Opptak som viser BBC Newsnight’s politiske redaktør Nick Watt bli jaget og utskjelt av antinedstengningsdemonstranter ved Whitehall, i sentrum av London mandag kveld, har gått viralt.
Protesten hadde samlet noen titalls demonstranter i forkant av statsminister Boris Johnsons kunngjøring om at opphevingen av de endelige, begrensede Covid-19-tiltakene for sosial distansering skulle utsettes fra den planlagte datoen 21. juni, i opptil fire uker.
Watt, som var iført munnbind og hadde en BBC-identifisering rundt halsen, ble hundset av ansamlingen da de skjønte han var journalist. Han ble omringet av flere harme personer, der en av dem gjentatte ganger ropte «forræder». Da Watt ville flytte seg unna ble journalisten dyttet av en annen som ropte ham opp i ansiktet. Watt ble tvunget til å snu og løpe vekk, mot Downing Street, der han ble jaget inn bak sikkerhetsbarrierene, med folk etter seg som ropte «skam deg» og «hvordan kan det være lovlig å stenge folk inne i husene deres?»
Mange som delte videoen var med rette opprørt over trakasseringen av journalisten. Newsnight-redaktøren Esme Wren sa: «Alle journalister må kunne utføre deres arbeid uten forhindring, eller å måtte risikere deres sikkerhet.»
Fordømmelsen fra statsminister Boris Johnson er derimot både hyklersk og løgnaktig. I en tweet erklærte Johnson: «Skammelig å se hundsingen av Nick Watt som gjør jobben sin. Media må kunne rapportere fakta uten frykt eller gunst – de er livsnerven i vårt demokrati.»
Johnson leder en regjering som viderefører den ondsinnede forfølgelsen av Julian Assange, WikiLeaks-grunnlegger og den mange ganger prisbelønte journalisten. Sammen med Chelsea Manning var han ansvarlig for publiseringen av Irak- og afghan-krigsloggene og de amerikanske diplomatkablene i 2010, og Guantanamo-filene i 2011, som avslørte krigsforbrytelser, tortur, kuppkomplotter og korrupsjon, utført av USA og landets allierte over hele kloden.
For disse heroiske handlingene har Assange tilbrakt mer enn et tiår der han har vært utsatt for trakasseringer, bakvaskelser og fengsling på oppblåste beskyldninger. Den 11. april var det to år siden han ble pågrepet og slept ut av den ekvadorianske ambassaden. Ved arresteringen av Assange tvitret Johnson: «Det er bare rett og riktig at Julian Assange endelig må konfrontere rettsvesenet. Takk til offisielle representanter for utenriksdepartementet som har arbeidet utrettelig for å sikre dette resultatet.»
Han har siden den gang vært fengslet i Londons maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh, og han slåss mot utlevering til USA hvor han står overfor en potensiell fengselsdom på 175 år, tiltalt i henhold til den amerikanske spionasjeloven [Espionage Act].
Dette er til tross for dommer Vanessa Baraitsers rettsbeslutning i januar om at Assanges utlevering ville være «undertrykkende» i kraft av hans mentale helse og risiko for selvmord i det amerikanske fengselssystemet. Ikke desto mindre opprettholdt den nedverdigende skueprosessen alle andre aspekter av den amerikanske regjeringens hundsing av den internasjonalt anerkjente journalisten.
Hans fortsatte forvaring håner alle demokratiske og juridisk normer. Assange har blitt nektet kausjon mens Bidens Demokrat-administrasjon viderefører de umenneskelige bestrebelsene for å få brakt varsleren til taushet, der den overtar etter Donald Trump.
Den eneste anklagen han står overfor har blitt dømt uberettiget, out of order, av en britisk domstol, men likevel forblir han bak lås og slå. Dette er det siste i en serie av gjentatt og flagrant tråkking på hans juridiske rettigheter – inkludert det å nekte ham tilgang til hans forsvarsteam og materiale som er nødvendig for hans forsvar, stripp-søk og den pågående tilsidesettingen av hans helse, spesielt hans sårbarhet gitt hans respirasjonsstatus under spredningen av Covid-19 i Belmarsh.
Stella Moris, Assanges partner, beskrev has situasjon nylig som «det er knapt at han henger sammen der inne i Belmarsh ... dette føles som en endeløs straffing. Noen ganger er han så fortvilet at han mener han er en byrde, så selvmord er en veldig reell frykt.» John og Gabriel Shipton, Assanges far og bror, turnerer for tiden i USA for å bygge støtte for hans løslatelse og frihet, skulle den britiske dommeren innvilge den amerikanske regjeringens ankesak. Dette er det en reell fare for, spesielt gitt Johnsons bestrebelser for å reparere relasjonen til Biden-administrasjonen post-Brexit.
Behandlingen av Assange er statlig orkestrert og sanksjonert tortur, lett å kunne sammenligne med noe som helst av det journalister utsettes for i land som den britiske regjeringen rutinemessig fordømmer som «autoritære» og «antidemokratiske». Implikasjonene for pressefrihet og journalistisk sikkerhet bredere sett er skremmende.
At Johnson tvitrer angivelig til forsvar for den hundsede journalisten Nicholas Watt samtidig som han står for kriminaliseringen av Assange, taler til forvitringen av enhver representasjon for demokratiske rettigheter innen borgerskapet.
Faktisk arrangerte parlamentet den 10. juni en debatt om «journalisters sikkerhet». Debatten varte i mindre enn 60 minutter, med bare 14 parlamentsmedlemmer som deltok. De korte bidragene ble langt mer definert av Storbritannias strategiske geo-politiske interesser enn av noen reell bekymring for det angivelige emnet.
