Forrige lørdag fant den andre fjernsyndebatten sted mellom Armin Laschet (CDU; Kristlig-demokratene), Olaf Scholz (SPD; Sosialdemokraten) og Annalena Baerbock (Miljøpartiet De Grønne; Die Grünen). De tre kandidatene diskuterte utenriks- og sikkerhetspolitikk. I likhet med den første debatten [engelsk tekst] understreket begivenheten viktigheten av valgkampanjen til Sozialistische Gleichheitspartei (SGP). Alle kandidater fra styringsklassen går inn for en massiv militæroppbygging og forbereder seg på å videreføre den forhatte krigspolitikken til den nåværende storkoalisjonen – GroKo; CDU/CSU og SPD – av Kristlig-demokratene og Sosialdemokratene.

Diskusjonen, som ble moderert av Wolfgang Ischinger, sjef for Sikkerhetskonferansen i München, fant sted umiddelbart etter angrepet på tyske tropper i Mali, der 12 Bundeswehr-soldater ble skadet, og noen alvorlig. Siden har det rast en aggressiv militaristisk kampanje. Politikere og mediene hevder den nåværende utplasseringen av tyske militære ikke er tilstrekkelig, og forlanger et mer robust mandat og bedre utrustning for soldatene.

Baerbock, Laschet og Scholz meldte seg med i dette koret. Under diskusjonen uttalte de seg alle for anskaffelsen av kampdroner. Baerbock skrøyt av at De Grønne allerede hadde sagt seg enige i anskaffelsen av disse morderiske våpnene på deres siste partikonferanse [engelsk tekst]. «Det er situasjoner der droner også kan være nyttige for Bundeswehr-soldaters sikkerhet,» forklarte hun. De er nødvendige «når medlemmer av Bundeswehr går i felten, og deretter faller inn i åpne feller.»

De to andre kandidatene uttrykte lignende synspunkter om kampdroner. «Det første å gjøre er å anskaffe dem.» Deretter «kan man diskutere under hvilke kriterier Tyskland bruker dem,» forklarte Laschet. Scholz svarte også utvetydig da han ble spurt om «Bundeswehrs anskaffelse av væpnede droner ville bli avgjort» i løpet av den neste legislaturperioden: «Jeg sier eksplisitt, min posisjon er, vi har lansert Eurodrone.»

Til tross for voldsopptrappingen i Mali, som i tiltakende grad utvikler seg til å bli et nytt Afghanistan, forfektet kandidatene en videreføring og mulig utvidelse av Bundeswehr-oppdraget i det ressursrike og geostrategisk sentrale landet. Om Frankrike skulle «endre sin strategi», da må det igjen diskuteres «hva det tyske bidraget kan bli,» mente Laschet. Man må være «beredt dersom sikkerheten er truet på en slik måte at man må gjøre mer, at man da også gjør mer».

Baerbock understreket: «Vi er det største landet i EU, og derfor trenger Tyskland en posisjon på slike utenlandsoppdrag.» Hun og De Grønne betraktet FN-oppdraget Minusma, hvor opptil 650 Bundeswehr-soldater for tiden er involvert, «fortsatt er det rette å gjøre». Hun kritiserte EUs opplæringsoppdrag EUTM Mali for ikke å være robust nok. De Grønne støtter det ikke lenger aktivt fordi det «ikke tar hensyn til våre soldaters sikkerhet».

Under diskusjonen ble kandidatene stilt spørsmål av internasjonale militære og regjeringspolitikere – deriblant den amerikanske generalen og tidligere CIA-direktøren David Petraeus, den polske tidligere utenriks- og forsvarsministeren Radek Sikorski og Ukrainas president Volodymyr

Zelenskyj. Dette var ment for å antyde at Tysklands gjenkomst til en aggressiv utenriks- og forsvarspolitikk ikke bare var internasjonalt ønsket, men sterkt fordret og påkrevd.

Tysk imperialisme reagerer på kapitalistsystemets motsetninger med denne aggressive politikken. Som i forrige århundre bestreber den seg med maktutøvelse på å sikre markeder, råvarer, strategisk innflytelse og verdensmakt.

Hele diskusjonen avslørte i hvilken grad militarisme og krig nok en gang dominerer tysk politikk. Scholz bønnfalte om ytterligere våpenleveranser til Israel, et land der militæret for bare få uker siden redusert Gazastripa til ruiner. Laschet argumenterte for mer tysk intervensjon i Libanon og på tvers av hele Middelhav-regionen, og Baerbock var den mest høylytte til å oppfordre til mer aggressiv handling mot Russland og Kina.

For 80 år siden, den 22. juni 1941, invaderte Tyskland Sovjetunionen og startet en uhyrlig utryddingskrig der minst seks millioner jøder ble systematisk myrdet, og 27 millioner sovjetborgere mistet livet. I dag ville en NATO-krig mot atommakten Russland reise spørsmålet om hele menneskehetens overlevelse. Den nylige konfrontasjonen mellom et britisk krigsskip og russiske styrker i Svartehavet viser hvor stor denne faren er.

Alt dette forhindret ikke kanslerkandidaten for miljøpartiet De Grønne fra å true Russland militært. Hun etterlyste «raskt utplasserbare enheter i retning av østeuropeerne» og gjentok partiets krav om våpenleveranser [engelsk tekst] til Ukraina. I motsetning til Scholz og Laschet uttalte hun seg for en umiddelbar stans av byggingen av den nesten ferdiglagte Nord Stream 2-gassrørledningen.

