Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, holdt lørdag den 15. februar med suksess partiets siste valgstevne i Berlin. SGP stiller i det tidlige føderale valget den 23. februar for å motsette seg allpartikoalisjonen for krig og sosiale kutt, og for å bygge en internasjonal bevegelse mot krig og kapitalisme sammen med sine søsterpartier.

Johannes Stern, sjefredaktør for den tyske utgaven av World Socialist Web Site, og moderator for stevnet, understreket i hans innledende bemerkninger «hvor nødvendig og presserende» det sosialistiske perspektivet til SGP og Den fjerde internasjonale er. I USA er «styringsklassen avhengig av fascisten Trump for å promotere sitt program for sosial kontrarevolusjon, massedeportasjoner, diktatur og imperialistisk plyndring og verdenskrig i oligarkiets interesse».

Og en korresponderende utvikling «foregår også her. Med det tidlige føderale valget forfølger styringsklassen i Tyskland målet om å bringe en ekstremt høyreorientert regjering til makten som vil håndheve interessene til tysk kapital enda mer brutalt, både internt og eksternt.»

Han kritiserte valgkampen som blir ført av alle partiene i Forbundsdagen (Bundestag) som et «frastøtende skue» med deres antiflyktning agitasjon, oppfordringer til massiv opprusting og integrering av det høyreekstreme partiet Alternative für Deutchland (AfD) inn i offisiell politikk. SGP-stevnet, sa Stern, ville kontre denne truende utviklingen, vise hva de objektive drivkreftene bak den er, og forklare hva som må gjøres.

Den første taleren som adresserte de rundt 50 stevnedeltakerne var Christoph Vandreier, formann og ledende kandidat for SGP, som snakket lenge om opprusting og krigspolitikk. «De verste krigshisserne er de tidligere pasifistene i De grønne. ... Men det er hele koalisjonsregjeringen som har tatt krigspolitikk til det ytterste her, som sender tyske stridsvogner mot Russland igjen 80 år etter nazistenes utryddelseskrig, og som har gått tilbake til metodene for genocid i Gaza!»

Akkurat som for 80 år siden, handlet det også i dag «om økonomiske interesser og geostrategiske interesser!»

Krigsgalskapen, sa Vandreier, blir finansiert på arbeidernes rygg. Massive kutt i utdannings- og helsevesenet og boligpolitikken og bevæpningen for en handelskrig vil føre til hundretusenvis av overflødigheter i industrien og en ekstrem reduksjon i reallønninger. «Arbeidere som allerede ikke vet hvordan de skal betale for deres dagligvarer på slutten av måneden, får lønnskutt på opptil 20 prosent eller blir til og med kastet ut på gata,» sa Vandreier. «Og det er akkurat når diskusjonen om å kutte Bürgergeld (velferdsgodtgjørelser) finner sted. Med andre ord, først blir arbeidere kastet ut på gata og så kuttes deres dagpenger.»

«Vi opplever ikke bare fallitten av en eller annen politikk. Vi opplever fallitten til et helt sosialt system. Vi opplever kapitalismens bankerott.»

Til høy applaus avsluttet Vandreier hans tale med en sterk appell om å bygge SGP for å erklære krig mot allpartikoalisjonen og hele kapitalistsystemet. «En stemme for SGP er en stemme mot krig og kapitalistisk barbari, og en stemme for den sosialistiske framtiden.»

Dietmar Gaisenkersting, neststyreleder i SGP, som stiller som en uavhengig kandidat i en valgkrets i Duisburg, snakket om de enorme angrepene på sosiale støttesystemer og jobber som nå forberedes for å finansiere pro-krig politikken.

«Politikerne med høye inntekter i Forbundsdagen og partilederskapene, gründerne, direktører, milliardærer, oligarker, de trenger ikke noe sånt som offentlig helseforsikring, arbeidsledighetsforsikring eller pensjonsforsikring. De trenger heller ikke offentlige skoler, biblioteker eller fritidstilbud.» Arbeiderklassen blir tvunget til å «finansiere bevæpning og krig med de forestående sosiale kuttene! Samtidig vil selskapene, støttet av fagforeningsapparatene, tvinge gjennom en jobbmassakre og lønnskutt i et omfang vi ikke har sett siden slutten av andre verdenskrig.»

