Tysklands føderale storkoalisjonsregjering presser på, før de føderale valgene 27. september, for militær gjenopprusting. Forbundsdagens budsjettkomité godkjente i den lovgivende forsamlingens siste sesjon, ved utgangen av juni, allokering av offentlige midler for 27 gjenopprustingsprosjekter til en samlet verdi på nesten € 20 milliarder [NOK 208,54 milliarder].

Prosjektene inkluderer vesentlige anskaffelser for marinen, luftvåpen og de landbaserte væpnede styrkene. Ifølge en offisiell rapport på forsvarsdepartementets nettside dekker investeringene «et bredt spekter av dimensjoner for krigføring på land, i lufta, til havs og i cyberspace.» Noen av de mest omfattende prosjektene er:

• Anskaffelsen av fem fly av type P-8A Poseidon. (Kostnad: € 1,43 milliarder / NOK 14,91 milliarder)

• Bygging og levering av to ubåter type 212 Common Design (U212CD). (Kostnad: € 2,79 milliarder / NOK 29,09 milliarder)

• Sluttføring av en kontrakt for produksjon og levering av langtrekkende styrte missiler type Naval Strike Missile Block 1A. (Kostnad: € 512,2 millioner / NOK 5,34 milliarder)

• Konstruksjon og bygging av tre flåteservicefartøy klasse 424 (FDB424). (Kostnad: € 2,1 milliarder / NOK 21,9 milliarder)

• Anskaffelser av stridsgevær og reflekterende visir-sikter, så vel som lasermoduler for hærens Sturmgewehr-system. (Kostnad: € 304,05 millioner / NOK 3,17 milliarder)

Nesten € 2 milliarder ble satt til side for moderniseringen av Puma-tanks. Målet er å utstyre de allerede eksisterende 150 Puma-tanksene med teknologi for at de blir operasjonelt beredte for NATO-spydspissen VJTF (Very High Readiness Joint Task Force; Fellesstridsgruppa for veldig høy beredskap). Med andre ord: Tanks-opprustingsprogrammet retter seg direkte mot Russland. VJTF ble etablert i 2014, og satt i beredskap innen rammeverket av NATOs Response Force (NRF) [Gjengjeldelsesstyrke], med det erklærte mål raskere å få utplassert tropper til NATOs øst-flanke.

Den største summen, € 4,4 milliarder [NOK 45,88 milliarder], ble gjort tilgjengelig for å presse på med utviklingen av gigantprosjektet Future Combat Air System (FCAS) [Framtidig luftstridssystem]. «I de neste fasene vil teknologiene påkrevd for utviklingen av et nytt jetfightersystem, innen områdene flytype, motorer, ubemannede komponenter, systemoperasjoner, sensorer, signaturreduksjon og simuleringsmiljø ... bringes til utviklingsstadiet,» skrev forsvarsdepartementet.

FCAS er Europas største våpenutviklingsprosjekt. Det er et integrert luftstridssystem, som knytter sammen med hverandre droner, jagerfly, fly for kommando-og-kontroll, og satellitter. Et annet element er utviklingen av et sjettegenerasjons-jagerfly. Det skal ha stealth-egenskaper, en mer kraftig motor, og potensielt cyberkrig-egenskaper og energivåpen.

Frankrikes forsvarsminister Florence Parly beskriver prosjektet som «et av de viktigste virkemidlene for Europas suverenitet i det 21. århundre». De europeiske nasjonene som deltar, Tyskland, Frankrike og Spania, mener prosjektet lover mer autonomi i strid, og bedre koordinering mellom andre luftenheter og bakkestyrker.

I tandem med FCAS er et tysk-franskt sentralt bakkestridssystem (NGCS) under utvikling, for å produsere en tanks. Budsjettkomiteen forlangte systemets raske implementering. En «retningslinje-beslutning» som den føderale regjeringen eksplisitt vedtok for formålet, fordret «den umiddelbare adopteringen av tiltak for å sikre en samtidig tidsramme for FCAs og NGCs, i overskuelig framtid.»

De estimerte kostnadene for disse prosjektene er gigantiske. Projeksjoner bare for tankssystemet utgjør € 100 milliarder / NOK 1 042,7 milliarder. Ifølge næringslivsavisa Handelsblatt vil kostnaden for FCAS nå «opptil € 500 milliarder [NOK 5 213,5 milliarder] ... innen 2050.»

Under betingelsene av koronaviruspandemien og den nåværende flomskatastrofen i Vest-Tyskland er finansieringen av disse prosjektene en enda mer avskyelig forbrytelse. Med summen på € 600 milliarder (NOK 6 256,2 milliarder), ville det være mulig å finansiere hele helsevesenets 2021-budsjett (€ 35 milliarder / NOK 364,94 milliarder) i 17 år. Og de € 20 milliarder nå godkjent for våpensystemer er 100 ganger mer enn den nødhjelpen den føderale regjeringen har godkjent for ofrene for flommene 21. juli.

Som i forrige århundre er den massive militære gjenopprustingen innrettet på forberedelser til krig. Bare dager før gjenopprustingsforslagene for multi-milliarder av euro ble vedtatt av budsjettkomitéen holdt Anegret Kramp-Karrenbauer (CDU; Kristelig-demokratene) hennes tredje utenrikspolitiske hovedtale siden hun ble forsvarsminister. I den truet hun de atomvåpenbestykkede stormaktene Russland og Kina, og annonserte en økning av Tysklands forsvarsbudsjett.

