Aksjemarkedet har vært på et løp siden valget av Donald Trump til det amerikanske presidentskapet, der finansoligarkiet han representerer sikler ved utsiktene under hans administrasjon til ytterligere å øke deres allerede stratosfæriske nivåer av rikdom.
Selv om det var en liten tilbakegang på Wall Street torsdag på grunn av høyere enn forventede inflasjonstall, har Dow de 10 siste dagene steget til over 44 000, mens S&P 500-indeksen har satt nye rekorder, og på ett punkt brøyt gjennom 6 000-merket.
I et annet uttrykk for den spekulative bølga steg på et tidspunkt prisen på bitcoin, den viktigste kryptovalutaen, til $ 90 000, med spådommer om at den kunne nå $ 100 000.
World Socialist Web Site har i sin analyse av det amerikanske valgresultatet forklart at selv om hans seier på alle måter ble tilrettelagt av demokratene, på dets mest fundamentale nivå betyr Trumps oppstigning en voldelig omstilling av den politiske overbygningen til de sosiale relasjonenes realiteter, der et lite finansoligarki dominerer alle økonomiske og sosiale relasjoner.
Trumps kabinettutnevnelser så langt har raskt bekreftet denne analysen. De skal fylles av de mest virulente representantene for MAGA-agendaen for diktatoriske styreformer, eksemplifisert i nominasjonen av Florida-kongressmedlem Matt Gaetz til stillingen som justisminister, og regelrette medlemmer av finansoligarkiet.
Det nye regimets essensielle karakter, som finanskapitalens åpne diktatur, er oppsummert i utnevnelsen av Tesla-sjefen Elon Musk, verdens rikeste mann, og bioteknologi- og finansmogulen Vivek Ramaswamy, anslått å ha en nettoformue på $ 1 milliard, til å lede en etat for offentlig effektivitet.
Musk har satt opp målet om et kutt på $ 2 billioner i offentlige utlegg, rettet mot viktige sosiale tjenester, som han har sagt vil forårsake «smerte». Trump har erklært at den nye etaten skal drive ut den «massive sløsingen» som finnes i de årlige offentlige utleggene på $ 6,5 billioner.
Dette er et uttrykk for finanskapitalens utsikter, som betrakter alle offentlige utlegg som «sløsing», bortsett fra de til militæret der den forfølger sin kamp for global dominans, fordi det avleder ressurser fra samfunnet, skapt av arbeiderklassens arbeid, som ellers ville blitt appropriert som profitt.
Det er et annet, like betydningsfullt aspekt ved denne agendaen. Det er skrotingen av det som gjenstår av de allerede utslettede forskriftene for finanskapitalens operasjoner, spesielt for de store bankene. Finanskapitalen har lenge rast mot regjeringsreguleringer og feirer nå i forventning om at dens drømmer om tøylesløs aktivitet kan bli realisert.
Trump har sagt at den nye etaten skal «drive storskala strukturreformer og skape en entreprenøriell tilnærming til regjering som aldri før er sett». For å understreke hva som står på spill kalte han initiativet «vår tids Manhattan-prosjekt», likt med utviklingen av atombomba under den andre verdenskrig. Planlagt å være fullført i juli 2026, sa han at det ville bli «den perfekte gaven til Amerika» på 250-årsmarkeringen for Uavhengighetserklæringen.
Det vil faktisk bli det stikk motsatte, ikke dedikert til det fundamentale prinsippet om at «alle mennesker er skapt like», men til ytterligere utvidelse av allerede enorm sosial ulikhet.
Mens finansoligarkiets villeste drømmer ser ut til å gå i oppfyllelse, er det en underliggende økonomisk realitet som er kraftigere enn noen potensiell diktatorpresident og hans team.
Aksjemarkedets eskalering til rekordhøyder er ikke et uttrykk den amerikanske økonomiens helse og dens utsikter for framtidig vekst under Trump, men for dens dypt syke karakter.
Den akselererte veksten av disse maligne tendensene kommer til uttrykk i stigningen av bitcoin. Et såkalt finansielt «aktiva» som ikke kan brukes til transaksjoner, bortsett fra de av kriminell art, når nye rekordhøyder. Bitcoin har ingen iboende verdi, men er av spekulativ karakter. Den har «verdi» fordi den er ivrig ettertraktet, og den er ivrig ettertraktet fordi den anses å ha «verdi».
Det samme kan sies om aksjene som nå når rekordhøyder. I mars 2009, i kjølvannet av den globale 2008-finanskrisa, sto S&P 500-indeksen på 666. Siden den gang har den steget til rundt 6 000, en mer enn nidobling.
