Sist lørdag protesterte et sted mellom 30 000 og 40 000 leger, sykepleiere, pleiepersonal, farmasøyter, fysioterapeuter, sykehusteknikere, ambulansearbeidere, og mange andre faggrupper, fra hele Polen, foran helsedepartementet og det polske parlamentet Sejm, i Warszawa, for høyere lønninger og bedre arbeidsbetingelser. Protestene, holdt under slagordet «Białe miasteczko 2.0» (Hvit By 2.0), fortsatte på søndag.
Demonstranter bar bannere med slagord som: «Ta dem [pengene] fra politikerne, og gi dem til helsetjenestearbeiderne!», «Pandemien av mangel på sykepleiere og jordmødre, som har pågått i mange år», «Velkommen til sykehuset, vi stenger snart», «Pasientene er ofre for systemet», «Systemet er ferdig», «Vi vil [kunne] besørge omsorg i Polen», «Vi dør 20 år tidligere enn andre polakker», og «Vi krever anstendige lønninger».
Demonstrantene holdt også et minutts stillhet for de mer enn 500 helsetjenestearbeiderne som har dødd av koronaviruset under pandemien. Ganske riktig rettet de skylden for de mange som har omkommet på de elendige arbeidsbetingelsene og mangelen på personlig verneutstyr.
De polske helsetjenestearbeiderne krever lønnsøkninger opp til standarden for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I mange tilfeller er dette det samme som å mangfoldiggjøre deres lønninger, fordi en stor andel av helsetjenestearbeiderne ofte tjener bare noen få tusen złoty i måneden. Sykepleiere tjener eksempelvis i gjennomsnitt 3 000 złoty netto måneden, rund $ 780 / NOK 6 690; ambulansepersonell og laboratoriediagnostikere tjener i gjennomsnitt enda mindre.
Kravene deres inkluderer også en økning av finansieringen av hele helsevesenet, opp fra det nåværende nivået på 6 til 8 prosent av bruttonasjonalproduktet; og en tilpasning av antallet ansatte i helsevesenet til gjennomsnittlig OECD-nivå, spesielt med tanke på at mange ansatte i det polske systemet er eldre; flere og bedre medisinske tjenester finansiert med statlige midler; og en kvalitativ økning av pasientpleien, både den medisinske, sykepleien og den terapeutiske omsorgen, så vel som tilgang til moderne former for laboratorie- og bildediagnostikk.
Protesten har fått stor støtte på sosiale medier. En tannlege la ut følgende melding på Twitter: «Alt for mange medisinske yrker er undervurderte. Det er på tide å få endret det! Når det gjelder tannleger må det bli slutt på at vi blir presset over i den private sektor. Tilstrekkelig tannpleie er nødvendig for ALLE, ikke bare de med fete lommebøker.» En pasient meldte også på Twitter at hun støttet protesten fordi «alle i helsevesenet fortjener anstendige lønninger og skikkelige arbeidsbetingelser.»
Mens masseprotestene i Polen stort sett har blitt forbigått i den internasjonale pressen, og spesielt i den tyske, med Berlin bare 250 kilometer unna, der mer enn 2 000 sykehusarbeidere fra Charité og Vivantes har streiket siden sist torsdag. Der konfronterer de problemer tilsvarende deres polske kolleger sine.
Protestene kommer midt under den nye bølga av pandemien, drevet av den svært smittsomme Delta-varianten og den fullstendige gjenåpningen av skoler og arbeidsplasser på tvers av hele Europa, og i USA. Tallene for infeksjonstilfeller stiger også dramatisk igjen i Polen. Det var 530 nye tilfeller på lørdag, og 476 på søndag; Antallet tilfeller har i det siste steget med 40 prosent hver uke. Så langt har bare litt over 50 prosent av befolkningen blitt fullvaksinert.
Polen, som hele Øst-Europa, har blitt spesielt hardt rammet av pandemien, hovedsakelig på grunn av de katastrofale konsekvensene av gjenopprettingen av kapitalismen. Selv om landets befolkning på litt i underkant av 40 millioner er halvparten av Tyskland’s, har Polen registrert nesten 3 millioner tilfeller av koronavirusinfeksjon, mot rundt 4 millioner i Tyskland. Gitt den massive mangelen på testing, er selv dette en klar undertelling av det faktiske antallet. Dødelighetsraten er 198,6 per 100 000 innbyggere, nesten like høy som i Storbritannia, og USA (som er rundt 201 per 100 000).
De elendige betingelsene i helsevesenet er en vesentlig årsak til den høye dødsraten. Det allerede massivt underbemannede og underbetalte medisinske personalet konfronteres med masseinfeksjoner, spesielt i arbeiderregioner som Schlesien. Samtidig er det hele byer som ikke har en eneste ventilator/respirator. Mens EU-gjennomsnittet er 10 sykepleiere per 100 000 innbyggere, har Polen bare 5. Bare i Romania og Bulgaria er gjennomsnittene verre. Ifølge tillitsvalgte som talte under demonstrasjonen på lørdag, burde faktisk 270 sykehus være stengt, på grunn av akutt mangel på personell.
