Frankrikes president Emmanuel Macron bekreftet, i en tale etter forrige ukes plassholderbegivenhet for den utsatte sikkerhetskonferansen i München, vaksiners rolle som et geopolitisk våpen i en krig om innflytelse – en krig Vesten står i fare for å tape.

Den franske presidenten advarte: «Dere kan se den kinesiske strategien, og den russiske strategien også», der han åpent uttrykte sin bitre fiendtlighet mot sirkuleringen av deres vaksiner til land i Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika, land som søker etter vaksiner til overkommelige priser.

Macron understreket viktigheten av å sende i det minste nok doser til å vaksinere helsetjenestepersonell i Afrika, på grunn av den økende rollen som billigere russiske og kinesiske vaksiner spiller på kontinentet. Han advarte for at Vestens trege respons ville etterlate vestens styrke som «et konsept, men ikke en realitet».

Dette er en utilslørt erklæring av den politiske virkeligheten som styrer enhver nasjonal styringsklasses respons på pandemien. Deres dominerende bekymring er ikke verdensbefolkningens helse, men kampen for kommersielle og geostrategiske fordeler. Det brennende behovet for et globalt immuniseringsprogram har satt fart på denne nådeløse kampen, i det som eufemistisk blir beskrevet i foretaksmediene som «vaksinediplomati».

Kun 10 land har gjennomført 75 prosent av alle vaksineringer i hele verden, midt under en pandemi som offisielt har infisert mer enn 112 millioner mennesker, og drept nesten 2,5 millioner.

Ledende i verden er Israel med 82 doser per 100 innbyggere, De forente arabiske emirater (UAE) med 54, Storbritannia med 25, og USA med 17, sammenlignet med et globalt gjennomsnitt på bare 1,7 per hundre.

Velstående land har kjøpt opp langt flere vaksiner enn de selv trenger. EU har bestilt 1,6 milliarder doser for deres 375 millioner voksne av befolkningene, nok til i underkant av 900 millioner personer, Storbritannia 219 millioner fulle vaksineringer av landets 54 millioner voksne, og Canada 188 millioner fulle vaksineringer av landets 32 millioner voksne. USA og europeiske land har angivelig vurdert eller implementert forbud mot eksport av vaksiner, inntil de har sluttført deres egne vaksineringsprogrammer.

Verdens rivaliserende kapitalistklikker er avhengige av massevaksinering som et virkemiddel til å gjenåpne deres økonomier, sikre deres selskapers og bankers profitter og få avledet folkelig motstand fra deres redning av de rike, og deres kampanjer for tilbake-til-arbeid og tilbake-til-skolen.

Offentlige midler tjener til å garantere Big Pharmas monopolprofitter, selv om vaksinene i vesentlig grad er produkt av offentlig finansiert forskning. I oktober i fjor avviste USA, EU og Storbritannia forespørselen fra India og Sør-Afrika til Verdens handelsorganisasjon (WTO) om å frafalle beskyttelsen av immateriell eiendom for vaksinene, og tillate utviklingsland å produsere eller importere generiske versjoner.

Kontroll over vaksinedistribusjon og lokal lisensiering styrker også nasjonale makters politiske og økonomiske innflytelse – deres «myke makt» – over allierte såvel som fiender.

Om eller når de rikeste landene deler deres overskytende doser, vil de sannsynligvis donere eller selge dem til lave kostnader bilateralt til deres allierte og klientstater, i stedet for å distribuere vaksiner gjennom multilaterale folkehelseinitiativer som Covax – et offentlig-privat partnerskap som består av internasjonale helseorganisasjoner som inkluderer Verdens helseorganisasjon (WTO), [o. anm.: den Oslo-baserte] Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) og vaksinelliansen GAVI.

Fra synspunktet av et rasjonelt og globalt helsevesen, og et økonomisk og sosialt perspektiv, vil slik nasjonalisme skade alle.

Med 130 land som enda ikke har fått én eneste vaksinedose, vil de fleste nødvendige vaksineringer ikke finne sted før 2022 og 2023. Ikke bare er det altfor sent for å stoppe spredningen av sykdommen, men det kan også bli nødvendig å revaksinere dem som allerede har mottatt stikket etter hvert som nye skadelige mutasjoner viser seg å være motstandsdyktige mot vaksinene som er utviklet.

Ute av stand til å betale de ublu prisene som Big Pharma har krevd har rundt 94 fattige land og mellominntektsland signert avtaler med Covax, som vil besørge vaksiner gratis til de aller fattigste landene i relasjon til befolkningsstørrelser. Men med vestligproduserte vaksiner som vanligvis selges i EU for mellom $ 9 (Sanofi/GSK) og $ 18 (Moderna) – bare AstraZeneca-vaksinen selges på en ideell basis til $ 2 – håper Covax, som har slitt med å få besørget nok forsyninger, å kunne levere kun 2,3 milliarder doser inneværende år.

Selv dette er avhengig av at de mottar ytterligere finansiering og vil i beste fall bare dekke 20 prosent av målpopulasjonen av frontlinjearbeidere, gamle og sårbare. Mens USA lovet en umiddelbar donasjon på $ 2 milliarder til Covax-programmet på fredagens G7-møte, sa landet at det bare ville tilby en andre utbetaling på € 2 milliarde senere, men først etter at andre nasjoner hadde donasjonert minst $ 15 milliarder – langt under den totale vaksinasjonsinnsatsen som er forventet å koste $ 35 milliarder.

Mens Canada, Norge og Storbritannia har sagt at de vil donere noen av landenes overskuddsvaksiner, har Covax ingen makt til å tvinge andre til å gjøre det samme.

