Stella Moris er Julian Assanges forlovede. De har to barn sammen. Hun uttalte seg utenfor High Court i London etter at to seniordommere besluttet til fordel for WikiLeaks-utgiverens utlevering til USA, og kom med følgende lidenskapelige uttalelse.

Jeg vil understreke at High Court godtok alle de medisinske bevisene og distriksdommerens konklusjoner om at dersom Julian blir utlevert og plassert under ekstreme betingelser med isolering, da vil det drive ham til å ta hans eget liv. Den utleveringen er undertrykkende.

Likevel besluttet High Court ved denne anledningen mot Julian, på grunnlag av politiske forsikringer – ikke-forsikringer – som USA har gitt den britiske regjeringen. Jeg sier ikke-forsikringer. Amnesty International sier ikke-forsikringer. Amnesty International har analysert disse forsikringene og har sagt at de er inherent upålitelige. De innlemmer i selve deres ordlyd muligheten for å bryte disse forsikringene.

I dag, det er nesten et år siden jeg sto utenfor domstolen, med vår seier for blokkeringen mot utlevering. Det siste året, de siste to-og-et-halvt årene, har Julian forblitt i fengselet Belmarsh Prison, og han har faktisk i en eller annen form vært varetektsfengslet siden den syvende desember 2010. Hvor lenge skal dette fortsette?

I dag er Den internasjonale menneskerettighetsdagen. For en skam, så kynisk å servere denne rettsavgjørelsen på denne dagen. Det å ha en av de fremste, den fremste utgiveren, journalisten de siste 50 årene, i et britisk fengsel anklaget for å ha publisert sannheten om krigsforbrytelser, om CIA-drapsteam. Og faktisk, hver gang vi har en høring, får vi mer å vite om denne sakens krenkende karakter, denne sakens kriminelle karakter.

Julian avslørte forbrytelsene til CIA-torturister, CIA-mordere, og nå vet vi at disse CIA-morderne også planla å drepe ham.

Hvordan kan denne domstolen, hvordan kan disse domstolene, godkjenne en utleveringsbegjæring under disse betingelsene? Hvordan kan de godta en utlevering til det landet som planla å drepe Julian, som planla å drepe en utgiver, på grunn av det han publiserte? Dette går til de faktiske fundamentene av pressefrihet og demokrati.

Vi skal slåss. Enhver generasjon har en episk kamp å slåss, og denne er vår, fordi Julian representerer fundamentene av hva det vil si å leve i et fritt samfunn. Om hva det vil si å ha pressefrihet. Om hva det betyr for journalister å gjøre deres jobb uten å være redde for å skulle tilbringe resten av deres liv i fengsel.

Storbritannia fengsler journalister. De fengsler Julian på vegne av en fremmed makt, som går til en fornærmende, hevngjerrig rettsforfølgelse av en journalist. Og dette er hva det handler om. Jeg oppfordrer alle til å komme sammen, og til å slåss for Julian. Julian representerer alt av våre friheter og alle våre rettigheter.