Tusenvis av kubanere deltok søndag i massedemonstrasjoner i og nær Havana, og i andre byer over hele landet, i den største bølga av protester på øya siden 1994. I likhet med den tidligere Maleconazo har den nåværende bølga av protester vært drevet av mange års økonomiske vanskeligheter, og der Covid-19-pandemien nå er en utløsende faktor for å avsløre det råtne grunnlaget for den kubanske regjeringens småborgerlige nasjonalistperspektiv.

Protestene synes å ha begynt i San Antonio de los Baños, en kommune sørvest for hovedstaden. Med videoer som sirkulerte på sosialmedier spredte de seg imidlertid raskt til andre steder, også til hovedstaden Havana og de fleste av landets større byer, deriblant Santiago de Cuba, Santa Clara, Matanzas, Cienfuegos og Holguín, så vel som til mange småbyer som Palma Soriano.

Mens noen demonstranter fremmet slagord som inkluderte «Frihet» og «Ned med diktaturet», rettet andre oppmerksomheten mot økt sult og matmangel, og i noen tilfeller var det krav om Covid-19-vaksiner og annen medisinsk forsyning, med infeksjonstilfeller av Delta-varianten som har blusset opp. Demonstranter plyndret også noen «dollarbutikker», gjengs hatede symboler på ulikhet, der de med tilgang til dollar er i stand til å handle importerte varer til oppblåste priser.

Det kom til tallrike sammenstøt med politiet, der lovens håndhevere utførte pågripelse av demonstranter og satte inn tåregass og andre repressive tiltak, som i noen tilfeller førte til at demonstranter veltet politibiler, eller kastet stein og betongbiter på dem. I forsøk på å bilegge protestene har regjeringen tidvis kuttet tilgangen til internett.

Blant de arresterte var Frank García Hernández og andre assosierte med «Comunistas». García Hernández var i mai 2019 konferansearrangør [engelsk tekst] for «International Academic Event Leon Trotsky» [norsk tekst], og spilte der en sentral rolle i å forhindre Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) fra å delta på konferansen, der pabloister og andre representanter for pseudo-venstre deltok.

Selv om det er mye forvirring blant de protesterende demonstrantene ser de for det meste ut til å være drevet av de samme faktorene som bringer arbeidere og ungdommer ut på gatene andre steder: De stadig mer uutholdelige livsbetingelsene og en kvelende politisk undertrykking. Motiveringene for de kubanske protestene er tilsvarende de som ligger til grunn for de langvarige massedemonstrasjonene i Colombia, som har blitt langt mer brutalt undertrykt, men har fått en brøkdel av oppmerksomheten fra amerikanske og internasjonale medier.

Cubas økonomiske situasjon, allerede skviset på grunn av fallet av subsidier fra Venezuela, som selv er i en dyp krise, har i løpet av det siste året forverret seg ytterligere da Covid-19-pandemien fikk internasjonal turisme til å fordampe, og den til-og-med påvirket sukkerinnhøstingen, som var den skrinneste siden 1908. Økonomien krympet i fjor offisielt med 11 prosent, den største sammentrekningen siden 1993.

Som resultat av nedgangen av inntekter i hard valuta har importen til øya falt med 40 prosent, som har ført til gjennomgripende mangler og en utbredt harme over de timelange daglige køene som har blitt nødvendige for å oppdrive basismatvarer.

Det er nå også voksende sinne over regjeringens respons på pandemien, der antallet daglige dødsfall har skutt i været og det har vært en nær kollaps av helsevesenet i provinsen og byen Matanzas, etter hvert som Delta-varianten har fått fotfeste. Sist fredag, da Cuba registrerte 6 422 nye infeksjonstilfeller sa Francisco Durán, nasjonaldirektøren for epidemiologi, under en videokonferanse: «Jeg trenger ikke å si det, men dette er den verste dagen for Cuba siden pandemien startet.»

Bare få dager seinere, på søndag, så Cuba rekordnivået 6 923 infeksjonstilfeller og 47 dødsfall, i et land med i underkant av 11,2 millioner innbyggere, der antallet tilfeller da var doblet fra uka før. Etter å ha registrert bare 12 200 tilfeller for hele året 2020, har øya nå registrert over 232 000 tilfeller hittil i 2021, mens antallet dødsfall steg fra 146 til nå totalt 1 579. Det er for tiden mer enn 32 000 aktive tilfeller i landet.

Over halvparten av de siste infeksjonstilfellene fant sted i provinsen Matanzas, der den berømte badebyen Varadero gjenåpnet for internasjonal turisme i november i fjor. Folkehelsepolitikken på øya har vært underlagt økonomiske hensyn, akkurat som den har vært andre steder, inkludert i USA. Med økningen i antall infeksjonstilfeller har provinsen gått tom for sykehussenger, som har ført til at regjeringen «sykehus-innlegger» pasienter hjemme.

