Med pandemien som fortsetter å spinne ut av kontroll, og reset for vaksinen som blir stadig hetere, kjemper forskjellige amerikanske institusjoner og politiske enheter for å kontrollere hvem som skal bli først i å få utviklet en gangbar vaksine mot koronavirus, og hvordan denne vaksinen skal bli fordelt i befolkningen. Dette reiser alvorlige bekymringer for motivene bak denne utviklingen, som er alt annet enn troskyldig.
Det er for tiden 24 kandidatvaksiner under klinisk evaluering, ellers kjent som studier med mennesker. Mer enn 140 kandidater er under prekliniske evalueringer på tvers av flere nasjoner over hele kloden. Av de i kliniske studier er det bare fire som har nådd fase tre: AstraZeneca (Storbritannia-basert), Moderna (USA-basert), og to kandidatvaksiner fra Kina produsert av Sinovac og Sinopharm. Pfizer (USA-basert) har kunngjort at de skal starte deres fase 2B- og fase 3-forsøk i slutten av juli.
Ifølge STAT News har USAs senior helsetjenestefunksjonærer satt National Academy of Medicine på oppgaven å navngi et panel for etablering av et rammeverk for den initielle distribusjonen av en vaksine. Dette krenker imidlertid rollen den føderale folkehelseetaten CDC [Centers for Disease Control and Prevention] og etatens rådgivende panel har, som gir anbefalinger om vaksinasjonspolitiske retningslinjer. Dette er ytterligere forvansket av Trump-administrasjonens tiltak kalt Operation Warp Speed [‘Operasjon Lynhast’], som har anvendt føderale fondsmidler til å berike private bioteknologiske og farmasøytiske selskaper.
Michael Osterholm, forsknings- og rådgivningsdirektør for smittsomme sykdommer ved University of Minnesota Center for Infectious Disease Research and Policy, sa: «Mellom rådginingskomitéen for immunologipraksis ACIP [Advisory Committee on Immunization Practices], og denne nye komitéen, gruppa som jobber innenfor Operation Warp Speed og bare i form av innspill fra det generelle samfunn, er det for meg ikke klart hvem som skal treffe den endelige beslutningen, eller hvordan denne prosessen vil utfolde seg.»
Hver USA-baserte Covid-19-vaksine nå i fase tre anvender et to-doser-regime, separert med 28 dager. Dette forvansker problemet med at forsyninger vil være ganske begrenset innledningsvis, som også reiser det kritiske spørsmålet om hvilke kriterier som skal brukes for å identifisere de som først skal få tilgang til denne potensielt livreddende kuren. (To-doseringsregimet gir en styrkning av immunforsvaret som den ene enkeltdosen ikke besørger.)
Representantenes hus’ komité for energi og handel avholdt en høring den 21. juli, om «Veien til en vaksine» [Pathway to a Vaccine], der prominente direktører for farmasøytiske selskaper uttalte seg som vitner. Spørsmålet om dosering og distribusjon ble reist tidlig i løpet av diskusjonen. Greg Walden, Republikaner-kongressmedlem fra Oregon, sa: «Det er veldig nyttig for oss, og for allmennheten, å forstå dette [angående to-doser-regimer]. Når vi snakker om å ha 300 millioner doser eller 30 millioner doser, bør vi sannsynligvis kutte denne mengden til halvparten, hva angår det antall mennesker som faktisk vil kunne vaksineres, i et verste-fall-scenario.»
Vitnene under høringen inkluderte dr. Mene Pangalos, visekonserndirektør i AstraZeneca; dr. Macaya Douoguih, sjef for klinisk utvikling og medisinske affærer ved Johnson & Johnson; dr. Julie Gerberding, visekonserndirektør og øverste pasientansvarlig hos Merck; dr. Stephen Hoge, president for Moderna; og Mr John Young, øverste business-direktør hos Pfizer. Legetittelen blant disse personlighetene har antatt en figurativ betyding for å gi et minstemål av altruisme, når deres troskap faktisk er strengt knyttet til deres aksjonærer.
Andre viktige saksanliggender ble reist av høringspanelet, deriblant bekymringen for at det raske tempoet for vaksineutviklingen kan føre til omgåelse av den nødvendige vurderingen av vaksinenes effektfullhet i den generelle befolkningen, så vel som bekymringer for at til-og-med alvorlige, om enn sjeldne, bivirkninger hos små kohorter av forsøkspersoner i fase to og fase tre studier kan bli forsterket av den massive distribueringen av vaksinen ut til milliarder.
