NATOs massive antiRussland-marinemanøver Operation Sea Breeze begynner

NATO intensiverte mandag sine provokasjoner mot Russland, med lanseringen av to ukers militærmanøvre i Svartehav-regionen. Operation Sea Breeze skal fortsette til minst den 10. juli.

Den største NATO-operasjonen i Svartehavet noensinne finner sted under eksplosive betingelser, og begynner bare seks dager etter at russiske væpnede styrker skjøt varselskudd og deretter slapp fire bomber i kursen til HMS Defender, et britisk krigsskip som entret Russlands territorialfarvann utenfor Krim. USA ignorerte den 22. juni i år en forespørsel fra Russlands ambassade i Washington – bare timer før hendelsen med det britiske krigsskipet – der Moskva advarte om faren for militær konfrontasjon.

Denne ukas Sea Breeze-manøvere, marineøvelser som har funnet sted årlig siden 1997, er de største noensinne. Sea Breeze 2021, med USA og Ukraina som felles vertskap, involverer 32 land, 5 000 tropper, 32 skip, 40 fly og 18 spesialoperasjoner. Den ledes av den øyeblikkelige reaksjonsstyrken Standing NATO Maritime Group 2 (SNMG2), som består av fra fire til seks destroyere og fregatter. En skvadron av amerikanske marinesoldater deltar, og hovedstyrken som er involvert er den amerikanske marinens sjette flåte [US Navy’s Sixth Fleet] med base og hovedkvarter i Napoli, Italia.

Skip og fly fra åtte land deltok i marineøvelsene 2020 Operation Sea Breeze [Kilde: navy.mil/Ukraine Navy]

NATO’s nettsted hevder at «allierte og partnere» deltar fra «Albania, Australia, Brasil, Bulgaria, Canada, Danmark, Egypt, Estland, Frankrike, Georgia, Hellas, Israel, Italia, Japan, Latvia, Litauen, Moldova, Marokko, Norge, Pakistan, Polen, Romania, Senegal, Spania, Sør-Korea, Sverige, Tunisia, Tyrkia, Ukraina, De forente arabiske emirater, Storbritannia og USA.»

Plakat for 2021 Operation Sea Breeze som viser deltakerland [Kilde: navy.mil]

I fjor fant Sea Breeze sted over bare fire dager, fra 20. til 24. juli, og da bare med skip, fly og personell fra USA, Ukraina, Bulgaria, Georgia, Norge, Romania, Spania og Tyrkia.

NATO sa i en uttalelse den 25. juni: «Øvelsen vil fokusere på flere krigføringsområder, deriblant amfibie-krigføring, landmanøver-krigføring, dykkeroperasjoner, maritime avskjæringsoperasjoner, luftforsvar, integrering av spesialoperasjoner, antiubåt-krigføring og søk- og redningsoperasjoner.»

Missil-destroyeren USS Ross seilte den 26. juni, i forkant av operasjonen, inn i Svartehavet. Kristina Kvien, Chargé d'affaires ved den amerikanske ambassaden i Ukraina, kalte dette «en håndgripelig demonstrasjon av USAs støtte til Ukraina, som er mer nødvendig nå enn noen gang». Uttalelsen bemerket: «Ross, framskutt-utplassert ved marinebasen Naval Station Rota i Spania, gjennomfører marineoperasjoner i US Sixth Fleet’s operasjonsområde, til støtte for amerikanske nasjonale sikkerhetsinteresser i Europa... Ross er en av fire US Navy-destroyere med base i Rota i Spania, og tilskrevet Commander, Task Force 65, til støtte for NATOs Integrerte luftmissil-forsvarsarkitektur.»

USS Ross begynner sin nordgående transitt inn i Svartehavet [Kilde: U.S. Naval Forces Europe-Africa/U.S. Sixth Fleet/Twitter]

Selv om Sea Breeze først ble formelt kunngjort denne måneden har operasjonens planlegging vært utarbeidet i flere måneder. I april rapporterte London-avisa Times «ifølge høyt plasserte kilder i marinen» at «en destroyer Type 45, bestykket med luftvernmissiler, og en antiubåt-frigatt Type 23 vil skrelles av fra Royal Navy’s spesialarbeidsgruppe i Middelhavet, og legge kursen gjennom Bosporos inn i Svartehavet.»

Hangarskip-angrepsgruppa [Carrier Strike Group] forlot Storbritannia den 23. mai, og destroyeren Type 45 – HMS Defender – entret inn i Svartehavet i forrige uke, for å utføre provokasjonen utenfor Krim, bare få kilometer fra Sevastopol, basen for Russlands vesentlige Svartehavsflåte.

