Visse kulturelle begivenheter varsler store endringer i massebevisstheten. Harme – lenge innestengt eller feilrettet – kan plutselig bryte opp i forgrunnen, som om millioner av mennesker sa på en gang: «Nok er nok!»

Den Grammy-vinnende rapperen Macklemore ga denne uken ut en musikkvideo, «F- - - ed Up», som uttrykker utbredt avsky for et stadig dypere kapitalistbarbari, spesielt etter at Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus. Macklemores sanger «Hind’s Hall» og «Hind’s Hall 2» ble i fjor hymner for den globale protestbevegelsen mot det amerikansk-israelske genocidet i Gaza.

Det nyligste sporet, hvor alle inntektene igjen går til hjelpeorganisasjonen UNRWA US, understreker hvor mye situasjonen har eskalert på så kort tid. Seinest i forrige uke kunngjorde USAs fascistpresident Trump planer for tvangsbeslagleggelse av Gaza-stripa. Immigrasjonsangrep er nå rettet mot og gjør til ofre de mest sårbare menneskene på tvers av USA. Multimilliardæren Elon Musk forsøker å ødelegge alle statlige programmer eller tjenester som gagner arbeiderklassen.

Macklemore og videoredaktør Omar Alali fortjener ære for et kraftfullt arbeid som knytter ødeleggelsene av Palestina til ICEs hjemlige terror, internettsensur, skogbrannene i Los Angeles, inflasjon og finansoligarkenes berikelse.

Videomontasjen forsterker det lyriske innholdet, der den presenterer bilder av prominente milliardærer, av bombe-knuste nabolag i Gaza og massedemonstrasjoner, til og med animerte politiske tegneserier, inkludert en med Musk som trekker i trådene knyttet til en Trump-marionett.

Mens «Hind’s Hall» og «Hind’s Hall 2» prominent presenterer det palestinske genocidet, forbinder «F- - - ed Up» det koloniale slaktet med inter-relaterte prosesser av forfallende imperialisme.

Videoen begynner med et sitat tilskrevet den amerikanske pioneren, sosialisten og motstanderen av imperialistkrig Eugene V. Debs: «Det mest heroiske ordet på alle språk er ‹revolusjon.›»

Macklemore oppsummerer hans syn på den globale situasjonen i det første verset:

The world’s on fire, we don’t own the water y’all
Inmates hired for a couple dollars y’all
New era is ushered but white supremacy is still in charge
Colonizing Gaza from the White House lawn.

But the people mobbing and we ain’t backing off,
Finally see the oligarchy and the men that control us all,
Tax breaks for the elite, and then they taxing y’all,
Killing Palestinian kids and we gettin’ hit with the cost.

Why the fuck you think you can’t afford the rent in your building?...
And you know how the West thinks: it’s all about the West banks
Call a ceasefire, then start annexing the West Bank.

Og seinere sier han:

That’s your money and yes it’s all connected,
They controlling your feed, the information that they censor
Blocking hashtags,
Can’t say “Free Palestine,”
It’s two weeks in
Imagine where we’ll be around July.

Milliardæroligarker – hvis sosiale eksistens blokkerer enhver sjanse for framgang og faktisk krever fascistisk tilbakegang – presenteres front-og-senter i «F- - - ed Up». Stewart og Lynda Resnick får et visuelt stikk som eiere av en majoritetsandel i den enorme Kern Water Bank i California. Bilder av Facebook-mogulen og Trump-supporteren Mark Zuckerberg og Amazons Jeff Bezos fyller de montasjelignende ettersøkt-plakatene.

Musk fortjener refrenget fullt ut – med hans beryktede innledende nazihilsen som bakgrunn:

And Elon, we know exactly what that was, bro.

Med et militant, nesten marsjerende beat slår «F- - - ed Up» an en kraftfull akkord. Man trenger ikke å være enig i Macklemores løsslupne bruk av uanstendigheter eller den obligatoriske og upassende referansen til «hvitt overherredømme» – hva har det å gjøre med den amerikanske kapitalisteliten, som er stilt opp mot alle deler av arbeiderklassen, svarte, hvite, latinoer og immigranter? – for å sette pris på de enkle rimene og det krystallklare generelle budskapet. Macklemore fortjener hyllest og støtte. Hans modige holdning til støtte for palestinerne har allerede kostet ham kanselleringer og truer hans framtid som en underholder.

Med det mulige unntaket av Roger Waters og en håndfull andre, har ingen etablert figur inntatt en så dristig holdning i opposisjon til genocidet og ytre høyre-vendingen av offisiell politikk.

Det er absolutt ingen annen prominent rapper som trekker disse forbindelsene og setter det hele på linja. Snoop Dogg opptrådte under Trumps innsettelse. Kanye West promoterer Hitler på sosiale medier som en selvfølge. Den mye omtalte, overvurderte Kendrick Lamar har ikke klart å besørge noen sammenhengende kritikk verken i hans Super Bowl-opptreden – et kaleidoskop designet for å la hvem som helst se hva man ville se – eller noe annet sted.

Selv i hans breakout-hit, Thrift Shop, tok Macklemore en annen vinkel fra hovedstrømmen innen hip hop musikk. I stedet for champagne, fancy biler og småkriminalitet, var her en ung mann som utbasunerte spenningen med store moteverdier i brukte klær. Hans seinere hit Downtown feiret den beskjedne mopeden som et middel til å dra på byen. Uten å være demagogisk, det var noe uvanlig jordnært i Macklemores følsomheter.

Nå gir han kunstnerisk uttrykk for en utviklende massebevegelse. Det viktigste er at dette har en forventningsfull karakter. Det er garantert mye mer forargelse i vente. Det er allerede streiker og arbeiderkamper som utfordrer dominansen til oligarkiet og dets tjenere i fagforeningsbyråkratiene.

Når dette skrives, har ingen store medier verken en anmeldelse eller kommentar til «F- - - ed Up», et faktum som bare gir troverdighet til sangens budskap. (Rolling Stone har en blurb på to avsnitt).

Angrep på Medicaid, matbonger, Social Security og andre program, sammen med programmet for massemord og vold i utlandet, vil provosere fram en folkelig eksplosjon som de offisielle kanalene for borgerlig politikk og kultur ikke kan holde på, og med revolusjonære implikasjoner.

Dette, den sosiale kampen og folkemassenes bevegelse, er den egentlige drivkraften for kulturlivet i dag. De beste kunstnerne vil hente inspirasjon fra arbeiderklassens utviklende bevegelse.

Sitatet fra Debs er viktig i denne forbindelse, forhåpentligvis et veiskilt som peker retningen for hvor Macklemore og andre artister er på vei.

Kanskje hans neste videohit vil bli kalt noe sånt som «Verdensomspennende generalstreik».

For nå, som sangen sier, «It’s game time.»