Komitéens styreleder, Demokrat-kongressmedlem Frank Pallone fra New Jersey, la til: «Vi ønsker alle at en Covid-19-vaksine skal utvikles så raskt som mulig, men før en vaksine blir distribuert må folkehelseeksperter forsikre at den er trygg, effektiv, og tilgjengelig for alle som trenger den. Min frykt er at FDA [o.. anm.: den føderale godkjenningsetaten Food and Drug Administration] vil bli tvunget av Trump-administrasjonen til å godkjenne en vaksine som mangler effektivitet.»
Modernas Hoge forsikret panelet: «Vi tror virkelig det skal være mulig, på en sikker måte, å få frem en effektiv vaksine i løpet av 12 til 18 måneder. Vi har jobbet døgnet rundt for å sikre at vi gjør dette på en utrolig ansvarlig måte, hele veien gjennom.» Moderna mottok i april $ 483 millioner [NOK 4,5 milliarder] i finansieringsmidler gjennom helse- og sosialdepartementet (DHHS) [Department for Health and Human Services]. Siden dette partnerskapet ble kunngjort har Modernas aksjekurs steget fra under $ 40 aksjen til nå over $ 80, en dobling av verdien. Moderna var i forrige uke på vei til å starte deres kliniske fase tre studier.
Dr. Albert Bourla, Pfizers styreleder og administrerende direktør, sa: «Vi har vært forpliktet til å gjøre det umulige mulig, ved å arbeide utrettelig for på rekordtid å utvikle og produsere en trygg og effektiv vaksine, for å få slutt på denne globale helsekrisen.»
Pfizer, som er i samarbeid med BioNTech, et lite tysk bioteknologiselskap, fikk en kontrakt på $ 2 milliarder [NOK 18,43 milliarder] for opptil 600 millioner doser av deres mRNA-koronavirusvaksine. I henhold til avtalen, i påvente av utfallet av kliniske studier, la den amerikanske regjeringen inn en innledende ordre på 100 millioner doser, med opsjonsmuligheten for anskaffelse av ytterligere 500 millioner doser. Pfizer og BioNTech er på vei til å starte kliniske studier i fase 2b og 3 ved slutten av inneværende måned, og vil søke om forskriftsmessig gjennomgang så tidlig som i oktober 2020.
Novavax, et annet USA-basert bioteknologi- og vaksineutviklingsselskap, støttet av Trumps Operation Warp Speed, kunngjorde tidligere i juli at selskapet gikk i partnerskap med den føderale regjeringen for å fremskynde utviklingen av deres vaksine.
Kontrakten vil besørge det Maryland-baserte selskapet $ 1,6 milliarder [NOK 14,74milliarder]. Selskapet har også tildelt sine direktører aksjeopsjoner verdt titalls millioner, selv om deres forsøk på å produsere en levedyktig vaksine skulle mislykkes. I sin 33-årige historie har selskapet aldri levert markedet en vaksine, selv om markedsverdien under pandemien har steget fra $ 250 millioner til $ 8 milliarder.
Direktørene som uttalte seg for panelet forsikret lovgiverne om at deres produkter ville være klare innen utgangen av året. Hoge fra Moderna sa imidlertid, rett ut: «Vi vil ikke selge det til kostpris.» Innvendinger og bekymringer reist av medlemmene fra Representantenes hus er ganske enkelt formaliteter. Som det fremgikk av høringene om Remdesivir er det ingen reell mekanisme for å hemme regjeringen fra å prissette for profitt. Faktisk har regjeringen vært i forkant for besørgingen av fondsmidler tilgjengelige for disse farmasøytiske gigantene. «Vi vil prise vår potensielle vaksine konsistent med den presserende globale helsenødssituasjonen vi står overfor,» sa Young, Pfizers øverste business-direktør.
Det som imidlertid kompliserer Novavaxs relasjon med den amerikanske regjeringen er at selskapet allerede har mottatt tilskudd til en verdi av $ 388 millioner [NOK 3,6 milliarder] fra CEPI [Coalition for Epidemic Preparedness Innovations; o. anm.: med hovedkontor i Oslo] som betinget at CEPI skulle ha førsterett [‘first right of refusal’] for å kunne sikre levering av vaksinen til fremvoksende nasjoner. Det gjenstår å avklare hvor forpliktende disse avtalene vil være.
