Europa responderer på den voksende konflikten med USA med massiv gjenopprusting. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presenterte torsdag de forsamlede stats- og regjeringssjefene i Den europeiske union (EU) en plan for å «bevæpne Europa», som hun sa ville reise ytterligere € 800 milliarder over fire år for militært utstyr, militær støtte for Ukraina og utviklingen av en europeisk forsvarsindustri.
Tilrettelagt av en lempelse av EUs gjeldsregler og andre insentiver skal € 650 milliarder komme fra medlemslandene selv. EU har til hensikt å besørge ytterligere € 150 milliarder i et fond.
«Vi er inne i en æra av gjenopprusting. Europa er beredt til massivt å øke sine forsvarsutlegg,» sa von der Leyen, der hun forklarte hennes initiativ. Det handlet både om «den kortsiktige hasten med å handle og støtte Ukraina» og «det langsiktige behovet for å ta mye mer ansvar for vår egen europeiske sikkerhet».
I en fjernsynskringkastet tale til det franske folk onsdag kveld gjentok Frankrikes president Emmanuel Macron hans tilbud om å utvide Frankrikes nukleære paraply til Tyskland og andre europeiske land. Han ville «respondere på den historiske appellen» fra den framtidige tyske kansleren Friedrich Merz (Den kristelig-demokratiske union, CDU) og snakke om en utvidet nukleær avskrekking, sa Macron. Avgjørelsen om bruken av atomvåpen vil imidlertid alltid forbli i den franske presidentens hender.
I motsetning til von der Leyen, som holdt en lav diplomatisk profil, angrep Macron USA direkte. Til forskjell fra tidligere kunne ikke lenger «vår allierte i Amerika» stoles på, sa han. «Vi må styrke vårt forsvar. I denne forbindelse forblir vi knyttet til NATO, men vi må styrke vår uavhengighet. Europas framtid må ikke avgjøres i Washington eller Moskva.»
Macron beskyldte Russland for å ha «blitt en trussel mot Frankrike og Europa i år framover». Ingen kan tro «at Russland vil stoppe etter Ukraina».
Tyskland baner vei for Europas gjenopprustingsprogram. Lederne av CDU, Den kristelig-sosiale union (CSU) og sosialdemokratene (SPD), som forhandler om en koalisjonsregjering, stilte tirsdags kveld opp for pressen og kunngjorde et opprustingsprogram som knapt noen kunne forestilt seg for bare få dager siden. På rundt € 1 billion er det 10 ganger større enn spesiafondet for Bundeswehr – «das Sondervermögen» – som Olaf Scholz’ regjering vedtok for tre år siden, som han den gang beskrev som «eine Zeitenwende» – «et tidskille».
Alle forsvarsutgifter som overstiger 1 prosent av økonomisk produksjon (rundt € 45 milliarder) skal unntas fra gjeldsbremsa, som setter strenge grenser for nye statlige låneopptak. Opprinnelig hadde et ytterligere spesialfond på € 400 milliarder vært under diskusjon. Med den nå foreslåtte reguleringen kan militærutgiftene økes langt utover dette. Eksperter anslår at de kan øke med minst € 500 milliarder.
Spesialfond for infrastruktur
CDU/CSU og SPD har i tillegg blitt enige om et spesialfond på til sammen € 500 milliarder, som heller ikke er underlagt gjeldsbremsa. Dette skal brukes til å finansiere utbygging av infrastruktur. Dette handler imidlertid ikke – slik SPD vil ha oss til å tro – om å reparere skoler og investere i sykehus, men om direkte og indirekte forberedelser til krig.
I tillegg til opprusting og utvidelse av Bundeswehr (de tyske væpnede styrker), som er finansiert over forsvarsbudsjettet, kreves det også utvikling av en enorm våpenindustri som er uavhengig av amerikanske importer og utvidelse av krigsrelatert infrastruktur for å oppnå «krigsberedskap». Dette er formålet med spesialfondet.
Prosjektet minner om Hitlers beryktede Autobahn-konstruksjon, som også ble presentert som et sivilt prosjekt, men i realiteten tjente for rask transport av tropper. I dag er det også transport av tropper som står på spill. Clemens Fuest, president for tankesmia IFO, som foreslo fondet sammen med andre økonomer, sa til avisa F.A.Z. at det burde brukes til å «investere i sivilforsvar og i militær oppgradering av infrastruktur, først og fremst stabile bruer».
