«Meldingen fra møtet var klar», skrev WSWS om partikonferansen til Die Linke (Venstrepartiet) i Halle i oktober. «Partiet fortsetter fullt ut å støtte regjeringens pro-krig politikk og forbereder seg på selv å implementere den direkte – dersom partiet kommer inn i Forbundsdagen (det føderale parlamentet, der Bundestag).»
Det er nettopp dette som er målet for det såkalte «Oppdrag sølvlokker», som partiets eldre herrer Gregor Gysi, Dietmar Bartsch og Bodo Ramelow offisielt lanserte på en pressekonferanse i slutten av november. Deres plan er å vinne tre direkte mandater i det føderale nyvalget i februar, for å komme inn i Forbundsdagen i samsvar med deres andrestemmeresultater, selv om Die Linke igjen ikke skulle klare fem prosent-sperregrensa for å bli representert.
På grunn av deres høyreorienterte, prokapitalistiske og militaristiske politikk er Die Linke hatet blant arbeidere og unge. I det siste føderale valget i 2021 led partiet et rungende nederlag, og fikk bare 4,9 prosent av stemmene, bare to millioner stemmer, eller 4,3 prosentpoeng mindre enn fire år tidligere. Denne trenden mot politisk glemsel fortsetter. Etter ei rekke fiaskoer på delstatlig nivå viser meningsmålinger Die Linke nå på kun 3,3 prosent på landsbasis.
Die Linke reagerer på deres egen nedgang, eskaleringen av imperialistisk krigspolitikk og den økende motstanden i arbeiderklassen mot massepermitteringer og sosiale nedskjæringer med en ytterligere dreining til høyre. Hovedpersonene i «Mission Silberlocke» (Oppdrag sølvlokker) – Gysi, Bartsch og Ramelow – er ikke bare blant de lengst sittende, men også de mest høyreorienterte av Die Linke-politikerne. Det som forener dem er ikke bare grått hår, men heftig pro-kapitalistiske og militaristiske synspunkter, kombinert med frykten for en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen.
Alle frasene til «sølvlokkene» kan ikke skjule det faktum at Die Linke under deres ledelse har muliggjort og selv implementert styringsklassens dype antiarbeiderklassepolitikk, som nå skal tas til det ekstreme. Det var partiets forløpere SED/PDS (Sosialistiske enhetsparti/Parti for demokratisk sosialisme) under ledelse av Gregor Gysi, som beredte grunnen for gjenopprettingen av kapitalisme i det stalinistisk regjerte DDR (Øst-Tyskland) og dermed skapte forutsetningen for gjenkomsten av tysk militarisme og den medfølgende sosiale kontrarevolusjonen.
Overalt hvor partiet siden har regjert eller regjerer på delstatsnivå sammen med sosialdemokratene (SPD) og De grønne (partiene for massive sosiale angrep og krig), håndhever det aggressivt et antiflyktning- og antiarbeiderklasseprogram. Framfor alt er Bundesland Thüringen – der Die Linke med Bodo Ramelow besørget sin første, og så langt eneste ministerpresident fra 2014 til 2024 – beryktet for høye deportasjonsrater, utbredt fattigdom og for alle etablissementspartienes styrking av det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD).
På pressekonferansen skrøyt Ramelow av å ha spilt en sentral rolle i å forberede den nye høyreorienterte delstatsregjeringen i Thüringen ledet av hans utpekte etterfølger Mario Voigt (Den kristelig-demokratiske union, CDU). Han sa han var «i jevnlig kontakt med professor Voigt, også for å forberede embetsoverleveringen med klare premisser: Det vil si, delstatens budsjett for 2025 er overlevert til der Landtag [og] forsamlingens flertall kan nå arbeide med det.»
Dette er et brutalt innstrammingsbudsjett som håndhever gjeldsbremsa som forbyr nye lån, og sørger for kutt på € 1,3 milliarder, eller rundt 10 prosent av det totale budsjettet. I flyktningpolitikken vedtar delstatens koalisjon av CDU, SPD og Sahra Wagenknechts antimigrant Allianse (BSW) forlangendene fra AfD. Et annet fokus er den massive styrkingen av apparatet for statlig overvåking og represjon. Blant annet skal det ansettes 1 800 nye politifolk, og sikkerhetsstyrkene skal utstyres med nye kjøretøy og elektrosjokkbatonger.
Ramelow etterlot ingen tvil om at han ville samarbeide med den påtroppende koalisjonen for å implementere dette ekstreme høyreorienterte programmet. De tolv representantene fra Die Linke i der Landtag (delstatsparlamentet) ville «alltid stå med et demokratisk flertall», erklærte han. «Dette forutsetter imidlertid at koalisjonen må snakke med Die Linke om en rettferdighetsavtale slik at destruktive flertallsvedtak generert av AfD kan utelukkes.»
Ramelows hyklerske opposisjon mot AfD er et bedrag. Som koalisjonsavtalen viser, adopterer den påtroppende koalisjonen han støtter selv det høyreekstreme partiets program på mange områder. Og Die Linke og Ramelow personlig har også bevisst styrket fascistene. I 2020 stemte Ramelow for å gjøre AfD-medlemmet Michael Kaufmann til visepresident for der Landtag i Thüringen. Og i parlamentariske komitéer i delstatens lovgivende forsamling og på kommunalt nivå har representanter fra Die Linke lenge arbeidet tett med AfD.
