Perspective

Fra global pandemi til global klassekamp

Mer enn ett år har gått siden Covid-19 ble erklært en global pandemi, og sykdommen tiltar igjen rundt om i verden. Nesten 9 000 mennesker dør hver dag. Drevet av fremveksten av mer smittsomme varianter nærmer syv-dager-gjennomsnittet for nye infeksjonstilfeller seg en halv million, opp 40 prosent den siste måneden. Antallet nye tilfeller økte med åtte prosent i forrige uke, den femte ukentlige økningen på rad.

I Brasil, som nå er katastrofens episenter, er det mer enn 2 000 dødsfall hver dag. Sykehus over hele landet er fulle. Likhusene er overfylte av lik som ikke blir begravd.

Offentlig ansatte begravelsesarbeidere hjelper til med å fjerne liket av Jose Bernardino Ferreira (77), som døde av komplikasjoner relatert Covid-19 i sitt hjem, i Manaus, delstaten Amazonas, fredag 22. januar 2021. Antallet mennesker som dør i egne hjem under det nye oppsvinget av koronaviruspandemien stiger på grunn av manglende tilgjengelige sykehussenger og mangel av oksygen. [Foto: AP Photo/Edmar Barros]

I India, hvor de fleste infeksjonstilfeller og dødsfall i landets massive slumområder ikke rapporteres, viser til-og-med de offisielle tallene at daglige tilfeller har blitt tredoblet den siste måneden.

I gjennomsnitt blir nesten 200 000 personer smittet med viruset hver dag i Europa, og trenden er stigende. Tyskland, Frankrike, Italia og Polen er midt i nye oppsving, og Ungarn ser den største økningen av sykehusinnleggelser og dødsfall siden pandemien startet.

I USA, hvor mer enn 555 000 mennesker allerede har dødd, tiltar pandemien i 24 amerikanske delstater, spesielt i Midtvesten og i nordøst. I Michigan, et senter for amerikansk produksjon, har antallet infeksjonstilfeller den siste måneden steget med en faktor på nesten tre.

Til tross for utviklingen av svært effektive vaksiner er det ingen seriøs plan for å vaksinere det meste av verdens befolkning. Selv i de store kapitalistlandene i Europa har mindre enn fem prosent av befolkningene blitt fullvaksinert, mens knapt noen har fått vaksine i det meste av Asia, Latin-Amerika og Afrika.

To forskjellige utviklingsforløp oppstår av denne uendelige katastrofen, som representerer to forskjellige klassers interesser. Den globale pandemien utvikler seg stadig mer åpent til en global klassekamp.

Til tross for sykdommens gjenoppblomstring prøver regjeringer, anført av USA, å demontere alle tiltak for å begrense pandemien, bortsett fra den kaotiske og ukoordinerte fordelingen av vaksiner. Biden-administrasjonen står i spissen for kampanjen for å gjenåpne skoler, og manipulerer og forfalsker vitenskapen for å gjøre det.

Den forakten for menneskeliv som er delt av hele styringsklassen ble oppsummert av de fascistiske raljeringene til Brasils president Jair Bolsonaro, der han rettet sin harme mot en befolkning som er overveldet av pandemien, og sa: «Nok krangling og sutring. Hvor mye lenger skal gråten fortsette?»

Bolsonaro formante en slutt på alle tiltak for å bekjempe viruset og skjelte ut det brasilianske folket. «Hvor mye lenger skal dere holde dere hjemme og stenge alt?» raste han. «Ingen tåler det lenger.»

Nå, som under hele pandemien, blir de grunnleggende behovene for folkehelse underlagt privat profitt og oligarkiets endeløse akkumulering av rikdom. I løpet av det siste året har styringselitene over hele verden stilt billioner av dollar, euro og yen til finansmarkedenes rådighet, hvilket har hevet aksjekursene til rekordnivåer. Som et direkte resultat har formuene til USAs milliardærer vokst med tilsammen $ 1,3 billioner [NOK 11,14 billioner, eller 11 140 milliarder], med tilsvarende tilgodeseelser for styringseliter internasjonalt.

Millioner av mennesker har dødd av sykdommen det siste året. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at verden har tapt det som tilsvarer 255 millioner jobber, mens hundrevis av millioner mennesker har lidd av pandemiens mange ødeleggende økonomiske og sosiale konsekvenser. Men for de rike har året ikke bare vært godt; det har vært fremragende.

