Storbritannias High Court har besluttet at USAs regjering kan få utlevert WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange for å stå overfor livsvarig fengsling i USA, i henhold til Spionasjeloven [Espionage Act].

Amerikanske myndigheter førte med hell en utfordring for Storbritannias High Court mot rettskjennelsen i januar besluttet av daværende distriktsdommer Vanessa Baraitser, at Assange ikke skulle sendes til USA på grunn av hans høye risiko for selvmord.

Lord Burnett, som satt på dommerbenken sammen med Lord Justice Holroyde, gjorde deres plikt overfor amerikansk og britisk imperialisme, og erklærte fredag at det ikke var noen risiko for selvmord, da USA hadde gitt «forsikringer» om at Assange ikke ville bli holdt under svært undertrykkende fengselsbetingelser.

Assange skal kunne sendes til landet der regjeringen og dens sikkerhetstjenester har planlagt å myrde ham. Under en to-dager-lang ankeforhandling i oktober hørte High Court bevis fra Assanges forsvarsteam om CIA-komplott for å forgifte, kidnappe og skyte Assange i London.

Amerikanske diplomatiske forsikringer, referert av dommerne i deres kjennelse i dag, er en kynisk svindel. Selve deres ordlyd ga påminnelse om at såframt Assange på et eller annet tidspunkt i framtiden skulle foreta seg noe som berettiger isolering i et maksimalsikkerhetsanlegg, da vil alle forsikringer være avslått.

Det amerikanske justisdepartementet, Pentagon og CIA er fast bestemt på at Assange skal råtne i fengsel, for å ha avslørt deres forbrytelser. Assange står overfor 18 tiltalepunkter for i 2010 å ha publisert tusenvis av graderte filer og diplomatiske kabler, som avslører krigsforbrytelser begått i Irak og Afghanistan, som var ansvarlige for titusenvis av menneskers død. Anklagene mot Assange har ei strafferamme på opptil 175 års fengsel.

Under oktobers ankeforhandling uttalte James Lewis QC, som uttalte seg på vegne av gangsterne i Det hvite hus og Pentagon, at «bindende» diplomatiske forsikringer fra USA var en «høytidelig sak» og «blir ikke utdelt som smarties [‘Non-stopp-drops’]».

Fire forsikringer oversendt i et diplomatisk notat, datert 5. februar 2021, hevdet at Assange ikke ville bli underlagt spesielle administrative tiltak (SAMs) eller bli internert i fengselet ADX Florence Supermax, at mens han var i USAs varetekt ville han få «relevant klinisk og psykologisk behandling», og at USA ville samtykke til at Assange kunne overføres til Australia for å sone enhver fengselsdom han måtte bli idømt.

Mot alt av medisinsk bevismateriale insisterte USA også på at Assanges psykiske lidelser «ikke en gang kommer i nærheten av» å være alvorlige nok til å utelukke en utlevering.

Til denne pakka av løgner forkynte Burnett like høytidelig: «Den risikoen [for selvmord] er etter vår vurdering utelukket av forsikringene som tilbys. Det følger at vi er overbevist om at, dersom forsikringene hadde vært framlagt for dommeren [Baraitser], da ville hun ha svart annerledes på det angjeldende spørsmålet.»

Assanges advokater beskrev helt nøyaktig de amerikanske forsikringene som «meningsløse» og «vage», og forklarte at de ikke fjernet risikoen for «betingelser for administrativ isolering». Hans advokater insisterte på at Baraitser hadde handlet i samsvar med medisinske eksperters bevismateriale, angående Assanges mentale tilstand da hun besluttet at de «spesielle administrative tiltakene» som Assange med all sannsynlighet ville bli holdt under, ville ha en seriøst negativ innvirkning på hans mentale helse.

Assanges juridiske team presenterte under den to-dager-lange ankeforhandlingen bevis på «ekstreme tiltak for overvåkning» mot deres klient, der han var tvunget til å søke tilflukt i den ecuadorianske ambassaden, og understreket «nylige avsløringer om CIA-planer fra samme tidsperiode for seriøst å skade Julian Assange». Men dette falt på døve ører, da det ble avsagt en forhåndsbestemt dom, beskrevet av Assanges forlovede Stella Moris som et «seriøst tilfelle av feilaktig rettsbeslutning».

