Det første toppmøtet av statslederne i partnerskapet Quad – Quadrilateral Security Dialogue; Sikkerhetsdialogen mellom De fire – avholdt online sist fredag, har dramatisk hevet innsatsen i det akselererende USA-ledede krigspådrivet mot Kina. Selv om Quad enda ikke er en formell militærallianse ser Biden-administrasjonen åpenbart konsolidering av partnerskapet som et sentralt element i Washingtons bestrebelser for å undergrave, omringe og forberede for militærkonflikt med Kina.

Ikke bare ble det utstedt en formell uttalelse fra toppmøtet. Uvanlig nok satte også Biden og statsministrene i India, Australia og Japan – henholdsvis Narendra Modi, Scott Morrison og Yoshihide Suga – deres navn under en ytringsartikkel prominent publisert i Washington Post på søndag. Kommentarartikkelen er full av kyniske uttalelser om deres morskap for forfektning av demokrati, aksjoner mot klimaendringer og for Covid-19-vaksiner, og forpliktelser for «regionen Det indiske hav-Stillehavet som fri, åpen, trygg og velstående».

Kina nevnes ikke, men dominerte imidlertid diskusjonen under toppmøtet. De fire statsledernes løfter om å forfølge regionalt samarbeid, partnerskap og engasjement strekker seg selvfølgelig ikke til å innkludere Beijing. Begravet i de forskjellige offentlige uttalelsene var tynt tilslørte referanser om kinesiske tvangstiltak – og det fra et USA som rutinemessig har ført krig og fjernet regjeringer for å fremme sine imperialistinteresser – og hvor nødvendig det er å opprettholde «navigasjonsfriheten» – det vil si, for US Navy til provoserende å trenge inn i farvann rundt kinesisk-kontrollerte småøyer og holmer i Sør-Kinahavet.

Washington Post-kommentarartikkelen inkluderer en fantasifull beretning om Quads forhistorie – med angivelig opprinnelse i samarbeidet mellom de fire landene som respons på den katastrofale 2004-tsunamien i i Asia. «Vårt samarbeid, kjent som Quad, ble født i krise. Det ble i 2007 en diplomatisk dialog, og det ble gjenfødt i 2017,» skriver statslederne. Hvordan og hvorfor samarbeidet på mystisk vis forsvant, for å gjenoppstå et tiår senere, blir ikke forklart.

Quads opphav er ikke desto mindre særdeles avslørende. Det begynte slett ikke med tsunamien, men med 2006-valget av den høyreorienterte politikeren Shinzo Abe til Japans statsminister. Han oppfordret til en styrking av militæralliansen mellom USA og Japan, ved å smi tette partnerskap med India og Australia. Planen ble drevet fram av økende bekymringer innen den japanske styringsklassen om Kina, som var i ferd med å forbigå Japan som verdens nest-største økonomi. Bush-administrasjonen, under Demokratenes ildgivning for passivitet overfor Kina, grep forslaget begjærlig, og det første offisielle møtet fant sted i mai 2007. Forslagets militære siktemål ble understreket i september 2007, med utvidelsen av de årlige krigsspillene mellom USA og India til også å omfatte Australias og Japans marinestyrker.

Beijing protesterte mot etableringen av det som framsto som en militærallianse i Det indiske hav-Stillehavet, målrettet mot Kina. Noen måneder senere, i februar 2008, kollapset Quad-formasjonen ydmykende, da den nyvalgte Labor-regjeringen til Australias statsminister Kevin Rudd, som var bekymret for relasjonene med landets største handelspartner og over faren for krig, brått og plutselig trakk seg fra dialogen. Utenriksminister Steven Smith understreket Canberras besluttsomhet om ikke å bli med i en gruppering som kunne tolkes å være antikinesisk ved å komme med kunngjøringen der han sto på podiet sammen med Kinas utenriksminister Yang Jiechi.

** image 2; caption: Julia Gillard, Australias statsminister i 2012, sammen med den gang USAs utenriksminister Hillary Clinton [Kilde: Wikipedia]

Rudds tilbaketrekning fra Quad var bare én av «forbrytelsene» som lå til grunn for at han i juni 2010 ble kastet ut, i en USA-orkestrert regimeendringsoperasjon. Selv om han var fullt forpliktet til den amerikansk-australske alliansen, kom Rudds standpunkt at USA måtte inngå kompromisser med Kina for å avverge krig, i konflikt med Obama-administrasjonens satsing på en konfrontasjonspolitikk overfor Kina. Rudd ble summarisk fjernet som statsminister av fire av Labor Party’s sentrale maktmeklere, individer WikiLeaks senere avslørte som USAs Canberra-ambassades «beskyttede kilder», i en operasjon som holdt ikke bare offentligheten, men også Labors ministre og partimedlemmer i tåka.

Året etter, i november 2011, kunngjorde Obama, som to ganger hadde avlyst besøk til Australia mens Rudd var i embetet, hans «pivot to Asia»-strategi rettet mot Kina. Denne vippe-strategien, som første gang ble bekjentgjort av Obama i det australske parlamentet, involverte omfattende diplomatiske, økonomiske og strategiske planer for å undergrave og omringe Kina, på tvers av hele regionen. Pentagon foreslo en militær restruktureringen av amerikanske baser i regionen, styrkingen av allianser og strategiske partnerskap, og overføringen av 60 prosent av USAs marine- og luftstridsmidler til Asia. Samtidig som han var i Australia undertegnet Obama og Australias nye smiskende statsminister Julia Gillard en avtale om å stasjonere amerikanske marinesoldater nord i landet, i havnebyen Darwin.