I mellomtiden sender land deres vaksineoverskudd til nærliggende naboland, eller for å oppnå «nasjonal sikkerhet» eller utenrikspolitiske formål. Spania kunngjorde at de vil selge 30 000 overskytende doser til det lille skatteparadiset Andorra til kostpris.

Under disse omstendighetene blir tilførselen av russiske og kinesiske vaksiner ansett av imperialistmaktene som en stor trussel. De forente arabiske emirater (UAE) er et av de første landene som godkjenner de kinesisk-produserte Sinopharm-vaksinene, og donerer dem til land der UAE har strategiske eller kommersielle interesser, bl.a. 50 000 doser hver til Seychellene og Egypt.

Fredag ble det avslørt at Israel hadde avtalt å kjøpe Sputnik V-vaksiner fra Russland, som del av en fange-bytteavtale for å sikre løslatelse av ei israelsk kvinne som tilsynelatende hadde forvillet seg inn i Syria. Israel har gitt minst ett vaksinesstikk til nesten halvparten av befolkningen på 9,2 millioner, mens de nekter palestinere vaksiner på den okkuperte Vestbredden og i Gaza. Syria, som nå går inn i det 11. året av en proxikrig finansiert av USA, Gulfmonarkiene og Tyrkia for å styrte president Bashar al-Assads regime, har enda ikke startet sin vaksineutrulling.

Den kinesiske utenriksministeren Wang Yi lovet under et nylig handelsoppdrag i Sørøst-Asia Myanmar 300 000 doser, 500 000 doser hver til Pakistan og Filippinene og den første millionen doser til Kambodsja. Wang Yi sikret seg en avtale på $ 45 millioner med Indonesia for tre millioner Sinovac-doser, med ytterligere 100 000 doser for vaksinen CanSino. Beijing tilbyr også små mengder vaksiner gratis til Egypt, Ekvatorial Guinea, Zimbabwe og Bangladesh, som en forløper for større salgskontrakter.

Egypt, som har en betydelig farmasøytisk industri, er opptatt av å bli et produksjonssenter for den kinesiske vaksinen i Afrika, samtidig som Sinopharm har avtalt å bygge et produksjonsanlegg i Marokko neste år.

Russland har inngått avtaler med mer enn 50 land fra Latin-Amerika til Asia for 1,2 milliarder doser av deres Sputnik V-vaksine, og begynte å levere doser til Ungarn og Serbia før EUs endelige godkjenning. Med begrenset produksjonskapasitet ser Moskva utenlands for å utvide produksjonen, og signerer avtaler med 15 selskaper i 10 land for å produsere 1,4 milliarder enkeltdoser, med Tyskland interessert i «fellesproduksjon» av Sputnik V, ifølge Financial Times.

Iran, som har opplevd deres bestrebelser for å anskaffe vaksinen hemmet av amerikanske sanksjoner har avvist amerikansk- og britiskproduserte vaksiner, selv om landet ville få tilgang til dem gjennom Covax, og godkjenner Sputnik V mens de samtidig forsøker å utvikle deres egen vaksine i samarbeid med Cuba.

India, som produserer 60 prosent av verdens vaksiner, er fast bestemt på ikke å forbigås av den regionale erkerivalen Kina. Landet gir bort millioner av AstraZeneca-doser, laget lokalt under lisens, til nabolandene, deriblant Afghanistan, Bhutan, Kambodsja, Maldivene, Bangladesh, Nepal, Myanmar og Seychellene, som en sentralplanke for landets handels- og utenrikspolitikk. Landet har inngått avtaler om å forsyne Brasil og Marokko med vaksiner og planlegger å forsyne Mongolia og Stillehavsøyene. Indias utenriksdepartement sa at landet hadde levert 15,6 millioner doser av vaksinen til 17 land, enten gjennom donasjoner eller kommersielle kontrakter.

Som en indikasjon på det desperate kappløpet om å få vaksinen, har Pakistan hittil bare klart å få Sinopharm-vaksinen, og venter fortsatt på tildeling av 17 millioner under Covax-ordningen. Landet tillater private selskaper å importere fire koronavirusvaksiner (Sputnik V, AstraZeneca og to Sinopharm-vaksiner) og selge dem uten tak på pristilslaget, og sikrer med dét at bare den økonomiske eliten vil ha tilgang til dem.

Washington har respondert med å søke å få diskreditert Kinas og Russlands vaksiner, som begge er effektive og kan lagres ved standard 2-til-8 °C (35,6 til 46,4 F), i motsetning til andre vaksiner som krever kald eller ultrakald lagring – en hovedfaktor for Egypts, Marokkos, De forente arabiske emiraters (UAE) og Bahrains valg av Kinas Sinopharm-vaksine, som del av deres nasjonale utrulling. USA har hånet Kina og Russland for å pushe det de kaller deres «vaksinediplomati»-offensiv, og argumenterer med at landene bare har vaksinert et lite antall av deres egne borgere.

Den katastrofale responsen fra alle de vesentlige kapitalistmaktene på den globale pandemien, selv om de forbereder seg på «stormaktskonflikt» og en ny kamp for å rekolonisere verden, tjener til å bekrefte at det haster med å få slutt på kapitalismen og underkastelsen av menneskers helse til privatprofitt. Det er av den aller mest presserende nødvendighet at den internasjonale arbeiderklassen griper inn for å ekspropriere legemiddelindustrien og alle de store industrielle selskapene, og forvandler dem til offentlig eide og demokratisk kontrollerte redskaper i menneskehetens tjeneste.