Redakjonsrådet for World Socialist Web Site hevdet i sin nyttårserklæring for 2025 at de fem første årene av dette tiåret «har blitt dominert av styringsklassens respons på kapitalistkrisa. De fem neste årene vil bli dominert av et eksplosivt utbrudd av klassekampen...»

«Der menneskeheten går inn i andre halvdel av tiåret, modnes de objektive betingelsene for sosialistisk revolusjon i et ekstraordinært tempo. Betingelsene skapt av global kapitalisme – imperialistkrig, svimlende ulikhet, klimakatastrofe og trusselen om diktatur – driver millioner av arbeidere og unge mennesker inn i kamp.»

Den enorme bevegelsen som ble utløst av den greske Tempi-togulykka og den påfølgende regjeringstildekningen er en dramatisk bekreftelse av denne analysen.

Den 28. februar gikk mange hundre tusen ut i gatene i Hellas’ største demonstrasjoner noensinne, og markerte toårsdagen for krasjet i 2023 som resulterte i døden til 57, hovedsakelig unge mennesker. Disse demonstrasjonene ble ledsaget av en generalstreik som rammet alle deler av den greske arbeiderklassen.

Ifølge ett estimat protesterte minst 430 000 i hovedstaden Athen, og lignende store oppmøter ble gjentatt over hele Hellas, inkludert på alle øyene – som direkte mobiliserte en betydelig andel av landets 10 millioner innbyggere.

Av enorm objektiv betydning, forøvrig, var at utbruddet av klassekampen i Hellas vant en global respons, med demonstrasjoner organisert utenfor greske ambassader og andre steder i over 100 byer internasjonalt. Et kart som koordinerte disse Tempi-protestene ble sett av over 1,9 millioner mennesker.

Demonstrasjonene over Tempi møtte spesielt brei støtte i Serbia, hvor det har blitt holdt store antiregjeringsprotester etter at 15 mennesker døde i november i fjor da en baldakin på en jernbanestasjon kollapset i byen Novi Sad.

Den spesifikke utløseren for de greske protestene er en forferdelig forbrytelse av sosialt mord, og bestrebelsene til den sittende høyreorienterte Nytt demokrati-regjeringen (ND) for å beskytte de skyldige.

Passasjertoget involvert i kollisjonen med et godstog var på vei fra Athen til Thessaloniki og var fullpakket med studenter, mange av dem som døde sammen med 11 jernbanearbeidere. Det er høyst sannsynlig at godstoget om bord førte en illegal last av drivstoff, som spilte en stor rolle i antallet dødsofre.

Men eksplosjonen av raseri på de greske gatene har blitt generert over mange år, på grunn av innvirkningene av brutale innstramminger som har vært pålagt av påfølgende regjeringer siden 2008. Sammenfallende i bevegelsen over Tempi er motstand mot hvert et angrep på arbeiderklassen de siste 15 årene og unge menneskers motstand mot et sosialt og økonomisk system som ikke byr dem noen framtid.

Den konservative avisa Kathimerini refererte den politiske og sosiale forskningsanalytikeren Angelos Seriatos, som sa: «Grubling, misnøye, klager sydet allerede i bakgrunnen. Tre fjerdedeler av samfunnet er misfornøyd med regjeringens politikk. Noen ganger er alt som skal til en trigger for at ei krise skal bryte ut.»

I løpet av de siste årene har arbeiderklassen prøvd alle midler for å bekjempe offensiven til det greske og internasjonale oligarkiet, spesielt med valget av Syriza-regjeringen (Koalisjonen av Det radikale venstre) i 2015, den gang ledet av Alexis Tsipras og hans finansminister Yanis Varoufakis.

Syriza lovet å motsette seg innstrammingstiltakene forlangt av «troikaen» av EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette løftet ble forrådt, og Syriza-regjeringen påla dypere kutt enn dens Nytt demokrati-forgjenger, inkludert privatiseringen i 2017 av det systematisk underfinansierte og usikre jernbanenettet.

Den gang, og under hver regjering siden, har fagforeningene arbeidet kraftfullt for å undertrykke sosial opposisjon og for å sikre påleggingen av innstramminger.

Massebevegelsen over Tempi utviklet seg i direkte opposisjon til alle de store partiene, med demonstrasjoner med bannere med teksten «Syriza, PASOK, ND [Nytt demokrati] — Tempi har en historie», og stort sett utenfor fagforeningenes strukturer.

