når slike som dr. Monica Gandhi erklærer Covid-19 endemisk, som er lege for infeksjonssykdommer og en forsker ved University of California i San Francisco (UCSF), og har oppfordret til avviklingen av massetesting og rapportering, får begrepet enda farligere implikasjoner.

I et nylig intervju sa hun til The Hill: «Jeg tror vi har rundet hjørnet.» Hun forklarte at når omikronbølga passeres «da kan landet gå inn i en mer ‘endemisk’ fase av viruset, der det fortsetter å eksistere, men ikke lenger utgjør en krise som påvirker hverdagslivet, og utbredt bruk av munnbind og testing blant allmennheten ikke lenger er nødvendig».

Fire UCSF-leger – dr. Jeanne Noble, direktør for Covid-19-responsen for UCSF Parnassus Emergency Department; dr. Jennifer Nguyen, en barnelege for UCSF Benioff Children’s Hospital Oakland; dr. Vinay Prasad, førsteamanuensis i epidemiologi og biostatistikk ved UCSF; og dr. Jarrett Moyer, en spesialist i generell kirurgi i San Francisco – sendte fredag en online-underskriftsbegjæring til California-guvernør Gavin Newsom, til alle skoleinspektører og alle fylkenes folkehelseansvarlige i delstaten, med et forlangende at viruset måtte erklæres endemisk. De oppfordret til å endre retningslinjene, og hevdet at gjeldende pandemirestriksjoner forårsaker unødig skade, som skoleelevers mentale helse og velvære, uten noe belegg til støtte for disse uttalelsene.

Hele tiden fortsetter de globale infeksjonsratene å klatre, med 3,7 millioner infeksjoner rapportert hver dag og daglige dødstall som nærmer seg 10 000. Infeksjonsraten i USA fortsetter med mer enn 700 000 per dag, sykehusinnleggelser for Covid-19 er på høydenivåer under pandemien, og de daglige dødsfallene nærmer seg 3 000.

Begjæringen om en erklæring om «endemi» er en kalkulert manøver for å tvinge befolkningen til å droppe all motstand mot farene reist av SARS-CoV-2-patogenet.

Antakelsen at Covid-19 skulle bli endemisk er ikke ny. Til-og-med for et år siden, før vaksinene hadde blitt bredt distribuert, var ideen om endemi kunngjort selv av velkjente forskere. Nesten fra begynnelsen av, selv mens noen få land i Europa og Asia lyktes i å implementere en Null Covid-strategi, erklærte mange helseeksperter at eliminering og utrydding ikke var aktuelt.

Ifølge en rapport publisert i fjor i Nature, mente 89 prosent av de av mer enn 100 spurte immunologer, eksperter på infeksjonssykdommer og virologer, at SARS-CoV-2 med all sannsynlighet ville bli et endemisk virus, uten å forklare hva det ville bety for befolkningen.

Dr. Michael Osterholm, en epidemiolog ved University of Minnesota i Minneapolis, uttalte den gang: «Det å utrydde dette viruset fra verden er akkurat nå omtrent som å prøve å planlegge byggingen av en stein-til-stein-sti til månen. Det er urealistisk.»

Andre, som Christopher Dye fra Oxford University, mente at Covid-19 kunne elimineres i noen regioner gjennom en Zero Covid-politikk og ved at det ble oppnådd flokkimmunitet gjennom vaksinering: «Jeg antar at Covid vil bli eliminert fra noen land, men med en fortsatt risiko for gjeninnføring fra steder der vaksinedekningen og folkehelsetiltakene ikke har vært gode nok.»

I en dyster vurdering bemerket dr. Angela Rasmussen, en virolog fra Georgetown University, at «det er sannsynlig at viruset blir endemisk, men mønsteret det vil ta er vanskelig å forutsi.» Så visst, det å anslå den langsiktige sosiale innvirkningen viruset vil ha på befolkningen over flere tiår er komplekst. Basert på dagens forståelse kan det akselerere kroniske sykdommer, inkludert infeksjonens innvirkning på hjernens evne til å fungere skikkelig.

