Sist lørdag fant det sted demonstrasjoner i Köln, Berlin og Paris mot den brutale tvangsrekrutteringen av tusenvis av menn til krigen i Ukraina. Demonstrasjonene ble organisert av «Alliansen av det post-sovjetiske venstre», ei gruppe ukrainske og russiske krigsflyktninger som hovedsakelig er aktive i Tyskland og fordømmer Ukrainas Zelenskyj-regimes diktatoriske politikk. I november holdt alliansen dens første protest i Berlin, som World Socialist Web Site rapportert fra.

De siste protestene oppfordret «alle motstandere av krigen, uavhengig av deres nasjonalitet» til å protestere mot den ukrainske regjeringens angrep, spesielt mot stengingen av grensene «som gjør landet til et fengsel», mot «forfølgelsen av dissidenter som sidestiller opposisjon med en forbrytelse», mot «rekrutteringssentrenes forbrytelser» og mot «deporteringen av russiske borgere fra Tyskland som nektet å delta i krigen, og bidro til å få slutt på blodsutgytelsen.»

WSWS-reportere snakket med arrangørene og deltakerne i alle de tre byene, og i Köln talte Dietmar Gaisenkersting, nestleder i Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), til deltakerne.

Gaisenkersting begynte med å understreke grunnlaget for trotskistbevegelsens opposisjon mot Ukraina-krigen: «Siden begynnelsen av Ukraina-krigen har vi avvist påstanden at det var en ‹uprovosert angrepskrig› fra Russland. Russlands invasjon av Ukraina er Putin-regimets reaksjonære respons på NATOs omringing av Russland de tre siste tiårene.»

USA og NATO-statene har ført kriger i over 30 år. «Årsakene til disse krigene», sa Gaisenkersting, «ligger i NATO-maktenes, spesielt USAs, bestrebelser for verdensherredømme». Krigen i Ukraina er del av en verdenskrig under utvikling. «Den kan derfor ikke forstås separat fra den genocidale krigen i Midtøsten og forberedelsene til krig mot Kina.»

«Vårt perspektiv er avledet fra dette», konkluderte Gaisenkersting, nemlig «kampen til de ukrainske og russiske arbeiderne, sammen med deres klassebrødre og -søstre i imperialistlandene, for å velte deres regjeringer og kapitalismen i en felles kamp og dermed få slutt på krigen i Ukraina – og alle kriger.»

Gaisenkersting tok opp situasjonen til Bogdan Syrotiuk, grunnlegger og styreleder for Den unge garde av bolsjievik-leninister – Young Guard of Bolshevik-Leninists (YGBL) – en trotskistisk ungdomsorganisasjon som forener unge mennesker fra Ukraina, Russland, Belarus og andre tidligere stater i Sovjetunionen, som den 25. april 2024 ble arrestert av Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), og fortsatt sitter i varetekt i dag.

Han oppfordret de tilstedeværende til å ta del i kampanjen for løslatelse av Bogdan Syrotiuk.

Skjebnene til mange som ble framhevet på demontrasjonene i Paris, Berlin og Köln viste at kampen for Bogdans løslatelse har et voksende grunnlag i den ukrainske befolkningen, som i økende grad gjør opprør mot krigen og Zelenskyj-regimets brutale politikk som følger av den.

På Pariser Platz foran Brandenburger Tor i Berlin holdt demonstrantene opp plakater som skildret skjebnen til forskjellige ukrainske menn. En beskrev Andriy Panasiuks skjebne: «Han ble pågrepet av militærets registrerings- og vervingsoffiserer da han var i de innledende stadiene av et slag. Deretter døde han.» En annen viste en mann bundet til et tre. Han ble også bortført av rekrutteringsoffiserer og voldtatt i en skog. Boris Glusjak ble tatt vekk til tross for hans epilepsi og døde deretter under et epileptisk anfall. To andre unge ofre var avbildet på en plakat: Serhii Kovaltsjuk og Alexander Gashevskyj, begge ble bortført av militæret, og døde.

Løpeseddelen som ble distribuert av arrangørene dokumenterte skjebnen til flere andre. I teksten skriver emigrantene: «I landet som venter på å bli med i EU, der blir menn åpenlyst og offentlig kidnappet og mishandlet av gjenger ute etter å oppfylle vernepliktskvotene. I mange tilfeller har menn dødd som følge av overgrepene, men det er ingen etterforsking.» Politiet ser den andre veien eller bistår rekrutteringsoffiserene.

I et land som forteller verden at det står opp for demokrati «invaderer sikkerhetsstyrker hjemmene til de som har kritisert regjeringen». Syke menn med tuberkulose, epilepsi, hepatitt og til og med funksjonshemmede har allerede blitt tvangsrekruttert.

