Representantenes hus i Washington stemte denne uka overveldende, nok en gang, for å allokere et rekordstort beløp for å finansiere krig over hele verden. Lovforslaget National Defense Authorization Act (NDAA), vedtatt onsdag av Representantenes hus, er på $ 895 milliarder, det største militærbudsjettet, i nominelle termer, for noe land i menneskehetens historie.

Lovforslaget for den årlige militærfinansieringen, som er tidsatt til å behandles av Senatet og undertegnes til lov innen slutten av måneden, har vokst 47 prosent, fra $ 607 milliarder for et tiår tilbake.

Den gjennomsnittlige amerikaneren har absolutt ingen anelse om hva som står i lovforslaget eller hvordan det sammenligner med historisk presedens. Dette er av design. Utover en overfladisk diskusjon av uenigheter mellom demokrater og republikanere om kjønnsbekreftende omsorg for barn av soldater, er det en total blackout av informasjon om det faktiske innholdet i lovforslaget.

Og det er dobbelt sant for dets sentrale politiske fokus: utvidelsen og moderniseringen av det amerikanske atomvåpenarsenalet for det amerikanske militærplanleggere kaller den «nye nukleære tidsalderen». Ikke en eneste artikkel av noen større amerikansk publikasjon har undersøkt i detalj lovforslagets planer for å utvide atomvåpenarsenalet.

En fullstendig annen realitet framkommer på Husets komités hyllende beskrivelser av lovforslaget, som det store flertallet av offentligheten aldri vil se.

Det offisielle sammendraget av lovforslaget fra demokratene i Husets komité for de væpnede tjenester understreker prominent kjernefysisk oppbygging, med fokus på lovforslagets «finansiering av kjernefysisk moderniseringstiltak» og planen om å «modernisere den landbaserte delen av den amerikanske kjernefysiske triaden».

Lovforslaget, ifølge dets offisielle komitésammendrag, «[K]rever en DOD-plan for å avskrekke og beseire samtidig aggresjon fra to nesten-likeverdige kjernefysiske konkurrenter, inkludert kravene for størrelse av atomstyrken.»

Lovforslaget inkluderer bestemmelser for modernisering av hver enkelt komponent av det amerikanske atomvåpenarsenalet, fra atomubåter til interkontinentale ballistiske missiler og bombefly for atomvåpen, og skaper og presenterer en helt ny klasse atomvåpen, kjent som «Nuclear Sea-Launched Cruise Missile».

Sammendraget uttalter at lovforslaget «godkjenner $ 252 millioner for å støtte marinens fortsatte utvikling av det nukleærbestykkede sjø-utskutte kryssermissilet». Det styrer gjenoppretting av kjernefysiske evner på tvers av hele den strategiske B-52 bombeflyflåten, «krever ikke mindre enn 400 responsive, fullt beredte amerikanske interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) utplassert» og gir mandat til en plan for «anskaffelse og utplassering av opptil 450 Sentinel ICBM-er.»

Da NDAA ble utarbeidet i oktober publiserte New York Times en massiv presentasjonsberetning, basert på over 100 intervjuer, om den hemmelige planen dedikert til å «gjøre Amerika kjernefysisk igjen» gjennom opprettelsen av et «moderne arsenal for en flyktig ny nukleær tidsalder».

«Hvis du ikke bor der ubåtene blir sveiset eller missilsiloene graves er det en god sjanse for at du ikke ville vite at det skjer,» skrev Times. «Den føderale regjeringen har sagt lite om planen offentlig, utenom høringer i Kongressen og strategidokumenter, eller det enorme beløpet som blir brukt. Det har ikke vært noen vesentlig debatt. Milliard-dollar-programmene går under radaren.»

Alt Times skrev om den kjernefysiske oppbyggingen som fortsetter «under radaren» og uten «nevneverdig debatt» gjelder i hopetall for dekningen av årets NDAA, inkludert av Times, som skjulte ei kort melding om vedtaket på side 19.

Oktobers ekspansive New York Times-presentasjon og en tilhørende serie artikler som beskrev de opprivende effektene av atomkrig ble umiddelbart begravet. Den nukleære oppbyggingen blir rett og slett aldri nevnt i noen diskusjon om lovforslaget til militærutgifter i vesentlige aviser, talkshow eller uttalelser fra amerikanske politikere – utenom i offisielle orienteringsdokumenter.

Planen for «den andre kjernefysiske tidsalder» overskrider administrasjoner. Utover den ofte bitre fraksjonskrigføringen innen den amerikanske staten har den halvt-hemmelige planen for nukleær modernisering, først konseptualisert under Obama i 2010 og initiert i målestokk i 2014, blitt videreført og akselerert under Trump, Biden og den andre Trump-administrasjonen.

Elementene i den nukleære oppbyggingen som er skjult for innsyn – ved rett og slett aldri å bli referert i nyhetsdekning – er ledsaget av planer som er virkelig hemmelige.