Fondet skal også fokusere på digitalisering, rekognoseringssatellitter, sikker kommunikasjon, droner og andre våpenteknologier som er avgjørende for moderne krigføring, og hvor Europa henger langt etter USA, samt uavhengighet fra forsyningskjeder og forsyning av råvarer og energi.
Et bakgrunnsdokument skrevet av Moritz Schularick, presidenten for Kiel Instituttet for verdensøkonomi, som i likhet med Ifo-sjefen Fuest er del av gruppa av økonomer som foreslo det enorme spesialfondet, er avslørende. Dokumentet bærer også signaturene til to ledende direktører i forsvarsindustrien, Thomas Enders, tidligere administrerende direktør for Airbus og nåværende president for tankesmia DGAP, Deutsche Gesellschaft für Auswärtige Politik, og René Obermann, styreleder for Airbus’ representantskap. Airbus er det nest største forsvarsselskapet i Europa.
Dokumentet gjør det klart at den gigantiske våpenoppbyggingen ikke er for forsvar, som hevdet, men for å eskalere krigen mot Russland med enorme mengder moderne våpen, og for å forberede for ytterligere kriger.
Dokumentets kjerne er «en appell til å rette forsvarsmilliarder spesifikt mot å skape en ‹asymmetrisk overlegenhet› i tilfelle krig,» skriver F.A.Z., som har tilgang til teksten. Samlet sett er forslagene rettet mot «overlegenhet på den moderne slagmarka, og mindre på støtte- eller logistikkaspekter ved forsvar».
Tyskland må initiere et «SPARTA»-prosjekt (Strategic Protection and Advanced Resilience Technology Alliance) for europeisk forsvar, krever økonomene og forsvarsindustriens direktører. Dette betyr «den umiddelbare lanseringen av store våpenprogrammer med fokus på ny teknologi og suverene intra-europeiske anskaffelser.» I dag oppnås overlegenhet på slagmarka gjennom masse, i kombinasjon med teknologisk fortreffelighet, som krigen i Ukraina viser.
Dokumentet oppfordrer til, på kort sikt, blant annet en «omfattende dronemur over NATOs østflanke» med titusenvis av kampdroner. På mellomlang sikt skal det utvikles tekniske forbedringer som en «European Multi-Domain Combat Cloud for den desentraliserte, nettverksbasert bruken av data på slagmarka».
Konstitusjonell endring i rasende fart
CDU/CSU og SPD søker å få vedtatt deres enorme opprustingsprogram med en enorm hast, og ignorerer hensynsløst valgløfter og demokratiske prosedyrer.
De har blitt enige om finansieringen før selve koalisjonsforhandlingene om den nye regjeringens fellesprogram, som først velges tidligst ved midten av april, i det hele tatt har startet.
For å oppnå det nødvendig to-tredjedels flertallet vil den utstemte Forbundsdagen sammenkalles nok en gang for å vedta de nødvendige konstitusjonelle endringene i den tredje sakbehandlingen seinest den 17. mars. De skal godkjennes av Forbundsrådet, das Bundesrat, parlamentets øvre kammer, den 21. mars. Den nye Forbundsdagen vil deretter samles for første gang den 25. mars.
Denne uforlignelige prosedyren, som hensynsløst tråkker over valgresultatene, ble valgt fordi SPD og CDU/CSU sammen med De grønne har det nødvendige to-tredjedels flertall i den gamle Forbundsdagen. I den nye Forbundsdagen måtte de basere seg på støtte fra Die Linke (Venstrepartiet) eller det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD).
De grønne er fortsatt motvillige. De er fornærmet fordi de ikke ble konsultert på et tidligere tidspunkt. De har imidlertid allerede gjort det klart at de vil stemme for den konstitusjonelle endringen dersom ordene «klimabekyttelse» blir satt inn et eller annet sted i teksten.