Gaisenkersting skisserte hvordan fagforeningene og bedriftsutvalgene insisterer på at «økonomiske betingelser gjør kutt og lønnsreduksjoner nødvendig for å redusere produksjonskostnadene. Men disse økonomiske betingelsene har et navn: Kapitalisme!»

Ved slutten av hans tale oppfordret Gaisenkersting til dannelsen av aksjonskomitéer på grunnplanet for å slåss mot fagforeningsbyråkratiets diktater. Hans forklaring at aksjonskomitéer var «kontrollert av grunnplanet og bare ansvarlige overfor dem» vakte stor oppmerksomhet. Aksjonskomitéene må overvinne delingen av arbeidsstyrken i faste og midlertidig ansatte og ulike lokalieringer, og må også bygge nettverk med aksjonskomitéene på andre anlegg og i andre land.

Katja Rippert, et medlem av SGPs nasjonalkomité, talte deretter. Hun ønsket publikum velkommen, og spesielt folk med migrantbakgrunn, som hadde holdt ut til tross for den bitende kulda.

Hun fordømte skarpt den ekstreme antiflyktning propagandaen til Forbundsdagens partier i den pågående valgkampen: «Alle med såkalt migrasjonsbakgrunn eller, enda verre, flyktningbakgrunn, blir behandlet som en spedalsk og en kriminell.» Alle etablissementspartiene henga seg til ondsinnet antiflyktning retorikk og høyreorienterte slagord og oppfordret til flere deportasjoner og opprettelsen av en politistat.

«Og Die Linke?» spurte hun. Uansett hvor partiet er med i delstatsregjeringer, spesielt i Thüringen, hadde det «strengt deportert flyktninger».

«Mens det var jødene under nazistene, er det i dag flyktningene og migrantene som det stadig blir hisset opp mot og som blir sparket i tennene,» sa Rippert. «Målene i dag er også de samme som under nazistene. Hver gang styringsklassen agiterer mot utlendinger, forfølger den i hovedsak to mål: Splittingen av arbeiderklassen og opprettelsen av en politistat.»

Rippert sa, med henvisning til Den røde armé, som for 80 år siden i mai hadde avsluttet den andre verdenskrigen og nazistyret, sa at millioner av mennesker fortsatt lurte på hvordan forbrytelsene fra Holocaust og verdenskrigen var mulig. «Dette er ikke lenger et spørsmål som tilhører den fjerne fortiden. Det er en brennende realitet i dag.» Men «i motsetning til i 1933, er ikke arbeidere i dag beseiret. Eksplosive kamper er forut. Men de kan bare lykkes dersom de har et tydelig politisk lederskap og en strategi, strategien for sosialistisk internasjonalisme. Det er dette Sozialistische Gleichheitspartei slåss for.»

Tamino Wilck, som talte på vegne av IYSSE, SGPs ungdoms- og studentbevegelse, plasserte de massive kuttene i utdanning i konteksten av gjenopprustingen. Angrepene på det offentlige utdanningssystemet gjorde igjen universiteter til «sentre for ideologisk forberedelse for krig», slik tilfellet var før den første og den andre verdenskrigen, mens de tyr til historisk forfalsking. Samtidig blir motstandere av genocidet i Gaza ofte nådeløst forfulgt ved universitetene og truet med tvungen de-matrikulering.

Hva arbeidere og unge mennesker kan forvente av denne pro-krig politikken kunne sees i Ukraina. Wilck beskrev hvordan hundretusenvis av unge menn der blir fysisk konsumert for imperialismen.

«Mens den ukrainske hæren allerede faller fra hverandre på grunn av massedeserteringer, blir de som motsetter seg denne krigsgalskapen sperret inne i Ukraina,» fortsatte Wilck. «Vår kamerat Bogdan Syrotiuk har vært innesperret i et ukrainsk høysikkerhetsfengsel i nesten 10 måneder fordi han avviser krigen og går inn for å forene den ukrainske og russiske arbeiderklassen.»