«Neste år, 2022, vil vi være over € 50 milliarder [NOK 521,35 milliarder] for første gang,» sa hun. «For mange mennesker,» er dette «i henhold til deres verdier en ‘obskøn’ mengde penger. Men det er en misforståelse, av mange gode grunner,» tilføyde hun kynisk. «I nesten et kvart-århundre ... har forsvarsbudsjettet vært anvendt som et steinbrudd for det føderale budsjettet.» Målt mot dette, «er budsjettet relativt lite».

I virkeligheten er forsvarsbudsjettet det nest største segmentet i det føderale budsjettet, og det har steget kontinuerlig siden 2014. I løpet av de fire siste årene har det steget med mer enn € 10 milliarder under Sosialdemokratenes finansminister, og nå kanslerkandidat Olaf Scholz. Ikke desto mindre er planen å øke det enda mer.

«I møte med moderne nye trusler,» er det nødvendig å «investere massivt i den mest moderne forsvarsteknologien,» fortsatte Kramp-Karrenbauer. Forsvaret vil være «mye dyrere i framtiden, fordi det vil bli mer krevende. Dette er ikke engang å berøre de voksende operasjonelle kostnadene for personell, kapasiteter og utstyr.» Budsjettet vil «derfor økes dersom vi skal forbli trygge. Og dersom den tyske hæren skal kunne være en sentral aktør for Tysklands framtid.»

Denne «framtidige spiller»-statusen betyr militarisme og krig. I en nødssituasjon kan «forsvar» og «avskrekning» bety «bruken av militær styrke, og det å slåss,» sa Kramp-Karrenbauer.

Forsvarsministeren gjør tilsynelatende framskredne forberedelser for en tysk ubåtkrig. Hun forklarte at «forut for anskaffelser» dro hun ut og «dykket ned med en av våre ubåter». Hun var begeistret, der hun sa: «Dette er svært moderne, svært komplekse våpensystemer. Et våpensystem som kan avskrekke, og gå til strid om nødvendig. Det er gode grunner til at vi opererer disse våpensystemene. Det er viktig ikke bare å vite dette, men også å forstå det.»

Hun uttalte seg «så tydelig, fordi det er et budskap som det i all anstendighetens navn er behov for, av hensyn til våre soldater, for at vi ikke skammelig skal benekte dem å beskrive deres faktiske oppgaver». Denne «ærligheten» må være «en forventning» av Tyskland. Alle som forsvarer «frihet og fred» skal «vite at det har sin moralske pris,» og de «må være beredt til å betale denne prisen».

Der dette kommer fra munnen på en tysk forsvarsminister er disse uttalelsene bare å forstå som en advarsel. Den 22. juni 1941 begynte Wehrmachts mordiske krig mot Sovjetunionen, som skulle medføre 27 millioner sovjetborgeres død, og organiseringen av den industrielle utryddelsen av 6 millioner jøder. Åtti-år seinere erklærer utenriksdepartementet så godt som helt åpent at Tyskland igjen må være beredt til å begå krigsforbrytelser. Dette handler ikke om «frihet og fred», men påleggingen av geopolitiske og økonomiske interesser med militær makt.

Storkoalisjonen og forsvarsdepartementet kan bare presse så aggressivt på fordi de har støtte fra alle partiene representert i Bundestag – Forbundsdagen – medregnet de som nominelt er «venstre». I budsjettkomitéen, som signifikant er ledet av ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD), stemte De Grønnes representanter for mange av gjenopprustningsprosjektene. I valgkampanjen angriper De Grønnes kanslerkandidat Analena Baerbock regelmessig storkoalisjonen fra høyre, og krever en mer aggressivt kurs overfor Russland.

Venstre-partiet (Die Linke) spiller også en nøkkelrolle for gjenkomsten av tysk militarisme. Selv om partiet kommer med en viss offentlig kritikk av den massive gjenopprustingskampanjen, var Venstre-partiet i form av partiets tidligere utenrikspolitiske talsmann Stefan Liebich, medvirkende i utarbeidelsen av det beryktede dokumentet «Ny makt – Nytt ansvar». Dokumentet tjente som grunnlag for de aggressive stormakt-talene på Sikkerhetskonferansen i München i 2014, og den påfølgende gjenopprustingsoffensiven og militæroppbygging ledet av storkoalisjonen (CDU/CSU og SPD).

Kritiske milepæler i Tysklands gjenkomst til en aggressiv utenrikspolitikk, medregnet det høyreorienterte kuppet i Ukraina og de imperialistiske intervensjonene i Syria og Irak, som alle ble aktivt støttet av Venstre-partiet. I den pågående valgkampanjen er det Venstre-partiets ledende kandidater Dietmar Bartsch og Janine Wissler som forlanger en regjeringskoalisjon med pro-nedskjæring, pro-krig partiene SPD (Sosialdemokratene) og De Grønne. I prosessen har de gjentatte ganger gjort det klart at som regjeringsparti ville Venstre-partiet støtte NATO og den tyske hærens utenlandsintervensjoner.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) er det eneste partiet som oppfordrer til en kamp mot gjenkomsten av tysk militarisme, og som appellerer for å bevæpne den utbredte opposisjonen blant arbeidere og ungdommen mot fascisme og krig med et sosialistisk og internasjonalt perspektiv. I vår valguttalelse forlanger vi: Den umiddelbare slutten på alle utenlandsintervensjoner og kriger! Oppløsning av NATO og den tyske hæren! Milliarder for utdanning og arbeid, i stedet for gjenopprusting og krig!»