Når Ramelow kritiserer partiene i Thüringens nye delstatsregjering, er det fra høyre. Han sa han var «veldig irritert» over hvordan BSW «plutselig hadde gjort spørsmål knyttet til utenrikspolitikk, våpenpolitikk og militærpolitikk til anliggender for delstatens politiske uttalelser». Han anså dette som «veldig problematisk». Han var tilhenger av «Weimar-triangelen» (en regional allianse mellom Frankrike, Tyskland og Polen opprettet i 1991 i den tyske byen Weimar) fordi «det er vår europeiske agenda».
På denne måten gjør Ramelow det klart at han fullt ut støtter den nåværende eskaleringen av krigen mot Russland, selv om dette maner fram faren for en nukleær opptrapping, der Berlin, Warszawa og Paris spiller ledende roller. Tyskland og Frankrike snakker nå åpent om å sende bakketropper til Ukraina. Og ved begynnelsen av dette året oppfordret Polens president Andrzej Duda til at Russland måtte knuses som «verdens største kolonirike til dags dato» og stykkes opp i 200 maktesløse etniske mikrostater.
BSW har alltid formulert sin kritikk av krigen i Ukraina fra tysk militarismes ståsted, og deretter stort sett forlatt dette i løpet av koalisjonsforhandlingene med CDU og SPD. Men tilsynelatende er til og med noen hule «forkynnelser» av «fred» og «diplomati» uakseptable for Ramelow. Faktisk var han den første ledende tyske politikeren som prominent oppfordret til utplasseringen av tyske soldater i Ukraina.
Bartsch har også, som den mangeårige og så langt siste føderale parlamentariske lederen av Die Linke, spilt en sentral rolle i den tyske militarismens gjenkomst. Allerede i april 2014 var han en av Die Linkes fem Bundestag-medlemmer som stemte for å sende en tysk fregatt til Middelhavet for å ødelegge syriske kjemiske våpen. I det føderale valget i 2017 uttalte han i et intervju med Det tyske forsvarsforbundet (DbwV) at Die Linke var et parti som konsekvent representerer soldatenes interesser.
I siste valgperiode droppet han så alle påskudd i tråd med hans parti. Ved midten av juni deltok han i den såkalte «Konferansen for gjenoppbygging av Ukraina» i Berlin, som eksplisitt handlet om å eskalere NATO-krigen mot Russland, og delingen av krigsbyttet mellom imperialistmaktene. Forøvrig er han en av de representantene for Die Linke som ved enhver anledning høylytt uttrykker deres solidaritet med Israel, et land som i mer enn ett år har begått genocid mot palestinerne i Gaza og utvider sin destruktive krig til hele regionen.
Bartsch og Die Linke er politisk ansvarlige for dødsfallene til anslagsvis 186 000 mennesker – hvorav flertallet er kvinner og barn – den nesten totale ødeleggelsen av Gaza og store deler av Libanon. Da en pro-israelsk resolusjon fra SPD, Det fri-demokratiske partiet (FDP) og De grønne, sammen med Kristelig-demokratene (CDU/CSU) ble vedtatt umiddelbart etter starten av den israelske ødeleggelseskampanjen med stemmene til alle (!) Die Linkes Bundestag-medlemmer, berømmet Bartsch vedtaket som et «tysk bidrag til kampen mot terror».
Nå trapper «sølvlokkene» opp for til og med å overskygge disse forbrytelsene og fullt ut gjenopprette tysk militarisme etter 1900-tallets to tapte verdenskriger og usigelige forbrytelser. I en tale i Forbundsdagen om «Konsekvensene av det amerikanske valgresultatet for Tyskland» oppfordret Gysi til at fascisten Trump og hans America First-politikk skulle motvirkes av en relevant aggressiv tysk-europeisk politikk.
Trump ville «endre utenriks- og innenrikspolitikk» og for eksempel «innføre tollsatser for å styrke hans egen økonomi», advarte Gysi, og sa: «Og hvordan vil EU og Tyskland respondere? Også med tollsatser på amerikanske produkter for å hjelpe deres egen økonomi?» Han fryktet at de, som vanlig, «bare ville tigge Trump på knærne og servilt om ikke å gjøre det for ille».
Han håpet derfor «endelig å få en regjering som har mot til å representere vårt land som en suveren, uavhengig stat, som, i likhet med andre stater, også har rett til å kjempe lidenskapelig for sine egne politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser». Han var beredt til å «råde» kansleren om dette, og dette «gjelder også den framtidige kansleren».
WSWS har beskrevet Trumps presidentskap som «en voldelig omstilling av den amerikanske politiske overbygningen som tilsvarer de reelle sosiale relasjonene i USA». De samme prosessene fungerer også i Tyskland. Styringsklassen ønsker å bruke nyvalgene til å innsette en ekstrem høyreorientert regjering som vil håndheve tysk imperialismes interesser med rå makt, både hjemme og ute. Die Linke, som et borgerlig parti som representerer interessene til kapitaliststaten og den velstående middelklassen som er avhengig av den, er del av denne konspirasjonen.
Arbeidere og unge mennesker som vil slåss mot militarisme, sosiale nedskjæringer, fascisme og krig må gjøre opp politisk regnskap med Die Linke og bygge Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party. Vi stiller i valget for å bevæpne den voksende opposisjonen «med et revolusjonært lederskap og et sosialistisk perspektiv», som vår valgerklæring formulerer det. «Bare dersom massene uavhengig griper inn i den politiske prosessen, eksproprierer de store bankene og selskapene og plasserer dem under demokratisk kontroll, kan krig og sosial katastrofe stoppes.»