Den nyvalgte presidenten og fascisten Donald Trump har utnevnt lojalister som er sterkt identifisert med forfølgelsen av immigranter og planer om militær konfrontasjon med Kina til ledende posisjoner i hans administrasjon, som indikerer de breie konturene av politikken den amerikanske regjeringen vil føre så snart han er tilbake i Det hvite hus kommende januar.
Til den øverste utenrikspolitiske stillingen, som utenriksminister, skal Trump nominere senator Marco Rubio fra Florida, ble det rapportert mandag kveld. Rubio, sønn av cubanske immigranter, er en rabiat antikommunist og talsmann for konfrontasjonspolitikk mot Kina, Cuba, Iran og andre av amerikansk imperialismes mål. Han har også vært en tilhenger av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, selv om Trump har skrytt av at han skal avslutte den krigen så snart han tiltrer embetet.
CNN og Wall Street Journal rapporterte mandag kveld at Trump har bedt Floridas republikanske kongressmedlem Mike Waltz om å bli hans nasjonale sikkerhetsrådgiver. Waltz er en tjenende oberst i hæren, tidligere Green Beret, veteran fra spesialoperasjoner i Afghanistan og andre land. Han er en antiKina hauk som forventes å gå i spissen for en enda mer konfronterende og krigersk politikk overfor Beijing enn den som føres av Biden-Harris-administrasjonen.
Waltz erstattet Ron DeSantis som representant fra Floridas sjette kongressdistrikt, som inkluderer Daytona Beach, i 2018, da DeSantis ga fra seg setet for å stille til valg som guvernør i delstaten. Han beseiret demokraten Nancy Soderberg, ei karrieretjenestekvinne i utenriksdepartementet, i generalvalget, og har blitt gjenvalgt tre ganger. Hans kongresskarriere har vært fullt og helt knyttet til planlegging og finansiering av amerikanske imperialistiske provokasjoner i utlandet, der han har tjenestegjort i Husets komitéer for de væpnede tjenester, utenriksaffærer og etterretningen.
Tidligere mandag kunngjorde Trump via sosiale medier at han nominerte kongressrepresentant Elise Stefanik fra New York til å bli USAs ambassadør til FN, ansett som den tredje høyest rangerte utenrikspolitiske posisjonen. Stefanik er tidligere rådgiver i Det hvite hus i George W. Bush-administrasjonen, identifisert med rabiat støtte for den amerikanske invasjonen av Irak i 2003.
Hun var visstnok en moderat republikaner, og arbeidet som en kongressassistent og deretter for valgkampen til republikanerne Mitt Romney og Paul Ryan i 2012-presidentvalget, før hun vant et trygt republikansk sete i den nordligste delen av delstaten New York, et stort sett landlig område som inkluderer Adirondack-fjellene og Lake Champlain.
I Kongressen forflyttet hun seg jevnt og trutt til høyre, og omfavnet i 2016 Trump-valgkampen, og erstattet deretter Liz Cheney som leder for den republikanske kongressgruppa, tredjeplassen i partilederskapet, da Cheney offentlig fordømte Trump og støttet hans riksrettstiltale etter kuppforsøket den 6. januar 2021. Stefanik stod nyligst i spissen for heksejakta på studenter som protesterte mot det israelske genocidet i Gaza og bidro til å tvinge flere universitetspresidenter til å trekke seg fordi de ikke klarte å slå tilstrekkelig hardt ned på angivelig «antisemittisme».
I innenrikspolitikken signaliserte Trump at hans prioritet nummer én vil være bruken av masserepresjon og politivold mot immigranter ved å utnevne to av hans mest foraktelige lojalister til å lansere politi-stat-tiltaket.
Stephen Miller, fascistideologen som var ansvarlig for separasjonen av tusenvis av immigrantbarn fra deres familier under Trumps første periode, skal bli visestabssjef i Det hvite hus for politikk, en stilling som vil gi ham ansvaret ikke bare for immigrasjon, men for praktisk talt alt av innenlandsk politikk.
Mens Miller vil være pådriveren for utformingen av politikk, vil selve oppsamlingen og massedeportasjonen være ansvaret til Tom Homan, tidligere fungerende direktør for Immigration and Customs Enforcement (ICE) i den første Trump-administrasjonen. Trump har bekreftet på sosiale medier at han vil utnevne Homan som «grense-tsar», ansvarlig for å trappe opp militærpolitiets undertrykkelse både ved grensa mellom USA og Mexico, og mer generelt «ansvarlig for all Deportasjon av Illegale Fremmede tilbake til deres Opprinnelsesland».