BNP, eller bruttonasjonalproduktet, som gir et visst mål på aktiviteten i realøkonomien, var i 2009 på rundt $ 14,5 billioner. I dag ligger det på rundt $ 29,4 billioner, en dobling.
Disse tallene illustrerer den tiltakende divergensen mellom finanssystemet, drevet av parasittisme og spekulasjoner, og den underliggende realøkonomien det er basert på.
Uansett hvor mye profitt som genereres gjennom finanstransaksjoner, som kjøp og salg av aksjer, spekulasjon i valuta- og råvaremarkeder, gjeldsrefinansiering og et utall andre aktiviteter, skapes det ikke en eneste ekstra enhet av verdi.
Men i siste instans, uansett hvor mye finanseiendeler synes å eksistere i deres egen verden, representerer de et krav på verdien skapt av arbeiderklassen og merverdien som trekkes ut av den i produksjonsprosessen.
Dette er grunnen til at etter hvert som finansberget stiger stadig høyere, er det intensiverte forlangender om økt utbytting og en slutt på alle disse tiltakene, som sosiale tjenester, som selv på den mest begrensede måten er fradrag fra rikdommen tilgjengelig for finanskapitalen.
Tiltakene Trump skal fremme springer ikke ganske enkelt ut av hans febersyke hjerne. De er produktet av en historisk prosess bestående av intervensjoner fra kapitaliststaten og dens institusjoner som går tiår tilbake.
Nyere historie har sett massive statlige redningsaksjoner av selskaper og banker etter finanskrisa i 2008, som i seg selv var et resultat av spekulasjoner som dateres tilbake til minst 1980-tallet.
[Den amerikanske sentralbanken] Federal Reserve intervenerte den gang for å senke rentenivåene til nært null og besørget i hovedsak gratis penger til spekulasjoner via dens program for kvantitative lettelser – basert på oppkjøp av statsgjeld.
Men selv disse tiltakene ble satt i skyggen av tiltakene som ble iverksatt med utbruddet av Covid-19-pandemien ved begynnelsen av 2020.
Etter frysingen av US Treasury i mars 2020, antatt å være verdens sikreste finansmarked, injiserte Fed i løpet av noen uker rundt $ 4 billioner inn i finanssystemet – på et tidspunkt med utlegg av $ 1 million i sekundet – for å forhindre systemets kollaps.
Dette førte til en ytterligere konsentrasjon av rikdom i hendene på et oligarki bestående av figurer som Musk og Jeff Bezos, slik at 800 milliardærer nå har en samlet formue på $ 6,2 billioner.
Men som et resultat av disse prosessene har USA blitt historiens mest forgjelda land, med ei gjeld på nesten $ 36 billioner, hvor én dollar av hver syvende i offentlige utlegg går til renteregninga på tidligere gjeld.
Dette er et system som ikke bare er på vei mot ei krise, men allerede befinner seg i ei. En av marxismens historiske materialistiske metodes viktigste innsikter er at i ei krise handler samfunnets to grunnleggende klasser – kapitalistklassen og arbeiderklassen – i samsvar med deres fundamentale sosiale interesser.
Kapitalistklassen, ledet av et glupskt finansoligarki, handler i samsvar med sine dypeste behov. Alle restriksjoner på dets operasjoner må bli fjernet. Veien må ryddes for et hemningsløst angrep på arbeiderklassen, slik at tøylesløs finanskapital står fritt til å forfølge sin uopphørlige pådriver for profittakkumulering, uansett hva det koster menneskeheten.
Arbeiderklassen, hva enn dens illusjoner og forvirring om Trumps karakter og hans demagogiske påstander, vil bli drevet inn i kamp mot hans regime før heller enn seinere. Den vil likeledes bli tvunget til å slåss for sine historiske materielle interesser.
Men det er en fundamental forskjell. Mens det regjerende oligarkiet til en viss grad kan la markedet gjøre dets tenkning for seg, må arbeiderklassen og framfor alt dens fortropp, inkludert ungdommen, utvikle en høy grad av politisk bevissthet og forståelse for å kunne bekjempe angrepene mot seg.
Denne forståelsen kan bare utvikles gjennom assimileringen av kapitalismens grunnleggende lover og deres uttrykk i den politiske overbygningen. Dette betyr å studere nøye analysen av valgresultatet gjort på World Socialist Web Site og deretter ta beslutningen om å bli med og bygge verdenspartiet for sosialistisk revolusjon, Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – the International Committee of the Fourth International.