I koalisjonssamtaler forbereder kristelig-demokratene (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD) en enorm økning i forsvarsutlegg og korresponderende sosiale nedskjæringer. Et nytt «Sondervermögen für Bundeswehr» – «spesialfond for Bundeswehr» (de væpnede styrker) på € 400 milliarder og et spesielt infrastrukturfond på € 400 til € 500 milliarder er under diskusjon. Sammen med potten på € 100 milliarder for Bundeswehr som ble besluttet for tre år siden, vil dette utgjøre ytterligere utlegg på nesten € 1 billion, mer enn det dobbelte av dagens føderale budsjett.
Forslaget har opphav fra fire ledende tyske økonomer: Clemens Fuest, president for Ifo Institutt; Michael Hüther, direktør for Det tyske økonomiske institutt; Moritz Schularick, president for Kiel Institutt for verdensøkonomien; og Jens Südekum, økonom ved Universitetet i Düsseldorf. De fire diskuterte de finanspolitiske alternativene til den framtidige føderale regjeringen på initiativ av Saarlands finansminister Jakob von Weizsäcker (SPD).
Ifølge ukeavisa Die Zeit, som har sett en kopi av diskusjonstranskriptet, går de fire økonomene inn for at de to spesialfondene skal godkjennes før starten av den nye parlamentsperioden, i den gamle Forbundsdagen der CDU/CSU, SPD og De grønne har det nødvendige to tredjedels flertall, som ikke lenger er tilfelle i den nyvalgte Forbundsdagen.
CDU og SPD diskuterer tilsvarende planer i deres sonderende koalisjonssamtaler, selv om det er lite konkret informasjon om dette, siden begge sider har blitt enige om å opprettholde strengt hemmelighold. Tabloidavisa Bild rapporterte for eksempel at den utpekte kansleren Friedrich Merz (CDU) planlegger en spesialsesjon i Forbundsdagen den 10. mars.
Det som er sikkert er at den nye regjeringen vil gjenoppruste med en hastighet som sist ble sett under Hitler, og alt annet vil bli underordnet dette målet. Etter det åpne bruddet mellom president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, har ei rekke representanter for CDU/CSU, SPD og De grønne uttrykt deres tilsvarende synspunkter.
Koalisjonsforhandlingene mellom CDU/CSU og SPD presses fram i et raskt tempo, med den begrunnelse at Tyskland må demonstrere sin handlekraft og sin vilje til å forsvare seg.
CDUs parlamentariske sekretær Thorsten Frei sa: «Begge sider er klar over at verden og Europa ikke vil vente på Tyskland.» Han la til at utenrikspolitiske hendelser har tatt en vending til det verre de siste dagene og at Tyskland måtte være i stand til å handle. «For å gjøre det trenger vi en føderal regjering veldig raskt, som er i stand til å ta kontroll.»
SPD-leder Lars Klingbeil oppfordret til at avklaringen av økonomien blir gitt øverste prioritet. «Dette er noe som må avklares i begynnelsen av forhandlingene, og hvor samtalene har startet,» sa han.
Til tross for at det er karnevalsesong i Tyskland fortsetter forhandlingene intenst. Onsdag var det planlagt et møte mellom Merz og avtroppende kansler Scholz, som ikke selv deltar i forhandlingene, slik at han på EU-toppmøtet torsdag kan gi faste løfter om ytterligere økonomisk og militær bistand til Ukraina og en styrking av landets væpnede styrker, for å gjøre Europa mer militært uavhengig av USA.
De europeiske maktene, ledet av Tyskland, Frankrike og Polen, er fast bestemt på å fortsette krigen mot Russland, som allerede har krevd hundretusenvis av liv, selv om USA trekker seg tilbake for å fokusere mer på å konfrontere Kina.
Påstanden at dette handler om å forsvare demokrati og avverge russisk aggresjon er absurd. I virkeligheten var det NATOs vedvarende ekspansjon østover som fikk Putin-regimet til å lansere sitt reaksjonære angrep på Ukraina.
Så tidlig som 2014 hadde NATO-maktene bidratt til å installere et pro-vestlig regime i Kiev som baserte seg på fascistmilitser og aktet nazikollaboratører fra den andre verdenskrig som helter. Zelenskyj kan i dag bare holde seg ved makten ved å fengsle motstandere av krigen, som trotskisten Bogdan Syrotiuk, undertrykke kritiske medier og tvangsrekruttere soldater fra den krigstrette befolkningen.