Baerbock oppfordret også til en mer aggressivt kurs angående Kina. «Vi må vise dialog og hardhet,» erklærte hun. Men, selvfølgelig: «Kina er et sentralt land for vår eksport og import, som angår arbeidsplasser i Tyskland og vår velstand. Og det samme gjelder for Russland.» Hun sa imidlertid at man ikke kunne «følge en rent økonomisk kurs, og i vakker prosa si at menneskerettighetene er viktige for oss, men når det kommer til stykket handler man ikke i samsvar med det man sier.»

De tidligere pasifistene i miljøpartiet De Grønne er eksperter i å pushe for Tysklands gjenopptakelse av en aggressiv utenriks- og stormaktpolitikk under dekke av demokrati og menneskerettigheter. I virkelighetens verden dreier det seg om nakne imperialistinteresser.

«En klar holdning på verdier tjener også våre europeiske industrier og arbeidsplasser,» forklarte Baerbock. «Selv BDI [o. anm.: Bundesverband der Deutschen Industrie; det sentrale tyske industriforbundet] sier at vi må stå på både med tanke på menneskerettigheter og internasjonal konkurranseevne: Dialog og hardhet.» «Hva angår Kina» betyr dette «ikke bare å ytre ord om europeisk suverenitet, men å definere det.»

Som under opptakten til første og andre verdenskrig forfølger styringsklassen målet å få organisert Europa under tysk dominans, for å få pålagt sine økonomiske og geostrategiske mål i konkurranse med de andre stormaktene. Alle de tre kandidatene erklærte at de ville arbeide for å oppnå kvalifiserte flertall i EU i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. På denne måten ønsker de å gi tyske interesser en raskere og mer aggressiv vekt, også vis-à-vis USA.

Der Baerbock oppsummerte styringsklassens ambisjoner, sa hun: «USA har sagt ‘Amerika er tilbake’ – og vi trenger en europeisk respons på det.» Laschet sa seg enig med henne. Scholz oppfordret også til «en forpliktelse til videre integrering av Europa og europeisk suverenitet». Dette bør imidlertid «ikke bare være en søndagstale». Når man snakker «om europeisk suverenitet», betyr det at «hard makt blir et viktig spørsmål for Europa».

Under diskusjonen tok kandidatene del i en veritabel konkurranse om hvem som var den beste militaristen og hvem som raskest kunne få oppgradert Tysklands væpnede styrker og gjort dem klare for krig. Scholz rettet anklagen at den tidligere koalisjonen mellom Kristelig-demokratene CDU/CSU og Fridemokratene FDP hadde betydd innstramminger, og at «spesielt våpenbudsjettet, hadde blitt anvendt som en sparegris for de offentlige finansene». Det hadde vært «en dårlig tid for Bundeswehr».

Dette hadde imidlertid nå endret seg, sa han, og i stor grad takket være ham selv. «I løpet av den tiden jeg har vært føderal finansminister har vi fått en betydelig økning av forsvarsbudsjettet, til nå over € 50 milliarder,» skrøyt han. «Den enorme økningen de siste årene er grunnlaget som vi kan bygge videre på, og det må det ikke reises tvil om.»

Laschet påpekte at det allerede var «mange steder i verden hvor Tyskland er involvert i FN-oppdrag». Likevel, sa han, må det være «en vilje til å gjøre mer» og til å øke militærbudsjettet opp til det såkalte 2-prosent-målet. Dette var blitt «lovet som et perspektiv» og nå må det «følges opp». Vårt Bundeswehr må også «gjøres bedre, og det må også håndheves i innenrikspolitikken,» sa han.

Dette er i to henseender en krigserklæring mot arbeiderklassen og ungdommen. De skal måtte bære krigskostnadene på flere måter, som kanonfôr på slagmarkene og i form av ytterligere angrep på deres demokratiske og sosiale rettigheter. Siden 2014 har allerede den regjerende storkoalisjonen GroKo (CDU/CSU og SPD) økt forsvarsbudsjettet fra € 32 milliarder til over € 50 milliarder (ca. 1,5 prosent av BNP). Selv med den nåværende økonomiske veksten – relativt lav på grunn av koronaviruspandemien – betyr to-prosent-målet en ytterligere økning av militærbudsjettet med € 20 milliarder.

Også i denne saken var Baerbock den mest aggressive. Hennes retoriske kritikk av 2-prosent-målet kommer fra høyre. Hun støttet den «grunnleggende tenoren for 2-prosent-målet», nemlig «at europeerne tar mer vare på sin egen sikkerhet». En abstrakt fiksering på 2 prosent var imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå den nødvendige militære innflytelsen. Dette var noe «ikke bare De Grønne, men også høytstående militære offiserer, og også andre nasjoner, har lagt merke til».

Denne siste debatten er en advarsel. Uavhengig av hvem som etter valget etterfølger Angela Merkel (CDU) som kansler, og hvilke partier som måtte finne sammen for å regjere, vil den neste føderale regjeringen intensivere GroKos høyrepolitikk. Alle kapitalistpartiene – medregnet Venstrepartiet (Die Linke), som støtter en allianse med Scholz og Baerbock – er villige til å gå over lik, som de allerede har vist under pandemien. Deres «profitt over liv»-politikk har i Tyskland ført til mer enn 90 000 menneskers død.

SGP er det eneste partiet som opponerer mot denne morderiske utviklingen, og besørger den utbredte motstanden mot militarisme og krig med et sosialistisk program. Vårt valgmanifest sier: «Midt under Covid-19-pandemien forbereder alle stormaktene seg på nye kriger, for å forfølge deres økonomiske interesser ... Millioner skal måtte dø for at den tyske finanseliten skal forfølge sine imperialistinteresser med militærmakt. Vi forlanger: En umiddelbar slutt på alle utenlandske intervensjoner! Oppløs NATO og de tyske væpnede styrker! Milliarder for utdanning og jobber, i stedet for til opprustning og krig!»