Den 19-år-gamle ukrainske flyktningen Daniel forklarte de tilstedeværende: «Vi er her for å informere dere om hva som skjer i Ukraina. Fordi ukrainsk propaganda prøver å skjule alt som et demokrati, men samtidig blir ukrainske menn ført vekk. Det er ingen menneskerettigheter, det handler ikke om demokrati eller å redde landet. Den ukrainske regjeringen er ikke for det ukrainske folket. Det er derfor vi står her i dag.»

Daniel beskrev president Volodymyr Zelenskyj for WSWS som en «mislykket diktator». Før valget hadde han lovet mye og framstilt seg på populistisk vis som folkets tjener og motstander av korrupsjon, men så gjorde han det motsatte. Hans regjering bygde et diktatur under dekke av demokrati og rettferdiggjorde dette med krigssituasjonen. «Fra mitt ståsted, folket ønsker imidlertid ikke et diktatur, men et normalt liv og demokrati.»

Daniel sammenlignet situasjonen i Ukraina med tiden før krigen: «Før var det falske valg, men i det minste fant det sted valg. Nå er det ingen valg i det hele tatt.» Før Zelenskyj var det også mediepropaganda under oligarkenes påvirkning, men det var i det minste en viss ytringsfrihet. «Men nå er bare én oppfatning tillatt.» Barn blir banket opp på skolen dersom de snakker russisk.

Daniel beskrev en hendelse som nylig fant sted i Ukraina: En mann i 20-årene sto ved en motorvei med et banner hvor det sto: «Vi er imot militæradministrasjonen. Alle som er enig i utsagnet om at militærlederne er banditter, må tute i hornet.» Mange biler tutet da de kjørte forbi inntil politiet kom og førte ham vekk. Noen dager seinere dukket det opp en video der demonstranten ba om unnskyldning for hans protest. «Det betyr at han ble tvunget til det av politiet. Det er som i Russland. Det er ingen ytringsfrihet,» understreket Daniel.

Sergei, som flyktet til Tyskland over elva via Moldova, fordømte rekrutteringssentrenes brutale metoder. Vanlige mennesker blir behandlet som «kjøtt» og bortført. Soldatenes lønninger blir kuttet mens regjeringen gir seg selv lønnsøkninger. «Bare de fattige er vernepliktige, ikke de rike og berømte.»

Andre deltakere i Berlin uttrykte deres harme mot Zelenskyj-regjeringen overfor WSWS. Ei ukrainsk mor fra Kharkiv beskrev hvordan hennes 34-år-gamle sønn ble bortført av rekrutteringsmyndighetene og låst inn i en skitten kjeller uten vinduer sammen med rundt 150 mennesker under kummerlige forhold.

Han hadde allerede kjempet ved fronten i fire måneder i 2022, ble såret og reiste hjem. Han fikk ingen medisinsk hjelp, sa hun. Han ville ikke ut i krig igjen, men han ble bortført mot hans vilje. «Han forsvant i tre dager, uten tegn til liv, i det mørke kjellerhullet der mennene ble slått.» De prøvde å brekke hånda til hennes sønn. På denne måten ble mennene presset til å skrive under på en skriftlig forpliktelse om å tjene ved fronten, sa kvinna. Dersom de ikke signerte et dokument om dette, ble de truet de med fengselsstraff.

Hennes sønn ble deretter overført til et interneringssenter i det vestlige Ukraina, langt unna hjembyen Kharkiv. Men ettersom fengslene og interneringssentrene er overfylte, ble han midlertidig løslatt fram til begynnelsen av januar, slik at han kunne komme hjem til hans kone og lille barn i Kiev. Etter det må han enten dra tilbake til fronten eller bli sendt i fengsel.

I Paris forklarte en av arrangørene at de var mot volden i Ukraina «som kommer fra den militære rekrutteringsmyndigheten, som bryter menneskerettighetene».

Han understreket også at det ikke fantes noen militær løsning på denne konflikten. «Både NATO-landene og Russland har atomvåpen; det er ikke mulig å avslutte denne krigen militært.» Som respons på president Emmanuel Macrons oppfordring om å sende franske tropper til Ukraina, sa han: «Dersom de sender en NATO-hær direkte til Ukraina kan det føre til en atomkrig. Og dersom den starter, da er det ingen vei tilbake.»

Folket i Ukraina er «lei av alt dette kaoset i Ukraina, av volden og korrupsjonen, og denne situasjonen har ikke endret seg i det hele tatt.»

Demonstrasjonene i Paris, Berlin og Köln viser at motstanden mot krigen vokser, ikke bare i Tyskland, Europa og USA, men også i Ukraina og Russland selv. Det er nødvendig for de som er motstandere av krigen å vende seg til arbeiderklassen og bevæpne opposisjon med et internasjonalt sosialistisk perspektiv, uavhengig av NATO-imperialistmaktene så vel som kapitalistregimene i Ukraina og Russland.