På Thanksgiving Day 2024 har den breie massen av den amerikanske befolkningen fint lite å være takknemlig for. Oppblåste kostnader for alle nødvendigheter – bolig, mat, helsetjenester, barnepass, transport – fortsetter å tynge arbeiderklassens familier. Arbeidere sliter med å skrape sammen til kalkunmiddag for familie og venner under betingelser der kostnadene for et Thanksgiving-måltid er opp 19 prosent fra pre-pandemi-nivået 2019, ifølge American Farm Bureau Federation.
Men det er en helt annen virkelighet i de rike og de superrikes omgivelser. Champagneglass klirrer på Wall Street, på Donald Trumps Mar-a-Lago-eiendom, i Det hvite hus og på Capitol Hill der aksjemarkedet boomer og bonanzaen høstet av USAs oligarker og deres politiske tjenere under Joe Biden er satt til å bli massivt forsterket under den påtroppende Trump-administrasjonen.
Avtroppende president Biden tilbringer hans ferie i Nantucket-hjemmet til David Rubenstein, milliardær-medgründer av Carlyle Group. Den beseirede presidentkandidaten Kamala Harris soler seg på Hawaii. De fleste av deres velgere, og de fleste av Trumps, sliter helt enkelt med å klare seg.
Amerikanske milliardærers rekker vokste til 800 under Biden, og deres kollektive formue økte med 62 prosent til mer enn $ 6,2 billioner (ikke medregnet de ytterligere hundrevis av milliarder ansamlet i børsstigningen siden valget av Trump). Per desember i fjor tok den øverste 1 prosenten av amerikanerne 21 prosent av alle personlige inntekter, mer enn det dobbelte av andelen til de nederste 50 prosentene. Den øverste prosenten av amerikanerne eide 35 prosent av all personlig formue og de øverste 10 prosentene eide 71 prosent, mens de nederste 50 prosentene eide bare 1 prosent.
Om mindre enn åtte uker skal Trumps klikk av milliardærer, fascister og kvakksalvere tiltre embetet. Den vil bestrebe seg for å pålegge en agenda av massedeportasjoner og statlig represjon, eskalering av krig og genocid, ytterligere skattekutt for de rike, oppriving av det som gjenstår av det sosiale sikkerhetsnettet, avvikling av folkehelsen og den offentlige utdanningen, og opphevelse av praktisk talt alle reguleringer for big business. Ting kunne ikke framstå mer rosenrøde for de økonomiske parasittene som kontrollerer begge partiene og hele det politiske systemet.
Elon Musk, Trumps kompis og verdens rikeste mann, med en formue på $ 300 milliarder og stigende, får selskap av milliardærkollega Vivek Ramaswamy i spissen for Trumps nye etat for regjeringseffektivitet, Department of Government Efficiency (DOGE), hvor de planlegger å kutte det føderale budsjettet med $ 2 billioner. Dette vil bety sløying av Medicare, Medicaid og Social Security og sparkingen av hundretusenvis av offentlig ansatte.
Dette er på toppen av en sosial katastrofe som allerede utspiller seg for massene. Nesten 40 prosent av amerikanerne, i en rundspørring utført av Harris Poll for Bloomberg News i desember 2023, sa deres husholdninger nylig baserte seg på ekstra penger i tillegg til den vanlige inntekten for å få endene til å møtes. Av disse sa 38 prosent at tilleggsbeløpene knapt dekket deres månedlige utgifter uten at det var noe til overs, og 23 prosent sa det ikke var nok til å betale deres regninger.
Siden desember i fjor har masseoppsigelser innen bilindustrien, rom- og luftfartsindustrien, detaljhandelen og andre sektorer fortsatt å spres, som ytterligere har ruinert arbeiderklassefamilier. Disse betingelsene har allerede utløst ei bølge av streiker – ved Boeing, på havnene, i bilsektoren – der arbeidere har gått til opprør mot fagforeningsbyråkratene og stemte ned utsalgskontrakter.
Her er noen nøkkelindekser på den sosiale virkeligheten som konfronterer breie lag av det amerikanske folket på Thanksgiving Day:
Sult
Ifølge den siste rundspørringen Census Bureau Household Pulse Survey (oktober 2023), sliter én av åtte amerikanske voksne med å ha råd til nok mat. Nesten 28 millioner voksne på landsbasis – 12,5 prosent av den voksne befolkningen – bor i hjem der det enten noen ganger eller ofte ikke er nok å spise. Dette er det høyeste nivået det tallet har nådd siden det første året av Covid-19-pandemien.
Hjemløshet
Dokumentet «State of Homelessness» fra National Alliance to End Homelessness, 2024-utgaven, rapporterer:
I 2023 var økningen år-til-år i antall personer som opplever hjemløshet på 12,1 prosent, den største økningen siden datainnsamlingen startet i 2007.
