Et russisk patruljeskip avfyrte onsdag varselskudd mot den britiske destroyeren HMS Defender, utenfor kysten av Krim. Det ble fulgt opp av at det ble sluppet høyeksplosive OFAB-250s fragmenteringsbomber i det britiske fartøyets kurs.

Ifølge Russlands forsvarsdepartement foretok HMS Defender en 3-kilometer-lang inntrengning i Russlands territorialfarvann utenfor Kapp Fiolent, ved den sørlige delen av Krim. Krim, ei halvøy i

Svartehavet, ble annektert av Russland i mars 2014, etter det USA-støttede høyreekstreme kuppet i Kiev, Ukrainas hovedstad.

Hendelsen begynte med en stor militær og politisk provokasjon fra Storbritannias side. HMS Defender hadde nettopp forlatt Odessa i Sør-Ukraina og gjennomførte militærøvelser med det nederlandske fregatten HNLMS Evertsen. Financial Times rapporterte på onsdag: «Britiske og ukrainske embetsrepresentanter møttes tirsdag ombord på destroyeren for å undertegne en forsvarsavtale om Storbritannias bidrag til å styrke Kievs marinekapasiteter. Samarbeidet skal omfatte opplæring av ukrainsk marinepersonell, etableringen av nye marinebaser og anskaffelsen av to minejagere av typen Sandown.»

En uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementets fjernsynskanal Zvezda, meldte følgende om hendelsen: «Svartehavsflåten, sammen med FSB (sikkerhetstjenesten) stoppet den britisk destroyeren Defender’s overtredelse av den russiske grensa.»

«I dag, kl. 11:52, krysset Defender Russlands statsgrense i den nordvestlige delen av Svartehavet. Den seilte tre kilometer inn i territorialfarvannet, i området Kapp Fiolent ...»

«Kl. 12:06 og kl. 12:08 skjøt et russisk grensepatruljeskip varselskudd. Kl. 12:19 gjennomførte Su-24M-fly fra Svartehavsflåten en varselsbombing, og slapp 4 OFAB-250-bomber i destroyerens kurs.»

«Kl. 12:23 forlot den britiske destroyer grensene til Russlands territoriale farvann.»

Klart tatt på senga av Russlands raske og aggressive respons uttalte det britiske forsvarsdepartementet (MoD): «Royal Navy-skipet gjennomfører uskyldig passering [‘innocent passage’] gjennom ukrainsk territorialfarvann, i samsvar med internasjonal lov. Vi mener russerne gjennomførte en skyteøvelse i Svartehavet, og hadde gitt det maritime samfunnet forhåndsvarsel om deres aktiviteter. Ingen skudd ble rettet mot HMS Defender, og vi erkjenner ikke påstanden om at bomber ble sluppet i hennes kurs.»

Denne fornektelsen ble motbevist av BBCs forsvarskorrespondent Jonathan Beale, der han uttalte seg fra ombord på HMS Defender, og kom med en uttalelse lastet opp på BBCs nyhetsside som en

lydfil, og i kommentarer som ble inkludert i en tilhørende nyhetsoppdatering.

Beale skrev: «To russiske kystvaktskip, som skygget Royal Navys krigsskip [HMS Defender], prøvde å tvinge det til å endre kurs. På et tidspunkt nærmet et av de russiske fartøyene seg til ca. 100 meter.»

«Stadig mer fiendtlige advarsler ble sendt over radioen – deriblant én som sa: ‘Dersom dere ikke endrer kurs, vil jeg skyte’ ...»

Der han uttaler seg på et lydopptak som bare varte i 99 sekunder kan de brølende jetmotorene fra et russisk kampfly høres 23 sekunder inn i opptaket, i mer enn 10 sekunder – som tvang Beale til å utbryte: «Dét var nok et russisk fly som overflyr krigsskipet, ja, i Svartehavet. Det har til tider vært mer enn 20 fly over krigsskipet. Og det har vært advarsler fra russiske kystvaktfartøyer, og vi har hørt skudd bli avfyrt. Vi mener de var utenfor rekkevidde.»

En del av Beales rapport, som ble fjernet i løpet av få minutter etter at den ble publisert på BBC-nyhetssiden, avslører hvor anspent situasjonen var: «På et tidspunkt tok de [gastene ombord på HMS Defender] på seg antiblitsmasker for å beskytte deres ansikter, bare for det tilfelle at det skulle finne sted ildveksling ... De trodde ikke det ville skje, og det skjedde ikke. Men de russiske jetflyene meldte deres interesse for dette, og de advarte skipet om ikke å gå inn i Krims territorialfarvann, og hevdet det er russiske farvann.»

At hendelsene tok denne utviklingen var ingen tilfeldighet gitt det provoserende oppdraget som blir utført av Storbritannia i regionen. Som Beale bemerker i hans rapport, «Mannskapet var allerede på deres aksjonsstasjoner da de nærmet seg sørspissen av det russisk-okkuperte Krim. Våpensystemene om bord på Royal Navy-destroyeren hadde allerede blitt ladet. Dette skal ha vært et bevisst grep for å hevde et poeng overfor Russland.»

Hendelsen med HMS Defender må ses i kontekst av en eskalering av militarisme fra britisk imperialismes og landets NATO-partneres side, med Moskva og Kina i deres sikter.

HMS Defender er en destroyer av type 45, som primært er designet for krigføring mot fly og raketter, og er ett av de flere krigsskipene – sammen med krigsfly, ubåter, britiske og amerikanske soldater og marinegaster – som danner en «ring av stål» rundt HMS Queen Elizabeth, et av Storbritannias to nye hangarskip, som for tiden er på sitt jomfrutokt.