En nylig studie av dyremodeller, utført som et samarbeid under ledelse av forskere fra Yale University, viste at selv de som pådrar seg milde infeksjoner kan lide nevrologisk skade. Forfatterne av studien skrev: «Sett i sammenheng illustrerer funnene som presenteres her slående likheter mellom nevro-patofysiologi etter kreftterapi og dem etter SARS-CoV-2-infeksjon, og belyser cellulære mangler som kan bidra til vedvarende nevrologiske symptomer selv etter mild SARS-CoV-2-infeksjon.»

Et eksempel er tilfellet Rainey DeGroot, ei 10-år-gammel jente som utviklet Long Covid og dysautonomi etter hennes kamp med infeksjonen. Den nevrologiske sykdommen forårsaket svikt i det autonome nervesystemet som kontrollerer grunnleggende prosesser som fordøyelse, pust og hjerteslagene. Hun bruker nå en ernæringssonde.

Dr. Akiko Iwasaki, en av studiens hovedforfattere, og en immunolog ved Yale University School of Medicine, forklarte: «Og det vi fant er at selv med en veldig mild infeksjon, der vi egentlig ikke kan måle noen sykdomsfenotype hos disse musene, der så vi fortsatt betydelig skade i cellene i hjernen. Dette betyr at selv mild luftveisinfeksjon kan føre til nevrologiske symptomer; det er basert på skaden vi ser.»

Hun la til at selv om vaksiner eller en tidligere infeksjon kunne forhindre at disse langsiktige konsekvensene oppstår etter infeksjon, er det likevel ingen garanti. Mye er fortsatt ukjent om virusets karakter og dets innvirkning på immunsystemet og kroppen som helhet, for eksempel om Covid-19-infeksjoner bidrar til å framskynde utviklingen av kroniske sykdommer.

En nylig rapport i Financial Times fant at siden sist sommer har antallet overskytende dødsfall som ikke er relaterte til Covid-19 «vært høyere enn det ukentlige gjennomsnittet for de fem årene som førte opp til pandemien». Disse var relaterte til hjerte- og karsykdommer og hjerneslag, som var opp 30 prosent fra pre-pandemi-nivåene.

** image 2; caption: Figur 2 – Ukentlig overtallige dødsfall i Storbritannia, ikke lenger bare forklart av Covid. [Kilde: FT]

Folkehelsemyndigheter som uttalte seg om funnene spekulerte på om folk velger ikke å oppsøke helsetjenester på grunn av frykt, eller at de venter for lenge på grunn av køene og mangelen av adekvat bemanning. Andre hevder det kan skyldes befolkningens økende alder sammenlignet med tidligere års data. Men som Sarah Scobie, visedirektør for forskning ved tankesmia Nuffield Trust, sa til FT, var det ingen «harde bevis» for forsinkelser i omsorgen.

J. Scott Davison, administrerende direktør for forsikringsselskapet OneAmerica, talte på en helsekonferanse organisert av Indiana Chamber of Commerce, der han forklarte at hans selskap hadde sett de høyeste dødsratene noensinne, siden han begynte i bransjen. Han bemerket at det var en alarmerende økning av dødsfall blant befolkningen i arbeidsfør alder. «Dødsratene er opp 40 prosent i forhold til hva de var før pandemien.» Han la til at en én-gang-på-200-år-katastrofe kunne forventes å forårsake en 10 prosent økning over pre-pandemi-nivået for dødstall. Selv om Covid-19-dødstallene i USA passerte 850 000 ved årsskiftet, er tallet på overskytende dødsfall et sted mellom 940 000 og 1,2 millioner.

** image 3; caption: Figur 3 – USAs estimerte kumulative overtallige dødsfall. [Kilde: Our World in Data]

På en per capita-basis er USA innen en arms rekkevidde av, og nærmer seg raskt omfanget av død forårsaket av 1918-influensaviruset, også kjent som Spanskesyken. Forskjellen nå er at dette finner sted til tross for at vi forstår hvordan vi kan få stoppet viruset, og at vi har livreddende vaksiner og behandlinger tilgjengelig for å kunne dempe innvirkningen av infeksjoner. Dette betyr at det nivået av død vi nå ser er tilsiktet.

Micah Pollak, assisterende professor i økonomi ved Indiana University Northwest, sa angående innvirkningen av Covid-19 på befolkningen: «Vi vet virkelig ikke hvordan den lange halen av denne tingen ser ut. Jo lenger du kommer ut [fra infeksjon], jo lengre tid har du til potensielt å utvikle en type komplikasjon. Det er bare så mye bevis på disse langsiktige innvikningene av Covid at jeg naturlig nok antok at folk innså at vi med all sannsynlighet kommer til å se mye død lengre fram – ikke nødvendigvis kort tid etter infeksjonen, men indirekte som resultat av infeksjon, i tillegg til ikke bare dødsfall, men også av funksjonshemminger.»

