Sør-Koreas president Yoon Suk-yeol lanserte tirsdag det som var ensbetydende med et militærkupp. På nasjonalt fjernsyn rundt kl. 22:25 tirsdag kveld kunngjorde han et dekret om unntakstilstand og krigsrett, som forbød streiker, protester og all politisk aktivitet, og innførte generell sensur. Etter å ha blitt møtt med umiddelbare protester og opposisjon i Nasjonalforsamlingen, kunngjorde Yoon rundt kl. 04:30 onsdag morgen at han ville oppheve unntakstilstanden og at tropper som ble utplassert for å håndheve dekretet hadde blitt trukket tilbake.
Yoon rettferdiggjorde hans vidtrekkende antidemokratiske tiltak under påskudd om å utrydde «pro-nordkoreanske krefter» og beskytte «den konstitusjonelle frihetens orden». Han erklærte at «vi vil beskytte og gjenoppbygge en liberal Republikken Korea, som faller ned i avgrunnen av nasjonal ruin», og beskyldte opposisjonen i Det demokratiske partiet (DP) for å være «antistat-krefter som er de hovedskyldige for nasjonal ruin, og som fram til nå har begått avskyelige handlinger».
Den umiddelbare årsaken til Yoons trekk for å innføre militærdiktatur er den politiske konfrontasjonen mellom Yoon som president og Nasjonalforsamlingen, som siden generalvalget i april er kontrollert av DP og allierte som har 170 seter i forsamlingen med 300 seter. Yoons Parti for folkets makt (PPP), som bare har 108 seter, har likevel status som det regjerende partiet.
Politisk krigføring har kommet til en spiss over DPs forsøk på å stoppe og kutte ned Yoons foreslåtte budsjett. Yoon fordømte også opposisjonen for å ha utført forberedelser for riksrettssaker mot ei rekke personer i hans regjering, deriblant helt nylig mot sjefen for den statlige revisjonsetaten og hovedaktoren i Seoul.
Kim Yong-hyun, som 2. september ble utnevnt til forsvarsminister, skal angivelig ha fremmet foreslaget om unntaktilstand og krigsrett for Yoon. Kim har tidligere hatt høye stillinger innen militæret, og steg til rangen av en trestjerners general i hæren før han ble pensjonert i 2017. Han står nært Yoon, og har tidligere tjent som rådgiver i militære spørsmål.
Under unntakstilstanden og krigsrett ville all politisk aktivitet være forbudt og illegalt, inkludert Nasjonalforsamlingens operasjon, ethvert arbeid av politiske partier, og demonstrasjoner. Streiker og andre former for arbeiderprotester ville også være illegale. Media ville være under krigsrettsregjeringens kontroll.
Etter Yoons erklæring tirsdag kveld samlet det seg raskt tusenvis av demonstranter utenfor Nasjonalforsamlingen, der mange krevde Yoons arrestasjon. Yang Gyeong-su, leder for Den koreanske konføderasjonen av fagforeninger, Korean Confederation of Trade Unions (KCTU), kunngjorde: «Fra og med KCTUs sentrale eksekutivkomités pressekonferanse kl. 08:00 den 4. desember, vil vi gå til en fristløs generalstreik inntil Yoon Seok-yeol-administrasjonen fratrer.»
Lee Jae-myung, partileder for Det demokratiske partiet (DP), oppfordret parlamentarikere til å samles og stemme for å få slutt på unntakstilstanden. Han Dong-hoon, partilederen for Yoons eget parti (PPP), erklærte offentlig at krigsrettsdekretet var et «feiltak». I henhold til Sør-Koreas konstitusjon kreves det et flertall i Nasjonalforsamlingen for at presidenten opphever unntakstilstanden.
Parlamentarikernes medhjelpere blokkerte dører der militært personell knuste vinduer for å komme inn i Nasjonalforsamlingen i et forsøk på å arrestere Lee, Han og Nasjonalforsamlingens speaker U Won-sik. Hadde arrestasjonene lyktes ville situasjonen i dag vært en helt annen.
Onsdag morgen kl. 01:00 var 190 lovgivere samlet i Nasjonalforsamlingen hvor de stemte enstemmig for å oppheve Yoons unntakstilstand, deriblant 172 lovgivere fra opposisjonen og 18 PPP-medlemmer. Speaker U Won-sik erklærte unntakstilstanden «ugyldig» og ba soldater og politi om å forlate bygningen. Han erklærte kort deretter at ingen militære var igjen i bygningen.
Yoon og militæret var tause i mer enn tre timer før de kunngjorde at unntakstilstanden ville bli opphevet og at tropper hadde blitt trukket tilbake. Demokratene har nå kunngjort at dersom Yoon ikke frivillig trer av, vil de forfølge hans riksrettstiltale.
Den politiske krisa som førte til Yoons erklæring av unntakstilstand og krigsrett er imidlertid langt fra over. Diktatur, som har en lang historikk i Sør-Korea, er fortsatt en overhengende fare. Den lange forsinkelsen med å respondere på parlamentsavstemmingen var ikke av hensyn til konstitusjonelle ivaretakelser, men frykt innen styringskretser for at Yoons brå handlinger ville utløse en uttømming av folkelig opposisjon, spesielt fra arbeiderklassen.