Hellas viktigste fagforeninger, som til sammen representerer over 2 millioner arbeidere, har knapt løftet en finger for å mobilisere massebevegelsen som brøyt ut over hele landet umiddelbart etter togkrasjet. Først den 16. mars 2023 – over to uker etter katastrofen – kalte fagforbundet ADEDY for offentlige arbeidere, og dets motpart i den private sektoren General Confederation of Greek Workers (GSEE), for en symbolsk éndags generalstreik mot en kavende ND-regjering.

Masseprotestene i januar og februar i år ble i stedet kalt av Foreningen for Tempi-ofres pårørende. Den 23. januar utstedte de en oppfordring om å holde protester den 26. januar, som ADEDY bare oppfordret medlemmene til å «støtte» mens GSEE forble tause.

Det var først 5. februar at ADEDY kunngjorde en 24-timers streik for å markere at det var to år siden Tempi-krasjet, med GSEE som fulgte etter åtte dager seinere.

Raseriet over Tempi demonstrerer at arbeiderklassen igjen prøver å bryte seg løs fra kvelertaket til pro-kapitalistiske partier og fagforeninger. Men som WSWS har insistert, slike bevegelser, som borgerskapet ofte beskriver som «lederløse», er «bare et foreløpig stadium i utviklingen av massenes bevissthet. Massene, som samler erfaring i løpet av kampen, gjennomgår en dyp endring i sin sosiale og politiske orientering. Det er i sammenheng med denne revolusjonære prosessen kampen for sosialistisk bevissthet vil utvikle seg.»

Arbeiderklassen i Hellas har vært utsatt for ødeleggende sosiale angrep, valgt som prøvested for en «brent jord» økonomisk agenda som så ble fulgt av styringsklassen i hele Europa. I prosessen har greske arbeidere vært utsatt for like groteske svik av det sosialdemokratiske partiet PASOK – som forlengst har droppet sitt tidligere reformistiske program – som av Syriza, som ble promotert av hver en pseudo-venstre-formasjon som et alternativ.

Men det er ikke noe unikt med den greske erfaringen. Arbeidere i alle land er under vedvarende angrep, ettersom finansoligarkiet og dets partier krever stadig mer brutal utbytting og en slutt på all sosial velferd og viktige sosiale tjenester for å betale for militær gjenopprusting og en fornyet imperialistisk oppdeling av verdens ressurser og markeder.

I alle de gamle reformistiske og stalinistiske partiene verden over, som i Hellas, står arbeidere overfor klassefiendens instrumenter som er skjermet fra utfordringer av «venstretyper» som Bernie Sanders og Jeremy Corbyn og pseudo-venstre-gruppene som svermer rundt dem.

Tempi er et forvarsel for massekampene som kommer. WSWS’ redaksjonsråds uttalelse skisserte den nødvendige politiske responsen for arbeidere i Hellas, Europa og over hele verden, for å forberede seg:

Den eneste levedyktige responsen på krisa menneskeheten står overfor er den revolusjonære mobiliseringen av arbeiderklassen. Samfunnets oligarkiske karakter vitner om hvor presserende kravet er som ble reist av Trotskij ved grunnleggelsen av Den fjerde internasjonale, om ‹eksproprieringen av separate grupper av kapitalister›. Dette må det kjempes for gjennom mobiliseringen av arbeiderklassen, på verdensbasis, i opposisjon til kapitalistoligarkiet.

Uttalelsen insisterer at revolusjonen som vil legge det politiske grunnlaget for sosialisme «blir forberedt i løpet av arbeiderklassens utallige kamper», som krever etableringen av nye organisasjoner for klassekamp, grunnplankomitéer, hvor Den internajonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – fungerer som «det koordinerende nervesenteret for den globale opposisjonen til kapitalistoligarkiets diktater».

Framfor alt, insisterer uttalelsen: «Dersom det er noen definitive lærdommer å trekke fra moderne historie, er det at nivåene av rikdomsulikhet som nå eksisterer i USA og globalt alltid produserer sosiale eksplosjoner. Men historien viser også at disse kampene ikke kan lykkes uten et klart program, en organisasjon og et lederskap.»

Den konkluderer: «På dette kritiske skjæringspunktet må hver arbeider og unge person som søker å motsette seg krig, ulikhet og diktatur gå til handling. Bli med i Socialist Equality Party, støtt WSWS og bygg Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) som Verdenspartiet for Sosialistisk Revolusjon!»