Ett år seinere, til tross for introduksjonen av Covid-19-vaksiner og behandlinger for symptomatisk Covid-19, har ikke gytingen av stadig nye og mer overførbare og immununnvikende varianter som omikron og de vedvarende dødsfallene til ytterligere millioner kunnet påvirket styringselitene til å revurdere deres tilnærming. Tvert imot, de har forskanset seg på deres bestrebelser for å forsikre at omikronvarianten infiserer alle mennesker på planeten, og driver verden inn i en tvungen endemisk tilstand, og en «retur til normalitet» (dvs. de normale operasjonene med kapitalistisk utbytting og profittutvinning).

En lederartikkel i Nature fra 10. januar 2022, en oppdatering om emnet endemisk Covid-19, hadde headingen «Covid er kommet for å bli: Land må bestemme seg for hvordan de skal tilpasse seg». Redaksjonen skriver: «For dem som håpet at 2021 skulle bli året som satte pandemien i fortiden, var det en hard påminnelse om at den fortsatt er tilstede. I stedet for å legge planer om å gå tilbake til det «normale» livet vi kjente før pandemien, er 2022 året verden må innse at SARS-CoV-2 er kommet for å bli.»

En nylig uttalelse fra Pfizers administrerende direktør Albert Bourla er typisk for denne tankegangen. Der han snakket med den franske avisa Le Figaro, forutså han: «Vi vil snart kunne gjenoppta et normalt liv. Vi er godt posisjonert for å komme dit til våren, takket være alle redskapene vi har til rådighet: Tester, svært effektive vaksiner, og de første behandlingene som kan inntas hjemme.» Den siste delen av uttalelsen handler om Paxlovid, Pfizers FDA-godkjente antivirale medikamentelle behandling mot Covid-19-infeksjon, som også ser ut til å være effektiv mot omikron. Covid for alltid vil sikre at det gigantiske legemiddelselskapet forblir i en posisjon for berikelse av viruset i all evighet.

En nylig kommentar dukket opp i The Lancet av dr. Christopher Murray, direktør for helsedataanalyseetaten Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), som har utført modellering og prognoser som har blitt fulgt nøye av Det hvite hus og de vesentlige mediene. Etter å ha forklart at omikron har forårsaket i overkant av 125 millioner infeksjoner per dag, og at 50 prosent av verden vil ha blitt infisert med Omicron innen utgangen av mars 2022, prøvde han å betrygge leserne om at «Covid-19 vil bli nok en tilbakevendende sykdom som helsevesener og samfunn vil måtte klare å hanskes med.»

Dr. Maria Van Kerkhove, tekniske leder for Covid-19 for Verdens helseorganisasjonen (WHO), har motbevist slike oppfatninger, og har erklært: «Vi hører mange som antyder at omikron er den siste varianten, at det er over etter denne. Men det er ikke tilfelle, fordi dette viruset sirkulerer på et veldig intenst nivå rundt om i verden.»

Dr. Bruce Aylward, en offisiell seniorrepresentant for WHO, la til: «Vi forstår ikke helt konsekvensene av å la denne tingen løpe fritt. Det meste av det vi har sett så langt i områder med ukontrollert overføring har vært at vi betalte en pris for variantene som oppstår, og for nye usikkerheter vi må hanskes med der vi går framover.»

Faktisk, omikron-undervarianten BA.2 har 80 til 90 muteringer til sammenligning med omikron BA.1 som har 60 muteringer. Professor Yaneer Bar-Yam, en fysiker spesialisert på kompleks systemer og leder av World Health Network, som tar til orde for en global eliminering av Covid-19, bemerket: «[De er] ikke samme saken. [BA.2] er omtrent like forskjellig som da delta startet fra den opprinnelige varianten.» Han la til at muteringene i omikron forekommer raskere enn de tidligere avgreiningene. For tiden vokser de registrerte antall av BA.2 raskt i Storbritannia, Sverige, Danmark og Norge.

Fortsettelse følger

Loading