Cubas president Miguel Díaz-Canel opptrådte på fjernsyn på søndag der han refererte til disse problemene, og innrømmet: «Vi må nå implementere sykehusinnleggelser i egne hjem, i kjølvannet av utilstrekkelig kapasitet i ei gruppe kubanske provinser,» og han oppfordret kubanerne til å «ha en mer direkte og ansvarlig deltakelse».

Cubas vaksinasjonstiltak har gått tregt, med bare rundt 3 millioner kubanere som har fått minst én vaksinedose, og bare 15 prosent som er fullt vaksinerte. I stedet for å importere utenlandsproduserte vaksiner har Cuba utviklet sine egne, kalt Soberana-02 og Abdala, som fordrer administrering av flere doser, da de er produsert ved hjelp av eldre vaksineutviklingsteknologier. En kubansk studie indikerer at Abdala-vaksinen, som krever 3 doser med to ukers mellomrom, er rundt 92 prosent effektiv, men studien er ikke publisert og ble utført før det var overvekt av Delta-varianten.

I et forsøk på et ekko av Fidel Castros egen personlige 1994-appell til demonstrantene om å trekke seg tilbake, besøkte Díaz-Canel på søndag San Antonio de los Baños i kjølvannet av protestene, og som det rapporteres var han inne i flere hjem for å besvare spørsmål fra beboerne, der mange angivelig ga uttrykk for å være lut leie av omfattende strømbrudd.

På fjernsyn på mandag gjorde Díaz-Canel det klart at regjeringen forsto at legitime klager ble luftet av sjikt av befolkningen som handlet uavhengig av USA-støttede «pro-demokrati»-individer, men han hevdet at de ble manipulert av disse kreftene til å protestere. «Vi må gjøre det klart for vårt folk at man kan være misfornøyd, det er legitimt, men vi må være i stand til se klart når det er vi blir manipulert,» sa han.

Andre steder uttalte Díaz-Canel: «Som om ikke pandemiutbrudd har funnet sted over hele verden har den kubansk-amerikanske mafiaen, som betaler veldig godt på sosialnettverk, til påvirkere og YouTubere, lansert en hel kampanje og har oppfordret til demonstrasjoner på tvers av hele landet.» I kjølvannet av protestene kalte Díaz-Canel «Revolusjonære til gatene», til støtte for regjeringen, og sa: «Kampordren er avgitt,» og kanskje mer illevarslende: «Vi er beredt til å gjøre hva som helst.»

Dette frambrakte en irettesettelse fra Julie Chung, fungerende amerikansk viseutenriksminister for avdelingen for den vestlige halvkules affærer – Bureau of Western Hemisphere Affairs – som tvitret: «Vi er dypt bekymret over ‘call to combat’ i #Cuba. Vi står ved det kubanske folkets rett til fredelig å kunne samles. Vi oppfordrer til ro, og fordømmer enhver type vold.»

Miamis borgermester/byrådeleder Francis Suarez oppfordret til en amerikansk militærintervensjon «for å beskytte det kubanske folket mot et blodbad,» mens Biden-administrasjonen utstedte en offisiell uttalelse av slående hykleri, som ba den kubanske regjeringen respektere det kubanske folkets «rett til fredelige protester, og retten til fritt å bestemme deres egen framtid», og at regjeringen måtte «betjene deres behov på dette viktige tidspunktet, istedenfor å berike seg selv».

En av de mer kyniske oppfordringene har vært for åpningen av en «humanitær kanal» for medisiner og forsyninger, som har blitt støttet på sosialmedier ved bruk av emneknaggen #SOSCuba. Oppfordringer om humanitær hjelp på denne måten minner om forsøket [engelsk tekst] i 2019 på å pushe en «humanitær konvoi» over brua Francisco de Paula Santander, som forbinder Colombia og Venezuela. Den amerikanske marionetten Juan Guaidó og den høyreorienterte opposisjonen i Venezuela hadde håpet lastebilene full-lastet med forsyninger levert av det CIA-tilknyttede United States Agency for International Development (USAID), skulle framprovosere masseavhopping fra det venezuelanske militæret, og føre til folkelig støtte for å få veltet Maduro.

Kubanske arbeidere må avvise amerikansk imperialismes intriger, og oppfordre til løslatelse av alle arresterte demonstranter. Som i alle land er den eneste måten å få brakt pandemien under kontroll og få løst selv de mest grunnleggende av sosiale problemer, at arbeidere tar samfunnets skjebne over i egne hender. Den eneste veien videre for den kubanske arbeiderklassen er å studere lærdommene fra Den kubanske revolusjonen og hele erfaringen av castroismen, slik det er utdypet i ICFIs analyse, og arbeide for å opprette en seksjon av Den internasjonale komitéen på Cuba.