Kanslerkandidaten Friedrich Merz uttalte seg heftig mot å lempe på gjeldsbremsa under valgkampen. Nå, på mindre enn 10 dager, har han gjort en 180-graders helomvending og går inn for et opprustingsprogram som i løpet av kort tid vil øke statsgjelda fra dagens 63 prosent til 90 prosent, eller til og med 100 prosent av den årlige økonomiske produksjonen.
Merz begrunnet hans nye holdning med at Europa må vokse opp, i møte med nye internasjonale utfordringer. «Uansett hva som skal til» må nå gjelde for forsvar, erklærte han. Uttrykket ble myntet av Mario Draghi, den tidligere europeiske sentralbanksjefen, som brukte det under finanskrisa for å kunngjøre støtte til bankene i en størrelsesorden på rundt € 500 milliarder.
Omfanget av opprustingsprogrammet som nå blir introdusert minner om de første årene av nazidiktaturet. Andelen av militærbudsjettet i det tyske nasjonalproduktet steg fra 1,5 prosent i 1932 til 5,5 prosent i 1935, det tredje året av Hitlers styre. Ettersom finansiering fra skatteinntekter ikke lenger var mulig ble bevæpningen finansiert med statsstøttede lån. Jo høyere gjelda steg, jo mer uunngåelig ble krigen. Tyskland ville vært konkurs om ikke Hitler hadde invadert Polen i 1939, og seinere Sovjetunionen, og startet historiens mest brutale plyndringskampanje.
Dominer Europa for å bli en verdensmakt
Det er snakk om summer av tilsvarende målestokk denne gangen. Og den tyske styringsklassen går ned samme veien igjen. Den prøver å dominere Europa for å bli en verdensmakt.
Tilbake i 2014 kunngjorde Ursula von der Leyen (daværende tysk forsvarsminister) og den nåværende forbundspresidenten Frank-Walter Steinmeier (daværende utenriksminister) at Tyskland igjen måtte spille en rolle i verdenspolitikken som står i forhold til landets økonomiske tyngde. Siden den gang har landet massivt rustet opp og spilt en ledende rolle i krigen mot Russland i Ukraina. Nå ser makthaverne en mulighet til å frigjøre seg fra amerikansk dominans.
En lederartikkel publisert i Der Spiegel 6. mars uttrykte dette med bemerkelsesverdig åpenhet. Under headingen «Amerika er nå vår motstander», skriver Mathieu von Rohr: «Den vestlige alliansen har brutt sammen. Europa må nå selv bli sterkt – ellers går det til grunne.»
Ifølge Der Spiegel kan ikke betydningen av dette fundamentale skiftet for Tyskland understrekes for mye. Forbundsrepublikken var på mange måter en amerikansk skapelse, USA var en storebror. «Det er nå over.»
Von Rohr skriver nesten triumferende: «Dramatiske hendelser kan vekke krefter. Ingen styrket Nato som Putin da han invaderte Ukraina. ... Det er ingen grunn til at 500 millioner europeere ikke kan forsvare seg aleine mot Russland. De er økonomisk sterke nok til å kunne gjøre det – og det må de nå.»
Det er spesielt viktig at «Tyskland, som tidligere har vært så nølende militært, nå må ta en ledende rolle som den viktigste europeiske nasjonen.» Det å heve gjeldsbremsa på forsvarsutlegg kan bare være begynnelsen, fortsatte han. Europa trenger «strategisk autonomi» og krever også nukleær bevæpning.
Man kan finne dusinvis av tilsvarende kommentarer. Tidligere utenriksminister Joschka Fischer (De grønne) oppordret for eksempel til gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste og en europeisk nukleær paraply i et intervju med Die Zeit, der han argumenterte at «Vesten er ferdig» og at «europeere og tyskere nå må tenke på vår egen sikkerhet».
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, skrev i sin valgerklæring at responsen fra Tysklands styringsklasse på Trumps «Make America Great Again» var «Deutschland über alles». Den «responderer på Trump ved å ruste opp i et tempo ikke sett siden Hitler». Dette blir nå slående bekreftet.
Bare arbeiderklassen, som må bære kostnadene og konsekvensene, kan sette en stopper for denne krigsgalskapen ved å forene seg internasjonalt og kombinere kampen mot sosiale nedskjæringer og utbytting med kampen mot krig og kapitalisme.