Angrepsgruppa Carrier Strike Group 21 (CSG21) forlot Storbritannia forrige måned, for et seks måneders seilas til regionen Det indiske hav-Stillehavet. CSG21 ble på tirsdag, bare 24 timer før Svartehav-hendelsen, beskrevet av forsvarsdepartementet (MoD) som «den største konsentrasjonen av maritim og luft-slagkraft som forlater Storbritannia på en generasjon ...»

Atten krigsfly, deriblant F35B-jetfly fra Storbritannia og USA, «utførte operasjonelle sortis [flyavganger] for første gang fra HMS Queen Elizabeth, til støtte for [militærmanøvrene] Operation Shader og US Operation Inherent Resolve».

Den krigerske uttalelsen fortsatte: «For arbeidsgruppa, som har tilbrakt tidligere uker i Middelhavet i arbeid med NATO-allierte og partnere, markerer det en endring av vektlegging. Fra øvelser og internasjonale engasjementer besørger nå angrepsgruppa [‘Carrier Strike Group’] sin fulle styrke av maritim og luft-slagkraft ...»

Militærøvelsene Operation Inherent Resolve og Operation Shader er kodenavn for militære intervensjoner fra USA og Storbritannia, opprettet i 2014 angivelig for å målrette Den islamske stat, som i hovedsak består av vedvarende luftangrep og fiendtlige overvåkingsoppdrag i ei rekke land, deriblant Irak, Syria, Libya, Tunisia og Libanon.

Det britiske forsvarsdepartementets uttalelse siterte kaptein James Blackmore, sjef for angrepsgruppas flyoperasjoner [‘Carrier Air Wing’], som pekte på betydningen av de Royal Navy-ledede bombeaksjonene: «Denne gangen tok britiske krigsfly av fra et hangarskip til havs, som markerer Royal Navy’s gjenkomst til maritime angrepsoperasjoner for første gang siden Libya-kampanjen for et tiår siden.»

Provokasjonen i Svartehavet, som med alle CSG21-operasjoner, kunne ikke gå sin gang uten USAs medvirkning og klarering. Blackmore påpekte amerikanske styrkers integrerte rolle i militærangrepene: «Dette er også bemerkelsesverdig som det første kampoppdraget fløyet av amerikanske fly fra et utenlandsk hangarskip siden 1943, den gangen fra HMS Victorious i Sør-Stillehavet. Integreringsnivået mellom Royal Navy, Royal Air Force og US Marine Corps er faktisk helt sømløst, og bevitner hvor nære vi har blitt siden vi første gang seilte ut sammen i oktober i fjor.»

FT’s rapport om Svartehav-utvekslingen siterte Mark Galeotti, en assosiert senior-fellow ved tankesmia Royal United Services Institute: «Moskva ‘prøvde å vise at de ikke vil la seg bli skjøvet rundt’ av ‘provoserende’ handlinger som HMS Defender’s seilas. ‘Britene er ofte i denne rollen som en proxy – de [russerne] ville ikke være for aggressive mot amerikanerne [...] så det er en fornemmelse av at du gjør det mot britene, for det ikke er like farlig,’ sa han.»

MoD kunngjorde i mai at CSG21 «skal delta i NATO-øvelser som Exercise Steadfast Defender og besørge støtte til NATO-operasjonen Sea Guardian, og maritime sikkerhetsoperasjoner i Svartehavet.»

Kort før Carrier Strike Group forlot Storbritannia avslørte MoD-kilder at HMS Defender ville «skrelles av» fra hovedstyrken i Middelhavet, og seile gjennom Bosporos «for å utføre sitt eget sett av oppdrag i Svartehavet».

Den 10. juni sa Royal Navy at HMS Defender ville være «på vei til Svartehavet etter et stopp i Istanbul». I løpet av flere uker hadde skipet «fullført intensiv trening, og arbeidet med Operasjon Sea Guardian, NATOs oppdrag i Middelhavet for å avskrekke og motvirke terrorisme».

NATOs antiRussland-operasjoner vil bli intensivert i dagene framover, med de årlige militærøvelsene Sea Breeze, som finner sted i Svartehav-regionen fra 28. juni til 10. juli.

I forbindelse med kunngjøringen om operasjonen sa den amerikanske ambassaden i Ukraina: «Årets iterering involverer det største antallet deltakernasjoner i militærøvelsens historie, med 32 forskjellige land fra seks kontinenter, 5 000 tropper, 32 skip, 40 fly og 18 spesielle operasjons- og dykkerteam.» Manøvrene skal «fokusere på flere krigføringsområder, deriblant amfibisk krigføring, krigføring på land, dykkeroperasjoner, maritim interdiksjonsopersjoner, luftforsvar, integrering av spesialoperasjoner, antiubåt-krigføring, og søk-og-redningsoperasjoner.»

Onsdagens hendelse i Svartehavet er en sterk indikasjon på hvordan konflikten mellom Ukraina og Russland, og interessene til konkurrerende imperialistmakter, har forvandlet hele regionen til ei krutt-tønne, som kan antenne et verdensomspennende flammehav. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba tvitret at Russlands skyting mot det britiske krigsskipet var «et klart bevis på Ukrainas posisjon: Russlands aggressive og provoserende handlinger i Svartehavet og Azovhavet, og landets okkupering og militarisering av Krim utgjør en varig trussel mot Ukraina og landets allierte. Vi trenger en ny kvalitet av samarbeidet mellom Ukraina og NATO-allierte i Svartehavet.»