NATO-uttalelsen som kunngjorde Sea Breeze fordømte «Russlands illegale annektering av Krim i 2014», og som respons «har NATO har økt sin tilstedeværelse i Svartehavet. NATO støtter Ukrainas suverenitet og territoriale integritet innen landets internasjonalt anerkjente grenser, som strekker seg til landets territoriale farvann. NATO anerkjenner ikke og vil ikke anerkjenne Russlands illegale og illegitime annektering av Krim, og fordømmer landets midlertidige okkupasjon.»

Øvelsen startet til tross for Russlands advarsler i forrige uke mot ytterligere inntrengninger på landets territorium. Russlands forsvarsminister Sergei Sjoigu sa etter Defender-hendelsen: «I løpet av de syv siste årene har US Air Force’s intensitet av overflyvninger i Europa med strategiske bombefly tiltatt med en faktor på 14.» Han bemerket at allianselandene har planlagt syv felles militærøvelser i Ukraina bare i 2021.

Krigsfaren blir høynet daglig i et av verdens vesentlige tennpunkter. Russlands respons på NATO-operasjoner ved landets grenser har vært en betydelig maktdemonstrasjon. Russlands forsvarsdepartement sa at Russlands marine fulgte nøye med USS Ross da skipet entret inn i Svartehavet.

Dagen forut startet Russland deres egne store militærøvelser i det østlige Middelhavet, der Royal Navy’s hangarskip HMS Queen Elizabeth, hovedskipet i Storbritannias/NATOs Carrier Strike Group, er lokalisert.

Russlands manøvrer involverte flere krigsskip, to ubåter, langdistanse-bombefly av typen Tu-22M3 og andre krigsfly. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet trente to MiG-31-jagerfly, utrustet til å føre hypersoniske Kinzhal-missiler, og som opererer ut fra den Moskva-drevne flybasen Hemeimeem i Syria, angrep på mål i Middelhavet. Missilene kan bevege seg med 10 ganger lydens hastighet og har en rekkevidde på opptil 2 000 kilometer (ca. 1 250 miles). Washington Post rapporterte at det var «første gang krigsflyene utrustet til å føre Kinzhal, har blitt utplassert utenfor Russlands grenser».

Russlands ubåt-arsenal blir også massivt oppgradert. I forrige måned sjøsatte den russiske marinen Kazan, landets første atomdrevne styrtmissil-ubåt av klassen Yasen-M, som den første av i alt syv som er under bygging.

Denne opptrappingen av Russlands militære operasjoner kommer etter forsvarsminister Sjoigus kunngjøring den 31. mai om at Vladimir Putins regjering før året er omme skal etablere ytterligere 20 militærbaser i landets vestlige områder. NATO’s videreførte omringing og operasjoner nær Russlands grenser ville «ødelegge det internasjonale sikkerhetssystemet, og tvinge oss til å treffe de relevante mottiltakene,» sa Sjoigu.

Med verdens oppmerksomhet fokusert på de farlige hendelsene i Svartehavet gjennomførte Russlands militære den 19. juni også militærøvelser innen 35 miles [56 km] fra Hawaii, med blant annet destroyere og jagerfly. Ifølge Daily Mail var dette de «største krigsspillene siden den kalde krigen» og involverte «minst 20 russiske krigsskip, ubåter og støttefartøy, flankert av 20 jagerfly ...»

Den russiske forsvarsministeren sa at to spesialgrupper under øvelsen «utarbeidet oppgavene å oppdage, kontre og utføre missilangrep mot ei hangarskip-angrepsgruppe fra en tenkt fiende».

NATOs hensynsløse provokasjoner mot Moskva kan når som helst slå over i direkte konflikt – en fare vesentlige imperialistnasjonenes militærtoppsjefer er meget vel klar over.

General sir Nick Carter, Storbritannias forsvarssjef, talte bare to dager etter at Russland skjøt mot HMS Defender på Chalke Valley History Festival i England, der han påpekte at slike hendelser raskt kunne eskalere ut av kontroll, til en krig med reell skyting. «Det som holder meg våken i senga om natta, det er tanken på feilberegninger som oppstår av uberettiget opptrapping,» sa han.

Carter, en antiKreml-hauk, sa i en ekstraordinær intervensjon, gitt at Sea Breeze bare var noen timer unna igangsetting: «Den typen ting vi så i Svartehavet på mandag og tirsdag, det er den typen ting den kan oppstå fra. Det ville ikke gjort det ved den anledningen, men det er den typen ting man trenger å tenke ganske hardt om.»

Loading