Fra 2022 til 2023 økte hjemløsheten for hele familier med 15,5 prosent.
Flere mennesker enn noen gang opplever hjemløshet for første gang. Fra 2019 til 2023 økte antallet personer som tok inn på et krisesenter for første gang med mer enn 23 prosent. I løpet av 2023 opplevde nesten én million mennesker hjemløshet for første gang.
Alvorlige belastninger av boligkostnader er stigende. Antall leiehusholdninger som betaler mer enn 50 prosent av deres inntekt på husleie økte dramatisk, og steg mer enn 12,6 prosent fra 2015 til 2022.
Mer enn halvparten av personer som opplever innkvartert hjemløshet, og litt under halvparten av personer som opplever ikke-innkvartert hjemløshet er formelt sysselsatt.
Fattigdom
Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har USA den høyeste fattigdomsraten blant verdens 26 mest utviklede land. FNs barnefond (UNICEF) rangerer USA som nummer to bak Mexico på en skala av det økonomer kaller «relativ barnefattigdom» når målt mot 35 av verdens rikeste nasjoner.
I 2023 var den offisielle amerikanske fattigdomsraten, ifølge United States Census Bureau, 11,1 prosent. Det var 36,8 millioner mennesker i fattigdom i 2023.
Forventet levealder
Overordnet forventet levealder i USA var 76,4 år per tidlig 2023, den laveste på over 20 år.
Hvordan er dette mulig i det rikeste landet i verden? Svaret er kapitalisme. Dette er et system der arbeiderklassen, som produserer all rikdommen, systematisk blir frarøvet den store delen av det den produserer på grunnlaget av privat eierskap av produksjonsmidlene, produksjon for profitt, og det historisk utdaterte nasjon-stat rammeverket av økonomisk liv.
Nivåene av oligarkisk eksess og parasittisme i USA er spesielt groteske på grunn av den fullstendige politiske underordning av arbeiderklassen av styringseliten ved hjelp av topartisystemet. Arbeiderklassens utelukkelse fra det politiske liv blir håndhevet av fagforeningsbyråkratiet og dets pseudo-venstre-vedheng i slike pro-Demokratene grupper som Democratic Socialists of America (DSA).
Dette gjenspeiles i slike fakta som ei føderal minstelønn som forblir på $ 7,25, ikke engang tilstrekkelig til å opprettholde menneskeliv. I mellomtiden bruker topartimonopolet en billion dollar i året på krig og militæret og en billion i året for å betjene ei statsgjeld på $ 34 billioner og stigende. Sistnevnte utbetalinger, som direkte beriker bankene og hedgefondene, er på toppen av de samlede $ 12 billioner delt ut for å redde finanseliten i Wall Street-krisene i 2008 og 2020.
De millioner av arbeidere som stemte på Trump gjorde det som en protest mot den utilslørte likegyldigheten til Biden og Harris til den ødeleggende innvirkningen av inflasjon og innstramminger, deriblant utrenskingen av 40 millioner mennesker fra Medicaid-listene. De stemte ikke for diktatur, innsamlingen av immigrantarbeidere i konsentrasjonsleirer overvåket av militæret for summarisk deportasjon, utvidelsen av amerikansk imperialismens globale krig til Kina, og en økning av Washingtons støtte for genocidet i Gaza, eller ødeleggelsen av ytterligere millioner jobber og grunnleggende sosiale tjenester.
De vil bli lamslått og rasende over det som kommer under Trump, og de vil gjøre motstand, massivt og av en revolusjonær skala. Leo Trotskij viet i hans monumentale History of the Russian Revolution et kapittel til «Tsaren og tsarinaen», der han skrev om den kognitive blindheten som synes å besette styringsklasser under opptakten til revolusjonære omveltninger. Han skrev:
Til den historiske flommen som rullet dens bølger, hver og en nærmere portene til hans palass, satte den siste Romanov bare opp en stum likegyldighet. Det syntes som om det mellom hans bevissthet og hans epoke sto et slags gjennomsiktig, men absolutt ugjennomtrengelig medium.
Trotskij fortsatte:
Tsaren hadde ikke behov for narkotika: det dødelige «dopet» var i hans blod. Dets symptomer virket bare spesielt slående på bakgrunn av de store hendelsene av krig og innenlandsk krise som ledet opp til revolusjonen.
Den amerikanske styringsklassen står overfor et historisk oppgjør. Den sosiale kraften som aleine kan stoppe og snu glidningen til fascisme og verdenskrig er arbeiderklassen, i USA og internasjonalt. Den vil slåss, men den trenger et vitenskapelig marxistisk og internasjonalistisk perspektiv og strategi og byggingen av et nytt lederskap, som bare kan oppnås av trotskistbevegelsen, Socialist Equality Party og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI). Til alle de som ser farene og ønsker å slåss, sier vi bli med i SEP og ta opp kampen for arbeiderklassens politiske uavhengighet og sosialisme!