Krig og militarisme (War and militarism); Krigspådrivet mot Russland (The war drive against Russia); AntiRussland-kampanjen i USA (The anti-Russia campaign in the US); Russland (Russia); Krigspådrivet mot Kina (The war drive against China); Kina (China); USA (United States)

Det amerikanske militæret har bedt Kongressen doble deres budsjett for Stillehavregionen, som del av en hittil usett militæroppbygging rettet mot Kina.

Pentagon sendte inn sin forespørsel som del av forsvarsdepartementets såkalte «Pacific Deterrence Initiative» [Initiativ for avskrekking i Stillehavregionen] sentrert rundt det å opprett et «nettverk av missiler for presisjonsangrep» rettet mot Kina, på Taiwan og i Japan, med evnen til å «opprettholde vedvarende kampoperasjoner over lengre perioder».

US Navy-admiral Philip Davidson, kommandosjef for Det indiske hav-Stillehavsregionen, gjorde i sitt vitnesbyrd for Senatets komité for de væpnede styrker på tirsdag, det klart at den militære oppbyggingen ikke bare er innrettet på å true Kina, men for å utkjempe en krig.

«Vi må absolutt være forberedt for å slåss og vinne, skulle konkurransen bli til konflikt,» sa Davidson.

I en slående uttalelse om hvor overhengende en konflikt er, mellom to av verdens ledende atomvåpenmakter, gjorde Davidson det klart at tidsplanen for en større konflikt ikke er ei tidsramme på flere tiår, men på år.

«Jeg er bekymret for at de akselererer deres ambisjoner om å erstatte USA, og vår lederskapsrolle i den regelbaserte internasjonale orden, som de lenge har sagt at de vil gjøre innen 2050. Jeg er bekymret for at de flytter dette målet nærmere,» fortsatte han. «Taiwan er helt klart en av deres ambisjoner før dette. Og jeg tror trusselen er manifest i løpet av det inneværende tiåret, faktisk de seks neste årene.»

I forrige uke gjentok Davidson bemerkninger han kom med til American Enterprise Institute, der admiralen understreket at «perioden fra nå til 2026, dette tiåret, er den tidshorisonten der Kina er posisjonert for å oppnå overmatch for landets evner, og for når Beijing kunne, ‘kunne’, velge å endre status quo i regionen med makt.»

Også utenriksminister Antony Blinken utpekte i forrige uke Kina som den ene amerikanske motstanderen. «Flere land gir oss alvorlige utfordringer,» sa han, «deriblant Russland, Iran, Nord-Korea ... men utfordringen fra Kina er annerledes. Kina er det eneste landet med økonomisk, diplomatisk, militær og teknologisk makt til å utfordre USA.»

Pentagons planer for en militæroppbygging i Stillehavsregionen tydeliggjør innholdet i Blinkens ord. USAs respons på Kinas voksende økonomiske tyngde er trusselen om militæraggresjon.

Den amerikanske missiloppbyggingen i Stillehavsregionen etterfølger Washingtons tilbaketrekning fra INF-traktaten om nuleærbestykkede mellomdistansemissiler [Intermediate-Range Nuclear Forces], forrige århundres viktigste traktat om reduksjon av atomvåpen.

«INF-traktaten var en unødvendig begrensning for USA,» sa senator Jim Risch, Republikanernes rangerte medlem av Senatets utenrikskomité, til Nikkei.

Mens INF-traktaten ble undertegnet med Sovjetunionen og var gjeldende for Russland, var Kina det primære målet for USA ved å trekke seg fra traktaten.

Med Pentagons «Pacific Defense Initiative» er det klart hvordan tilbaketrekningen vil se ut i praksis: Den planlagte utplasseringen av missiler innen få minutters flytid til Kinas store kystbyer, plasserer USA og Kina på en hårfin utløser for krig.

Risch fortalte Nikkei at utplasseringen av mellomdistansemissiler i regionen Det indiske hav-Stillehavet «er et stort og stadig mer nødvendig diskusjonsområde for USA og Japan å utforske».

Dette trekket er både vanvittig og kriminelt. Japan, det eneste landet der atomvåpen noensinne ble brukt i krigstid, ville bli brukt som et usynkelig hangarskip i en missilduell mellom verdens to mektigste militærmakter. Om missilene noen gang ble brukt for de tiltenkte formål, ville følgeskaden være japanske menneskeliv.

På tirsdag ble en roman med tittelen 2034: A Novel of the Next World War [2034: En roman om Den neste verdenskrigen], som skildrer oppbyggingen til en krig mellom USA og Kina, lagt ut for salg. Romanen er forfattet i fellesskap av tidligere øverstekommanderende for NATOs allierte styrker admiral James Stavridis (pensjonert), og tidligere offiser for marinens spesialoperasjoner [Marine Special Operations Officer] Elliot Ackerman.

Stavridis kommenterte boka, med bemerkningen: «Romanen legger fram en ganske sannsynlig opptrappingsstige, som går fra et konvensjonelt angrep, til et andre konvensjonelt angrep, til et tredje konvensjonelt angrep, og til Amerika som bestemmer seg for å trekke fram et taktisk atomvåpen og bruke det ... Det er mer reelt [et potensial] enn jeg skulle ønske det var.»