Omfanget av protestene sier mye om den eksplosive stemningen blant helsetjenestearbeiderne. Ambulansepersonell har siden juni protestert mot deres elendige minstelønn på € 900 / NOK 9 128, blant andre ting med sykefraværsaksjoner. Anslagsvis halvparten av alt ambulansepersonell i landet deltok i protestene, som resultert i at antallet tilgjengelige ambulanser til tider falt med 25 prosent.
Regjeringsreformen vedtatt den 1. juli var det berømte siste halmstrået som brakk kamelens rygg. Reformen besørger massive lønnsnedskjæringer, og en utsettelse av den tidligere varslede økningen av de totale helseutgiftene opp til 7 prosent av bruttonasjonalproduktet. I Polen er helseutgifter sentralt kontrollerte og fordelt av staten gjennom finansinstitusjonen Det nasjonale helsefondet. Opprinnelig hevdet regjeringen å nå det angitte nivået på 8 prosent av BNP innen 2024, men den har nå utsatt fristen til 2027. Med de nåværende 5,4 prosentene er Polen et av de landene som står seg dåligst sammenlignet med andre industriland i OECD (med et gjennomsnitt på 9 prosent), så vel som innen EU (med 10 prosent).
PiS-regjeringen (ledet av det høyreorienterte Partiet for lov og justis) har inntatt en svært provoserende holdning overfor arbeiderne. Forhandlingene mellom fagforeningene og helseminister Adam Niedzielski brøyt sammen etter at helsedepartementet avviste kravene som «teatrale», og nektet å la statsminister Mateusz Morawiecki delta i samtalene.
I følge PiS-kalkyler betinget kravene økte utlegg på over 100 milliarder złoty (anslagsvis € 22 milliarder), nesten det dobbelte av det forrige helsebudsjettet på rundt 120 milliarder złoty. I stedet for bryskt å avfeie den loslitte gamle løgna at det «ikke er nok penger», krevde fagforeningskomitéens talsmenn mer presis informasjon om beregningsgrunnlaget, og forklarte at først når det ble framlagt ville det være grunnlag for samtaler.
De medisinske fagforeningenes paraplyorganisasjon Fagforeningsforumet (FZZ) advarte etter de mislykkede forhandlingene på fredag om en «eskalering av den sosiale konflikten, en utdypning av alvorlige personalproblemer, og til slutt et totalt sammenbrudd av hele systemet». I tråd med den nasjonale protestkomitéen oppfordrer FZZ nå til direkte samtaler med statsministeren, og til overføringen av forhandlingene til «Rada Dialogu Społecznego» (Det sosiale dialogrådet), et permanent korporatistisk organ som består av representanter for regjeringen, arbeidsgiverforbund og fagforeninger.
For å få kontrollert den voksende harmen blant arbeiderne dannet i begynnelsen av august seks fagforeninger, sammen med den overodnede medisinske foreningen, familielegenes forbund «Porozumienie Zielonogórskie» og fire andre medisinske yrkers fagforbund, en nasjonal protest- og streikekomité.
I møte med den økende militansen og harmen blant arbeidere finner den høyreorienterte PiS-regjeringen, som er dypt hatet av store deler av befolkningen og nylig falt til 26 prosent i oppslutning på meningsmålinger, sin viktigste støtte hos fagforeningene. Den nasjonale protest- og streikekomitéen har allerede gjort det klart at den ønsker å få avsluttet protestene så snart som mulig for å gå tilbake til forhandlingsbordet, til tross for PiS’ fortsatt provoserende holdning. På tirsdag meldte den spesialoppnevnte visehelseministeren hans ønske om et møte med protestkomitéen. Møtet ble imidlertid til slutt ikke realisert. Statsministeren nektet eksplisitt å møte komitéen.
De fleste av fagforeningene er nært allierte med opposisjonspartiet De liberale (PO), med representanter som på sosiale medier har posert med deres støtte for protestene. I virkeligheten er alle kapitalistpartiene i Polen ansvarlige for den nåværende katastrofale situasjonen i helsevesenet, som er det direkte resultatet av gjenopprettelsen av kapitalismen for 30 år siden og deretter tiår med nedskjæringer. Uansett de taktiske forskjellene mellom PO og PiS, begge taler de for det polske borgerskapets og den øvre middelklassens interesser, som frykter ingenting mer enn en bevegelse av arbeiderklassen i Polen, og på tvers av Europa.
Kampen for bedre vilkår for helsevesenet kan ikke føres innenfor rammeverket av fagforeningene og de etablerte borgerlige partiene. Arbeiderne trenger nye uavhengige organisasjoner for å knytte deres kamper sammen internasjonalt, for å hevde deres interesser mot borgerskapet. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale støtter opprettelsen av en internasjonal allianse av aksjonskomitéer, uavhengige av fagforeningene og under arbeidernes direkte kontroll. Arbeidere i Polen som ønsker å ta initiativ til å bygge slike komitéer, oppfordres til å kontakte oss i dag.