Arbeidere og ungdom kan ikke stole på at DP-lovgiverne og deres fagforeningsallierte forhindrer nok et kuppforsøk. Opposisjonspartiet DP og KCTU har gang på gang vist at deres overordnede bekymring ikke er den arbeidende befolkningens sosiale og demokratiske rettigheter, men forsvaret av Sør-Koreas kapitalisme. Det demokratiske partiet (DP) har ved makten, ikke mindre enn deres høyreorienterte rivaler, foretatt dype inngrep i arbeiderklassens sosiale posisjon, hjulpet og støttet av KCTU som har begrenset og sabotert streiker og protester.
Grepet til unntakstilstand var ikke bare et produkt av presidentens individuelle psyke, men stammer fra Sør-Koreas og den globale kapitalismens krise. Raskt forverrende levestandarder og den svimlende veksten av sosial ulikhet rundt om i verden, og stupet i retning verdenskrig, besørger næring til streiker, masseprotester og en politisk radikalisering blant arbeidere og unge. I land etter land avstår styringsklassen i stadig større grad fra demokratiets stafasje og adopterer ekstreme antidemokratiske tiltak. Krisas svært framskredne karakter kommer tydeligst til uttrykk i USA – verdensimperialismens sentrum – der fascisten Donald Trump snart blir innsatt ved makten.
Sør-Korea, verdens 13. største økonomi, er intet unntak. I Yoons beske antikommunistiske utblåsing brukt for å rettferdiggjøre hans erklæring av unntakstilstand er det faktisk et tydelig ekko av Trumps langing ut mot «fienden innenfra». Reallønningene faller der prisene øker, som gjør det vanskeligere og vanskeligere for arbeidere å få endene til å møtes og fører til akutte sosiale spenninger. Yoon har støttet og hjulpet USA-NATO-krigen i Ukraina mot Russland militært og integrerer Sør-Korea inn i de akselererende USA-ledede forberedelsene til krig mot Kina.
Som resultat er Yoon breit foraktet. Hans godkjenningsvurdering har falt så lavt som til 17 prosent. En meningsmåling fra forrige måned fant at 58,3 prosent av de spurte ønsket Yoon ut fra embetet. Den 30. november marsjerte rundt 100 000 demonstranter i Seoul med krav om hans avgang. Både Demokratene (DP), KCTU og forskjellige borgergrupper i DPs omløpsbane deltok.
Siden han tiltrådte presidentembetet i mai 2022 har Yoon jevnlig fordømt hans politiske motstandere i beske, antikommunistiske vendinger, og beskyldt dem for å sympatisere med eller til og med ta ordrer fra Nord-Korea. Under en større trailersjåførstreik på slutten av 2022 fordømte Yoon den lengre arbeidsnedleggelsen for bedre lønns- og arbeidsvilkår som «tilsvarende den nordkoreanske nukleære trusselen».
Flere fagforeninger tilknyttet fagforbundet KCTU planla denne uka å streike eller holde protester, deriblant jernbane- og T-banearbeidere. De involverte fagforeningene representerer rundt 70 000 arbeidere. Arbeidere som tilhører den KCTU-tilknyttede Koreanske jernbanearbeideres fagforening skulle streike den 5. desember mens Seouls T-banearbeidere planla å legge ned arbeidet dagen etter. Ikke-fastansatte utdanningsarbeidere planla også å legge ned arbeidet den 6. desember. Trailersjåfører som tilhører Cargo-sjåførers solidaritet holdt en to-dagers streik den 2. og 3. desember. Arbeidere ved Den nasjonale pensjonstjenesten og Koreas gass-selskap planla også å streike denne uka.
I tillegg holdt bildelarbeidere ved selskapet Hyundai Transys, organiserte av Koreanske metallarbeideres fagforening (KMWU), en én-måned-lang streik som startet i oktober. KMWU, en av de mest innflytelsesrike fagforeningene i fagforbundet KCTU, kom under stort press fra big business og Yoons regjering etter at den førte til stans av produksjonslinjer ved Hyundai Motors.
Den sørkoreanske styringsklassen er ikke fremmed for å tråkke på arbeiderklassens demokratiske rettigheter. Unntakstilstand og krigsrett ble sist erklært i 1979 etter attentatet på militærdiktatoren Park Chung-hee. Den ble deretter utvidet året etter da Chun Doo-hwan gjennomførte hans eget kupp. Militæret gjennomførte deretter masserepresjon mot demonstranter, mest beryktet i byen Gwangju hvor over 2 000 mennesker ble massakrert.
Erklæringen av krigsrett viser at til tross for den såkalte demokratiseringen som fant sted etter masseprotestene på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, hviler den sørkoreanske staten fortsatt på de antikommunistiske, diktatoriske fundamentene som ble etablert av amerikansk imperialisme etter den andre verdenskrigen av deres marionett Syngman Rhees regime, og seinere styrket under Park.
Yoons forsøkte kupp er en alvorlig advarsel til den sørkoreanske og internasjonale arbeiderklassen. Nedsunket i forverrende kriser er autokratiske styremetoder dagens orden for styringsklassene rundt om i verden. Forsvaret av demokratiske rettigheter er fullt og helt tilknyttet den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen på et sosialistisk perspektiv for å få slutt på det utdaterte kapitalistsystemet som er rotårsaken til krig, innstramminger og diktatur.