Som med alt annet blir produksjon og distribusjon av vaksiner underlagt både styringselitenes profittinteresser og konkurrerende kapitalistiske nasjon-staters geopolitiske interesser. Samtidig som USA forsøker å få ansamlet vaksiner, har landet kastet milliarder av dollar til medisinprodusenter, gitt dem patentrettigheter for offentlig finansiert forskning, og lar dem bedrive massiv overprising overfor utviklingsland. Som resultat er folkehelseeksperter bekymret for at det kan gå år før vesentlige deler av befolkningene i Latin-Amerika og Afrika kan bli vaksinert.

Den amerikanske styringsklassen anvender vaksinemangel for å mobbe og true naboland. Mest flagrant er hvordan USA tilbyr å sende livreddende doser av sine vaksiner til Mexico under forutsetning at landet samtykker i misaktelsen og terroriseringen av flyktninger som søker å komme inn i USA.

I stedet for å øremerke ressursene som er nødvendige for å bekjempe pandemien gjennomfører imperialistlandene en massiv militæroppbygging. Denne måneden kunngjorde Storbritannia en økning av landets atomvåpenarsenal med 40 prosent, og USA planlegger å doble sine utlegg i regionen Det indiske hav-Stillehavet, for å true Kina.

Alt av pandemiens skrekk og gru skal nå forsterkes av eksplosjonen av militarisme, og i siste instans, bruken av atomvåpen. Dette barbariet, ledsaget av promoteringen av nasjonalisme og sjåvinisme, er produkt av den samme kapitalistiske sosiale ordenen som har dømt millioner til å dø av en pandemi som i utgangspunktet kunne vært forhindret, og begrenset da den brøt ut.

Dette er styringsklassens utviklingsforløp. Arbeiderklassens utviklingsforløp er klassekamp, som reiser nødvendigheten av at arbeiderklassen tar politisk makt, eksproprierer de rike og forvandler gigantselskapene og storbankene til demokratisk kontrollerte og sosialt eide tjenesteleverandører.

Pandemien har herdet sosial opposisjon i arbeiderklassen. Over hele USA og over hele verden slåss lærere og andre utdanningsarbeidere mot den utrygge gjenopptakingen av tilstedeværende undervisning og skolegang. I Marokko konfronterte politiet denne uka tusenvis av lærere som protesterte mot lave lønninger og elendige arbeidsbetingelser med vold. I Frankrike og Storbritannia har det brutt ut protester mot politivold. I Brasil har oljearbeidere lagt ned arbeidet og stengt raffinerier for å protestere mot utrygge arbeidsbetingelser og den ukontrollerte spredningen av pandemien. [O. anm.: avsnittets lenker er til engelske tekster]

Overalt i hele verden konfronterer arbeidere den samme kampen og deres felles fiende. Til tross for katastrofen skapt av kapitalistregjeringer, kan og må Covid-19 begrenses og kontrolleres gjennom nedstengning av ikke-essensielle næringsvirksomheter og en massiv utvidelse av kontaktsporing, testing og karantener, kombinert med en presserende nødvendig og rettferdig global utrulling av vaksiner.

Pandemien er global og kan ikke stoppes på et nasjonalt grunnlag. Dette krever internasjonal koordinering og sammenslåingen av vitenskapelig kunnskap og medisinsk ekspertise, som kapitalismen og dens ledsager nasjonalismen, på alle punkter blokkerer. Bare arbeiderklassen kan fronte en internasjonal kamp mot Covid-19, ved å forene dens kamper og rette dem mot kapitalismen.

Implementeringen av dette programmet fordrer en politisk kamp mot hele den sosiale og økonomiske ordenen. Utryddelsen av viruset og alt det har resultert i fordrer utryddelsen av kapitalisme.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og dens nasjonale seksjoner, Socialist Equality Partiene, er denne bevegelsens politiske lederskap. ICFIs perspektiv er basert på nødvendigheten av organisering og utvikling av arbeiderklassens internasjonale og revolusjonære bevegelse for sosialisme. Byggingen av Den fjerde internasjonale antar nå en brennende aktualitet.

Loading