Følgelig var det bare én referanse til Israels bombing av mediehøyblokka i Gaza som huser kontorene til Al Jazeera, Associated Press (AP) og andre mediekanaler, bare tre uker tidligere. Og bare to parlamentsmedlemmer henviste til Assanges sak – Labours John McDonnell og Richard Burgon.
Disse besto av melne henvisninger til at Assanges fengsling var en «vedvarende plett» på Storbritannias «omdømme», og appeller til Biden om å «gjøre det rette». Samtidig ledes Labour Party av sir Keir Starmer, som begge smiskende henvendte seg til, som bidro til, i hans posisjon fra 2008 til 2013 som ansvarlig statsadvokat [Director of Public Prosecution], og sjef for den britiske påtalemyndigheten – Crown Prosecution Service – å hurtigspore Assanges utlevering og, ifølge lekkede e-poster fra august 2012, rådet det svenske juridiske teamet som vurderte videreføringen av forfølgelsen av Assange: «Må dere bare ikke tørre å få kalde føtter.»
Hva angår antinedstengningsdemonstrantene som intimiderte Watt, har de blitt oppildnet av Johnson-regjeringens egen «flokkimmunitet»-politikk, og angrep på forskere og ærlig rapportering om pandemien. Etter å ha blitt tvunget til nedstengning i mars, på grunn av offentlig press, har regjeringen – med Labours støtte – systematisk trukket tilbake de fleste tiltak for sosial distansering. Skoler og de fleste arbeidsplasser er fullstendig gjenåpnet, for å hente tilbake storselskapenes og de superrikes profitter på bekostningen av arbeideres liv og helse, der Johnson har innfridd sitt løfte fra oktober om «ingen flere f***ing nedstengninger – la kroppene stables høyt i tusenvis.»
Blant de som herset med Watt var det en supporter fra Resistance GB. Ifølge Times ble denne antinedstengning og «pro-frihet» gruppa opprettet av den tidligere Tory-byrådsrepresentanten William Coleshill, «som ble suspendert fra partiet for å ha kommet med ‘rasistiske bemerkninger’».
En 57-år-gammel mann ble på onsdag siktet for truende, hetsende eller fornærmende opptreden. Men realiteten er at oppfordringene fra slike som Resistance GB, om å «Åpne Storbritannia for business nå», har betydelig støtte i parlamentet, og spesielt fra Tory Party.
De, som MP Jacob Rees-Mogg, motsetter seg høylytt Johnsons begrensede forlengelse av visse tiltak for sosial distansering, der de argumenterer: «Man kan ikke drive samfunnet bare for å forhindre sykehusene fra å bli fulle, ellers ville man aldri la oss sette oss inn i bilene våre, for kjøre hvor som helst. ... Regjeringen har ikke rett til å ta styring over folks liv, utelukkende for å forhindre at de oppsøker legen.»
Helseminister Matt Hancock sa mandag i parlamentet: «Det er klart at et mål om å få utryddet dette viruset er umulig. Derfor må vi lære å leve med det, og lære hvordan vi kan leve våre normale liv med dette viruset.»
Daily Telegraph rivaliserte Johnson for det mest hyklerske forsvaret av Watt, der avisa kalte hans behandling «skammelig», bare én dag etter å ha fordømt beslutningen om å utsette slutten på de siste folkehelserestriksjonene som et angrep på den umistelige retten til frihet. Avisa publiserte ytringskronikker, med headinger som inkluderte de følgende: «Det spiller ingen rolle hva du sier, statsminister, den 21. juni vil fremdeles være vår Freedom Day», «Boris har rett: Vi må lære å leve med Covid. Så hvorfor ikke nå?», og «Boris betaler fortsatt prisen for originalsynden om nedstengning».
Dette sies samtidig som tallene viser at den mer smittsomme Delta-varianten nå utgjør mer enn 90 prosent av alle positive tester i Storbritannia, en økning på 50 prosent på ei uke. Infeksjoner er på det høyeste nivået siden februar, til tross for at 40 prosent av befolkningen er fullvaksinert.
Bare få dager før Johnsons retrett understreket ny modellering, utført for regjeringens ekspertkomité Vitenskapelig rådgivning for nødssituasjoner (SAGE), faren for ei «betydelig tredje bølge» av infeksjoner og sykehusinnleggelser. Imperial College Covid-19 Response Team har også advart om at infeksjonsforekomstene vokser raskt, og kan føre til antall dødsfall på et tilsvarende nivå som sist vinter. Offisielt har mer enn 152 000 mennesker dødd av Covid-19, og antallet dødsfall stiger igjen, om enn for øyeblikket langsomt. Johnson har imidlertid insistert på at han er «trygg på at vi ikke trenger [å utsette opphevingen av alle restriksjoner] mer enn fire uker».
Forfølgelsen av Assange og eksponeringen av arbeidere og deres familier for et dødelig og gjenoppblussende virus er tvilling-flankene for det borgerlige klassestyrets angrep. Samtidig som de vestlige imperialistmaktene spyr ut den giftige løgna om Wuhan-laboratoriet som forberedelse til militære konfrontasjoner med Kina, erklærer de åpent at arbeidende mennesker må «leve» med Covid-19 – det vil si dø, eller lide langvarig svekket helse – for å mette finansoligarkiets grådighet.
Forsvaret av demokratiske rettigheter, motstand mot krig og iverksettingen av nødtiltak for å utrydde viruset avhenger av mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen for å velte kapitalismen og bygge en sosialistisk verden.