Nå frykter de europeiske maktene at Trump kan komme til enighet med Putin på deres bekostning og bringe Ukrainas verdifulle råvarer under hans kontroll, som de selv har kastet øynene på. Det er derfor de er desperate etter å fortsette krigen og febrilskt gjenoppruster.
De framtidige opposisjonspartiene i Forbundsdagen støtter også denne kursen. De grønne er enda mer krigerske enn CDU og SPD. Søndag kveld på talkshowet «Miosga» tok avtroppende utenriksminister Annalena Baerbock (De grønne) til orde for tysk deltakelse i en «fredsbevarende styrke» i Ukraina. «Historie blir laget nå,» sa hun. Tyskland må «definitivt» være del av «koalisjonen av de villige» foreslått av Frankrike og Storbritannia.
Die Linke (Venstrepartiet) har også signalisert sin vilje til å støtte den kommende tyske regjeringens krigspolitikk. I en resolusjon vedtatt av partiledelsen den 1. mars, blir det uttalt: «Trump er i ferd med massivt å skade folkeretten og baserer seg utelukkende på de sterkestes lov. Den tyske regjeringen og EU må respondere med en klarhet som er forlengst forventet.» Partiet forlanger «gjeldslette for Ukraina» og «suspensjon av gjeldsbremsa ... for å frigjøre tilstrekkelige midler til finansiell sivil støtte for Ukraina.»
Ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) avviser å gi støtte til Ukraina, men krever en økning i våpenbudsjettet til 5 prosent av BNP og mer, for å bygge Tyskland til en uavhengig militærmakt.
En slik gigantisk økning av utlegg for krig og våpen krever massive kutt i sosiale utlegg. Det faktum at det skal finansieres over et skyggebudsjett — et spesialfond eller en lemping av gjeldsbremsa — endrer ikke på dette. Den føderale regjeringen tar uansett på seg høy gjeld som fordrer renter og tilbakebetaling.
Bare tilbakebetalingen av de € 400 milliarder som den føderale regjeringen lånte under utbruddet av koronaviruspandemien vil koste € 13 milliarder i året i 30 år fra og med 2028. Om milliardene til Bundeswehr legges til dette vil kostnadene for å betjene gjelda skyte i været.
Mens deltakerne i samtalene holder et tett lokk på situasjonen for ikke å vekke opposisjon, har eksperter lenge diskutert de sosiale nedskjæringene som trolig kommer inn i koalisjonsavtalen. Frankfurter Allgemeine rapporterte om dette under overskriften «Finansiering av gjenopprusting: foreldrepenger ned, forsvar opp?»
Kuttene som foreslås spenner fra fullstendig avskaffelse av foreldrepengene (Ifo-sjef Clemens Fuest) til reduksjonen av mødrepensjoner (styreleder for de økonomiske ekspertene, Monika Schnitzer), avskaffelse av førtidspensjonering ved 63 år (Jens Südekum, SPD-medlem og rådgiver for økonomiminister Robert Habeck) til sammenslåingen av Bürgergeld (velferdsutbetalinger), boligstøtte og barnetilskudd, for å øke «incentiveffekter på arbeidsmarkedet» (Lars Feld, rådgiver for tidligere finansminister Christian Lindner).
Men dette er bare noen av de brutale konsekvensene som kommer ved å sette økonomien og samfunnet på krigsfot. Gjenopprusting og krig krever også soldater som kan slaktes for imperialistinteresser. Gjeninnføringen av obligatorisk militærtjeneste og utvidelse av Bundeswehr til en halv million soldater og reservister, har også vært diskutert ei stund. Og mens arbeidsplasser blir ødelagt i massiv skala i bil-, leverandør- og kjemisk industri, blir de første selskapene konvertert til krigsproduksjon.
Ingen stemte for denne politikken i februars føderale valg. Etablissementspartiene og mediene fokuserte valgkampen bevisst på spørsmålet om migrasjon, og pisket opp flyktningfiendtlige og migrantfiendtlige sentimenter. De avledet dermed oppmerksomheten fra de reelle sakene og styrket AfD. De vil fortsette å bruke det høyreekstreme partiet i framtiden for å intimidere og undertrykke motstand mot militarisme, krig og sosiale nedskjæringer.
Bare en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, som kombinerer kampen mot krig og innstramminger med et sosialistisk program for å styrte kapitalismen, kan stoppe denne utviklingen.