Trump har truet med å påberope seg en lov fra 1798, Alien Enemies Act, og hevder at den gir ham fullmakt til å deportere hvem som helst fra et land som er engasjert i en «invasjon eller rovinntrenging» i USA. Han ville anvende denne definisjonen på hjemlandene til migranter som krysser grensa mellom USA og Mexico, som omfatter praktisk talt hele Latin-Amerika, Afrika og Asia.
Miller har foreslått at for å håndheve Trumps ordrer kan Nasjonalgarde-enheter fra republikansk-kontrollerte delstater som Texas, Florida eller Tennessee sendes til delstater med demokratiske guvernører, som New Mexico, Arizona og California.
Homan fortalte CBS News-programmet «60 Minutes» i forrige måned at den amerikanske regjeringen vil gjenoppta storskala raid på arbeidsplasser for å arrestere dusinvis av udokumenterte arbeidere og til og med i hundretall. Slike raid var et trekk ved den første Trump-administrasjonen, men ble stort sett forlatt under Biden-administrasjonen.
Homan, en tidligere agent fra Grensepatruljen og en spesialagent fra Immigration and Naturalization Service, forgjengeren til ICE, hevdet det ikke ville bli «konsentrasjonsleirer» for migranter som er internert i masseoppsamlinger, men forklarte ikke hvordan de ellers kunne bli internert. Som respons på et spørsmål om massedeportasjoner kunne gjennomføres uten å skille immigrantforeldre fra amerikanske statsborgerbarn født i USA, sa Homan: «Familier kunne bli deportert sammen.»
Trumps nasjonale pressesekretær Karoline Leavitt sa på Fox News at Trumps «agenda for dag én» kunne omfatte opphevingen av midlertidig beskyttet status for hundretusenvis av migranter fra Haiti, Mellom-Amerika og andre land, som kan gjøres ved en utøvende ordre og ikke krever lovgiving. Dette vil kunne ramme migranter som forlengst er assimilert, som de haitiske fabrikk- og servicearbeiderne som bor i Springfield, Ohio, som ble utsatt for ei heksejakt av Trump og hans parkamerat JD Vance med falske påstander om at de spiste innbyggernes katter og hunder.
Homan sa at massedeportasjonskampanjen i utgangspunktet ville være rettet mot 1,3 millioner «kriminelle» immigranter. Dette begrepet refererer ikke til migranter som faktisk har begått forbrytelser, men til de 1,3 millioner som har mottatt endelige utvisningsordrer fra en immigrasjonsdomstol. De fleste av disse immigrantene lever og arbeider uten hendelser, enn si at de skader noen, men unngår pågripelse og deportasjon.
Ifølge Wall Street Journal: «Som et første skritt diskuterer Trumps rådgivere å utstede en nasjonal nødserklæring ved grensa på hans første dag i embetet, som teamet hans tror vil tillate ham å flytte penger fra Pentagon for å betale for murbygging og til å bistå med immigrantforvaring og deportasjon. Men lovligheten av et slikt trekk er uklar. En nasjonal nødssituasjon, tror Trumps rådgivere, vil også åpne for muligheten til å bruke militærbaser for immigrantforvaring og militære fly for å bistå med å gjennomføre deportasjoner.»
Husets majoritetsleder Steve Scalise (republikaner fra Louisiana) sa i et brev som denne uka ble sendt ut til republikanske lovgivere at den neste kongressens topp-prioritet ville være å vedta lovgiving som ville «supplere ressurser til den sørlige grensa for å bygge Trump-grensemuren, anskaffe nye deteksjonsteknologier, styrke vår Grensepatrulje og stoppe strømmen av illegal immigrasjon.» Dette lovforslaget vil bli innført gjennom «forsonings»-prosessen som krever bare et simpelt flertall i Senatet.
Republikanerne har enda ikke sikret seg et flertall i Representantenes hus, men har en ledelse over demokratene på 214 mot 204, med 17 seter fortsatt uavklart. Med 218 som kreves for flertall, og der republikanere for tiden leder i ni av de uavklarte setene, er det praktisk talt en selvfølge at det blir et knapt republikansk flertall, rundt det samme flertallet på 222 mot 213 som var før valget den 5. november.