Blant slike hemmelige planer er en angivelig oppdatering av dokumentet «Nuclear Employment Guidance», som Times rapporterte om i august. «Det hvite hus kunngjorde aldri at Mr. Biden hadde godkjent den reviderte strategien, kalt ‹Nuclear Employment Guidance›», skrev avisa, «som også nylig forsøker å forberede USA på mulige koordinerte kjernefysiske utfordringer fra Kina, Russland og Nord-Korea.»

Men innholdet i det hemmelige strategidokumentet ble antydet i bemerkninger i juni av Pranay Vaddi, seniordirektør for våpenkontroll ved Det nasjonale sikkerhetsrådet, som i en tale til ei USA-basert tankesmie proklamerte en «ny æra» for atomvåpen der USA ville utplassere atomvåpen «uten numeriske begrensninger».

Vaddi erklærte: «Vi moderniserer hvert bein av vår kjernefysiske triade, oppdaterer våre kjernefysiske kommandokontroll- og kommunikasjonssystemer, og investerer i vår kjernefysiske virksomhet.»

Den massive økningen av militærutgiftene i USA gjenspeiles i alle land i verden. Europeiske politikere diskuterer aktivt planer om å doble militærutgiftene, og flytter fra et mål på 2 prosent av BNP til så mye som 4 prosent.

«Det er tid for å skifte over til en krigstidstankegang,» sa NATO-generalsekretær Mark Rutte på torsdag. «Og turbolade vår forsvarsproduksjon og våre forsvarsutlegg.»

Selvfølgelig, den største innvirkningen av kjernefysisk opprusting er hva som vil skje dersom disse våpnene blir brukt. Men selv uten dette katastrofale scenarioet har moderniseringsprogrammet for flere billioner dollar – som del av en enestående økning av globale militærutlegg – de mest vidtrekkende sosiale konsekvenser.

Bloomberg publiserte tidligere i år en artikkel som forklarer hvordan den globale militære opprustingen vil påvirke offentlige finanser og sosiale programmer. «En ny æra med global opprusting tar fart, og det vil bety enorme kostnader og noen tøffe beslutninger for vestlige regjeringer,» erklærer artikkelen.

«Den kalde krigens ‹fredsdividende› er i ferd med å ta slutt», siterte Bloomberg en av analytikerne, med en «transformativ effekt» på «offentlige finanser».

Artikkelen erklærte: «Hvordan en remilitarisert verden kan forene slike forpliktelser med begrensede skatteinntekter og stadig større velferds- og helsebehov, kommer til å bli et brennende politisk spørsmål i årene som kommer.»

Implikasjonen er klar: Ettersom land over hele verden massivt utvider deres militærer, vil grunnleggende sosiale programmer, i USA deriblant Social Security, Medicare og Medicaid, bli sløyet.

Den påtroppende Trump-administrasjonen, forpliktet til å videreføre den enestående veksten av militærutlegg under Trumps første periode, har lovet å kutte sosiale utgifter til beinet. Under ledelse av Elon Musk, med en nettoformue som har økt til mer enn $ 400 milliarder, har Trump-administrasjonens nye «Department of Government Efficiency (DOGE)» plassert alt på hoggestabben.

«Du ser på måten disse pengene blir brukt gjennom Medicare, Medicaid, Social Security,» sa Vivek Ramaswamy, den foreslåtte medstyrelederen for departementet, «det er hundrevis av milliarder av dollar i besparelser å hente ut.»

I mellomtiden gir den «progressive» fløyen av Det demokratiske partiet den nye administrasjonen troverdighet. «Elon Musk har rett», erklærte senator Bernie Sanders, og hevdet absurd at DOGE – ledet av en person som driver en av de største amerikanske militærkontraktørene – på en eller annen måte vil gjøre militærutlegg mindre av en bonanza for våpenprodusenter.

«Demokrater kan arbeide med DOGE», proklamerte Sanders’ «progressive» kollega Ro Khanna, som hevdet: «Jeg vil at USA skal ha det største militæret i verden, og ressursene til å kontre stadig mer sofistikerte trusler fra våre motstandere.» Det sier seg selv at både Sanders og Khanna er ivrige tilhengere av USAs krig mot Russland i Ukraina og aggressive handelskrigstiltak mot Kina.

Hele det amerikanske politiske etablissementet, fra den vordende diktatoren Donald Trump til alle fraksjoner av Det demokratiske partiet, støtter den massive amerikanske militæropprustingen, hvor den nukleære oppbyggingen, med ordene fra Bidens Hvite hus, er «grunnleggende» og «en førsteprioritet for nasjonen».

Vedtaket av dette lovforslaget, som finansierer det massive amerikanske militæret under den vordende diktatoren Donald Trump, vil markere et nytt stadium i toparti-offensiven mot arbeiderklassen, som vil bli tvunget til å betale for militæroppbyggingen.

Av denne grunn er kampen mot krig uadskillelig fra kampen for å forsvare arbeiderklassens sosiale og økonomiske rettigheter. Styringsklassenes planer for verdenskrig, diktatur og massive sosiale innstramminger må kontres gjennom å bygge en massebevegelse i arbeiderklassen på grunnlag av et program for sosialisme.