Han oppfordret alle de som var samlet til å signere oppropet for Bogdan og gjøre kampen for hans løslatelse til spydspissen i kampen for demokratiske rettigheter.

Til slutt talte SGPs ærestyreleder Ulrich Rippert til deltakerne. Han fokuserte på spørsmålet: «Hva er grunnlaget for vår overbevisning om at vi, til tross for krigshissing, fremmedfrykt og massive sosiale angrep, er kort forut for kamper som vil revolusjonere samfunnet, omvelte kapitalismen og skape et humant, sosialistisk samfunn?»

«Den første kilden til vår tillit er den enorme, objektive makten til den internasjonale arbeiderklassen. Det er den sterkeste sosiale kraften,» understreket Rippert. «Den andre kilden til vår tillit er klassekampens objektivitet. Det er ikke mulig å drive millioner, hundrevis av millioner, milliarder av mennesker ut i nød og elendighet uten massemotstand og revolt.»

Og den tredje kilden til tillit, ifølge Rippert, var «den historiske tradisjonens styrke» legemliggjort av SGP. Arbeiderklassen må «bygge på sin egen historie», på dens store kamper under de revolusjonære marxistene Luxemburg og Liebknecht, på kampene og analysene til Leo Trotskij og Venstreopposisjonen og Den fjerde internasjonale, og bygge et nytt sosialistisk lederskap på dette grunnlaget.

Valgstevnet vakte en sterk respons fra deltakerne. Fordømmelsen av sosial innstramming til fordel for økte våpenutgifter snakket til mange fra hjertet. Og særlig forsvaret av demokratiske rettigheter og nødvendig samhold i den internasjonale arbeiderklassen, som talerne framhevet, møtte sterk støtte.

Det velfylte Mehring Verlag-bokbordet, med sitt utvalg av marxistisk og trotskistisk litteratur, møtte også livlig interesse. Det var åpenbart for mange deltakere at det er et presserende behov for selv å bli aktive og sette seg inn i den sosialistiske arbeiderbevegelsens historie.

Som en Berlin-pensjonist sa i en samtale: «Fattige mennesker har jobbet hele deres liv, og i stedet for å kunne nyte alderdommen lever de i fattigdom. Pensjonister som meg og mange mennesker i nabolaget mitt lider hardt av inflasjon.»

Hun erklærte sint: «Grensa er nådd, det er urimelig. Det som skjer har ingenting med menneskeverd å gjøre. Skal dette være demokrati? Hvem stemte for krigsutgifter? Ingen! Jeg har lenge tenkt på hvem jeg kan stemme på. Det dere sier her høres bra ut. Jeg skal lese valgbrosjyren deres og stemme på dere hvis jeg liker programmet.»

Jürgen, som jobbet som tysklærer i utlandet i mange år og nå jobber som tysklærer for migranter i Berlin, sa han hadde «sett at folk overalt har det samme problemet – sosial usikkerhet. I kapitalismen blir folk alltid fortalt at det er deres egen feil hvis de ikke får klatret opp stigen, at noen til og med skammer seg om de ikke klarer det. Men det er det økonomiske systemet.» Han hadde aldri hørt om SGP før, og sa han nå ønsket å studere valgprogrammet i detalj.

Mohamed, som er snart 40 år, var spesielt imponert over forslaget om å opprette aksjonskomitéer i bedrifter for å bekjempe sosiale angrep og fagforeningsbyråkratiet. Han var også veldig imponert over Ulrich Ripperts avslutningstale, der Rippert forklarte hvordan Hitler kunne vært forhindret. Mohamed oppsummerte: «Man må lære denne historien for å kunne slåss mot AfD i dag.»

Andy, en 50-år-gammel arbeider, var spesielt imponert over analysen av Die Linke og De grønne. Han hadde «aldri trodd at Die Linke ville være så høyreorientert og at de ville forsvare Israel og ikke ta side for palestinerne». Han sa han var sjokkert over det faktum at Die Linke faktisk er et krigsparti som «også går inn for krigen i Ukraina». Han konkluderte: «Jeg ville aldri ha stemt på Die Linke om jeg allerede hadde kjent SGP».