De to seniordommerne beordret at saken skulle returneres til Westminster Magistrates’ Court, med den proforma-instruks at en distriktsdommer måtte oversende saken til Storbritannias innenriksminister Priti Patel, en ondsinnet høyreorientert, som skal avlevere hennes coup de grace mot Assanges hode.

Det er foreløpig uklart om Assanges sannsynlige anke til Storbrittanias Supreme Court vil bli godkjent, men det er mer enn tvilsomt.

Dette var det tiltenkte utfallet fra Baraitsers tidligere rettskjennelse, som i sin helhet opprettholdt USAs sak for utlevering, samtidig som beslutningen aksepterte en «reell» risiko for selvmord og blokkerte for utlevering, utelukkende på medisinsk grunnlag.

Holroyde smekket til-og-med Baraitser på fingrene for å ha varslet amerikanske myndigheter om hennes «betingede» beslutning, som dermed forhindret deres evne til å besørge de forsikringene som siden ble bsørget.

WSWS beskrev 27. oktober den amerikanske ankesaken som utfordret Baraitsers kjennelse, som «en juridisk vederstyggelighet i forfølgelsen av en avskyelig forbrytelse:

«Assange blir målrettet for hans og WikiLeaks’ avsløring av krigsforbrytelser, tortur og andre menneskerettighetsbrudd, masseovervåkning, kuppkonspirasjoner og statlig korrupsjon. Arkitektene bak disse forbrytelsene, USA og andre imperialistregjeringer, er fast bestemt på å få utvunnet en blodpris, enten gjennom Assanges livsvarig fengsling, og ødeleggelsen av hans fysiske og mentale helse, eller hans drap.»

Yahoo! News rapporterte i september, basert på samtaler med mer enn 30 kilder, at planer for Assanges kidnapping eller drap ble diskutert de «de høyeste nivåer» i CIA. Én tidligere embetsfunksjonær erkjente at Mike Pompeo, tidligere CIA-direktør og seinere utenriksminister, ledet diskusjonene. Pompeo sa seinere at han «ikke beklaget» å ha gjort det.

Gårsdagens dom er kulmineringen av et tiår langt forsøk på å få brakt Assange til taushet, som involverer amerikanske, britiske og australske myndigheter, assistert av Sverige og Ecuador.

Sverige hjalp til med å organisere en sting-operasjon i august 2010, og anvendte falske og fullstendig diskrediterte påstander om seksuelle overgrep, for å søke Assanges utlevering, hvorpå han ville blitt videresendt til USA. I april 2019 trakk Ecuador tilbake Assanges diplomatiske immunitet og tillot en britisk politipatrulje å pågripe og fengsle ham i maksimalsikkerhetsfengslet Belmarsh Prison, der han forblir til i dag.

Washington og London kunne hele tiden stole på aktivt samarbeid fra avisene Guardian og New York Times, og fra resten av verdens medier, som førte en kampanje for nedverdigelse og bakvaskelse som ble verre for hvert år som gikk. Til tross for deres forsinkede oppdagelse av de alvorlige implikasjonene for pressefriheten hans påtale og utlevering medførte, banet de vei for den.

Det samme gjelder for Labour Party og forskjellige sosialdemokratiske partiene over hele verden, medregnet slike «venstreorienterte» figurer som Jeremy Corbyn, som satte deres lojalitet til imperialismen og til høyrekreftene i deres eget parti over alle prinsipielle hensyn. Et mylder av pseudo-venstre-tendenser tilsluttet seg CIAs bestrebelser for å demonisere Assange, med anvendelse av forfalskede seksualbeskyldninger og kjønnspolitikk som unnskyldning for å støtte den imperialistiske kampanjen for å få tak på Assange.

Dagens skitne rettsbeslutning vil likevel bli ansett av millioner internasjonalt som en juridisk travesti og som en politisk motivert forbrytelse. Den vil skape grunnlag for å få mobilisert den eneste sosiale kraften som virkelig kan få løslatt Julian Assange, den internasjonale arbeiderklassen, som anser Assange som en helt, for hans kamp for å få brakt de imperialistiske krigshetserne til ansvar.