Biden, som visepresident under Obama og tidligere styreleder for Senatets innflytelsesrike utenrikskomité, var tett involvert i alle disse intrigene. Ved å innkalle til sist fredags toppmøte løftet han Quad opp til et nytt nivå, og demonstrerte at hans administrasjon vil intensivere den aggressive antiKina-posisjoneringen fra administrasjonene til Obama og Trump. Quad, som ble gjenopplivet under Trump, er i ferd med å spille en langt mer framtredende rolle, med jevnlige møter på ministernivå, et ansikt-til-ansikt toppmøte planlagt for seinere i år, og en ytterligere utvidelse av felles militærøvelser.

Ingen av de strategiske kommentatorene om Quad er under noen tvil om at partnerskapet er direkte målrettet mot Kina. Partnerskapet er allerede en kvasi-militær allianse engasjert i ei rekke årlige krigsspill. Australia og Japan er militære allierte av USA fra langt tilbake, mens India har smidd intime tilknytninger gjennom et strategisk partnerskap som inkluderer omfattende basearrangement og teknologisk bistand.

Under opptakten til Quad-toppmøtet publiserte Trumps tidligere forsvarsminister James «mad-dog» Mattis, sammen med to andre militæranalytikere, en kommentarartikkel i magasinet Foreign Policy, med tittelen «Bidens viktigste jobb er å få til Quad». Artikkelen hevdet at «den firesidige sikkerhetsdialogen er det beste håpet for å kunne stå opp mot Kina.» Den erklærte at Biden sto overfor et «framvoksende Kina, mer selvsikkert enn det var før Covid-19-pandemien», og berømmet ham for å videreføre Trumps initiativ med å gjenopplive Quad.

Kommentarartikkelen identifiserte fire virkefelt der Quad måtte iverksette tiltak: Det å motvirke Kina i Sør-Kinahavet og Øst-Kinahavet; det å sikre «trygghet for forsyningskjedene» – det vil si å garantere tilgangen til livsviktige importer nødvendige for å utkjempe en krig; det å opprettholde det teknologiske forspranget [‘the edge’] på Kina, spesielt på essensielle høyteknologiske områder; og det å styrke diplomatiske bånd på tvers av hele Asia-regionen, «på måter som ikke er mulig for Washington alene». Alle de fire virkefeltene ble referert til, om enn bare antydningsvis, i fellesuttalelsen fra Quad-statslederne. Hvert av elementene har vært det amerikanske militærets bekymring der det forbereder seg på å utkjempe det som ville være en krig mellom atomvåpenbestykkede makter, med ukalkulerbare konsekvenser.

Over det siste tiåret har de amerikanske planene for krig mot Kina blitt mer og mer åpenbare: Fra den jevne militæroppbyggingen på tvers av hele regionen Det indiske hav-Stillehavet, medregnet antiballistiske systemer designet for å utkjempe en krig med atomvåpen, til den stadig mer beske og krigshissende antiKina-propagandaen, med bedragerske kampanjer for "menneskerettigheter» relatert Xinjiang, Tibet, Mongolia, Hong Kong og Taiwan, framfor alt innrettet på å svekke og splitte opp Kina.

Under opptakten til Quad-toppmøtet vitnet admiral Philip Davidson, USAs kommanderende marinesjef for regionen, for Kongressen i Washington. Han oppfordret til en dobling av Pentagons budsjett for regionen, og forutså at USA kunne stå i en krig med Kina innen fem år. Amerikansk imperialismes hodestupse pådriv i retning av krig er drevet av Washingtons frykt for at Kina går forbi dem økonomisk og teknologisk, så vel som av nødvendigheten av å få rettet utad mot en ekstern fiende de spenningene som underbygges av den dype politiske og sosiale krisen innenriks.

World Socialist Web Site og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) [International Committee of the Fourth International] har vært alene om å advare arbeiderklassen om den voksende faren for en katastrofal verdenskrig, og om å oppfordre til en enhetlig internasjonal antikrigbevegelse av arbeidere. I sin kraftfulle uttalelse, med tittelen «Sosialisme og kampen mot krig», publisert i februar 2016, skisserte ICFI prinsippene som må animere en slik bevegelse:

• Kampen mot krig må baseres på arbeiderklassen, den store revolusjonære kraften i samfunnet, der den forener bak seg alle progressive elementer i befolkningen.
• Den nye antikrigbevegelsen må derfor være antikapitalistisk og sosialistisk, da det ikke kan bli noen alvorlig kamp mot krig, bortsett fra i en kamp for å få slutt på finanskapitalens diktatur og det økonomiske systemet som er den grunnleggende årsaken til militarisme og krig.
• Den nye antikrigbevegelsen må derfor, av nødvendighet, være helt og utvetydig uavhengig av, og fiendtlig innstilt til alle kapitalistklassens politiske partier og organisasjoner.
• Den nye antikrigbevegelsen må framfor alt være internasjonal, og den må mobilisere den enorme kraften i arbeiderklassen til en felles global kamp mot imperialisme.

Vi oppfordrer arbeidere og unge mennesker som ønsker å diskutere disse anliggendene, og som vil delta i kampen for å bygge en slik internasjonal antikrigbevegelse om å kontakte oss.