Verdens helseorganisasjon (WHO) er i partnerskap med CEPI og Gavi, vaksinealiansen, for å anskaffe 2 milliarder doser Covid-19-vaksiner for verdens høyrisikopopulasjoner. Kostnadene for et så massivt tiltak er anslått til $ 18,1 milliarder [NOK 166,77 milliarder], med $ 11,3 milliarder [NOK 104,11 milliarder] som må reises innen utgangen av året. I tillegg fordrer initiativet forpliktelser fra utviklede land til å kjøpe nærmere én milliard doser av en gangbar vaksine. For deres kjøpsforpliktelser vil disse landene bli tilbudt andeler av ni kandidatvaksiner som blir støttet av CEPI. Disse ordningene sikrer regjeringers tilgang til en gangbar vaksine dersom andre skulle vise seg ineffektive i kliniske studier.
Disse bestrebelsene avslører løgnaktigheten bak de dystre og grådighetsstyrte beslutningene som treffes om produksjon og distribusjon av vaksiner. Klaus Stohr, en tysk virolog som spilte en nøkkelrolle i identifiseringen av koronaviruset som årsak til SARS, advarte i et intervju med Bloomberg for at 90 prosent av befolkningen fortsatt er utsatt for viruset. Han la til at som med andre luftveispatogener vil vintersesongen besørge ei ny bølge, mye mer alvorlig enn den nåværende instansen.
Han sa: «Land som Tyskland vil kunne ha en betydelig mengde vaksine ved begynnelsen av neste år, og med en utrulling som kan ta fire, fem, seks måneder for de eldre. Strategien kan være annerledes for land som Brasil, Argentina eller Chile, som kanskje aldri mottar en eneste dose vaksine, og likevel må hanskes med problemene ... det er ikke vaksinen som kommer til å få en slutt på pandemien. Viruset vil avslutte denne pandemien ved å brenne ned hvert stykke tørt trevirke det vil finne. Brannen vil ikke slukke før den siste mottakelige personen har blitt rammet.»
Det er i denne konteksten de nylige ubelagte beskyldningene fra USA mot Russland og Kina er både en del av og helheten [‘part and parcel’] for den geopolitiske kampen som, ifølge Wall Street Journal, kan «sikre forsyninger til et vitenskapelig gjennombrudd som kan føre til enorm økonomisk og politisk makt». Den nylige tiltalen fremmet mot kinesiske statsborgere for forsøk på å stjele data om vaksine, stammer ikke fra noe bevismateriale for en forbrytelse, men for å sikre at USA kan posisjonere seg strategisk for å være det første landet som patenterer en vaksine mot koronavirus. En slik duellering og holmgang vil imidlertid kunne besørge tilstrekkelig kritisk masse til at regionale aggresjoner kan blomstre.
Den plutselige bestyrtelsen reist av finansoligarkenes talerør, som New York Times og Washington Post, angående forsøket på tyveri av åndsverk nettopp på nåværende tidspunkt, bør måles mot fremskrittene oppnådd av kinesiske farmasøytiske selskaper i vaksinekappløpet. Sinopharm, som anvender en inaktivert virusvaksine, har lansert en fase tre-prøve i De forente arabiske emirater (UAE) og er godt i gang med rekrutteringen av tusenvis av forsøkspersoner, mens et annet kinesisk selskap, Sinovac Biotech, innledet fase tre-forsøk i Brasil tidligere i måneden.
Til-og-med Storbritannia står overfor et angrep, via finansmarkedene, på deres fremskredne posisjon innen vaksineutvikling. AstraZeneca, i samarbeid med University of Oxford, gjennomfører for tiden fase 3-forsøk i Brasil og Sør-Afrika. Selskapets aksjekurs gled imidlertid ned syv prosent tidligere i forrige uke, til tross for positive resultater i deres fase 1-studie som demonstrerte både høye nøytraliserende antistoffnivåer og T-celle-responser, selv om responsene kanskje ikke hadde vært så robuste som med andre vaksiner. Den farmasøytiske giganten kunngjorde i forrige måned at den er forpliktet til å produsere to milliarder doser innen utgangen av året.