FNs siste klimakonferanse, COP29, åpnet mandag i Baku, Aserbajdsjan. Det er tredje året på rad at det angivelige høyeste politiske møtet for å bekjempe klimaendringer holdes i et land som har ikke-fornybare fossile brensler som sin hovedeksport, etter toppmøter i De forente arabiske emirater (UAE) i 2023 og Egypt i 2022.
De to siste århundrene med anarkisk utvikling av kapitalisme har forbrukt kull, olje og naturgass i en enestående rate, som har fått den globale gjennomsnittstemperaturen til å stige anslagsvis 1,3 ºC (34,34 ºF) siden den førindustrielle æra. Raten for oppvarming siden 1982 er mer enn tre ganger høyere enn de foregående tiårene.
Og 2024 ligger an til å bli det varmeste året i menneskets historie. Global oppvarming forventes i år å stige til 1,5 ºC (34,7 ºF), en temperaturøkning som anses som en av de kritiske grensene for å stoppe de verste effektene av klimaendringer.
Resultatet av denne oppvarmingen har vært ekstreme værhendelser som har forårsaket enorme skader og tap av liv. En rapport fra International Chamber of Commerce publisert samme dag som COP29 åpnet viser at nesten 4 000 slike værhendelser fra 2014 til 2023 har forårsaket økonomiske skader for anslagsvis $ 2 billioner. Bare i løpet av de to siste årene har kraftigere orkaner, lengre tørkeperioder, rasende skogbranner, varmekupler, polare virvler [polar vortexes] og mer, forårsaket skader for minst $ 451 milliarder.
Den menneskelige innvirkningen har vært enda mer slående, med 1,6 milliarder mennesker som har blitt berørt av disse værhendelsene, fra de millionene hvis hjem ble oversvømmet under orkanene Helene og Milton i løpet av de to siste månedene, til de titusener som hvert år dør under hetebølger. Et gjennomsnitt på 21,5 millioner mennesker blir hvert år tvangsfordrevet, kjent som klimaflyktninger, og Zurich Insurance Group anslår at «det kan bli 1,2 milliarder klimaflyktninger innen 2050».
Slike tall er ikke nye for verdens regjeringer og oppdateres hvert år. De blir imidlertid så godt som ignorert av deltakerne på COP29. Uttalelsene fra Simon Stiell, FNs eksekutivsekretær for klimaendringer, fokuserte i stedet på «klimafinansiering», deriblant på bestrebelser for å «reformere det globale finanssystemet» slik at styringseliter kan «få internasjonale karbonmarkeder i gang».
Klimakrisa har med andre ord blitt nok en anledning for Wall Street-spekulasjon og selskapsprofitter.
Forstillelsen at disse møtene var designet for å løse global oppvarming ble i vesentlig grad forlatt i 2022, da det meste man kunne bli enige om var å «fase ut ... ineffektive fossile brenselsubsidier» relatert til kullkraftverk. Den begivenheten ble overskygget av den USA-NATO-ledede krigen mot Russland i Ukraina, som hadde begynt bare måneder tidligere, og forsterket presset på Europa, spesielt Tyskland, for å flytte Europas avhengighet av flytende naturgass fra Russland til USA.
Forøvrig, det året så ei bølge av lobbyister fra fossilbrenselindustrien, der mer enn 600 var tilstede, mer enn alle delegatene fra øynasjonene i Stillehavet til sammen. Under toppmøtet i De forente arabiske emirater (UAE) i 2023 deltok minst 2 456 lobbyister for olje- og gassindustrien, som ikke førte til en diskusjon om klimaendringer så mye som en måte for direktører for fossilt brensel til å fremme deres businessinteresser.
Det finner uten tvil sted tilsvarende møter på COP29. Presidenten for toppmøtet, Mukhtar Babayev, er Aserbajdsjans minister for økologi og naturressurser. Han er også en tidligere direktør for SOCAR, det statseide oljeselskapet i Aserbajdsjan. Selskapet er en dominerende kraft i Aserbajdsjans økonomi, der gass og olje utgjør 90 prosent av landets eksporter og to tredjedeler av bruttonasjonalproduktet.
Ett møte ble tatt opp av aktivistgruppa Global Witness, som fanget Elnur Soltanov, Aserbajdsjans viseenergiminister og en av tjenestemennene som jobber med Babayev under COP29, der han uttalte at «vi har mange gassfelt som skal bygges ut». Disse inkluderer sannsynligvis boring i Det Kaspiske hav, som Aserbajdsjan grenser til, og som er kjent for å ha reserver på minst 15,31 milliarder fat olje og opptil 360 billioner kubikkfot naturgass.
Soltanov fortalte deretter undercover-teamet at de skulle «inkorporere deres aktiviteter med SOCARs aktivitet under COP, slik at dere kan ... snakke business med dem, og også delta i COP29-prosessen».
I fjor var Sultan al-Jaber president for COP28, administrerende direktør for det statseide Abu Dhabi National Oil Company (ADNOC). Under hans lederskap forsøkte ADNOC å sikre seg nye kontrakter om fossilt brensel for $ 100 milliarder.
At FNs klimakonferanser har tatt form av business mixers for verdens magnater for fossilt brensel er ikke et avvik, men det logiske resultatet av å forsøke å løse den økologiske krisa under kapitalismen. Kull, olje og naturgass har vært og forblir enormt lønnsomme industrier. Shell rapporterte i løpet av første halvår 2024 en profitt på $ 14 milliarder, til tross for et fall i globale energipriser. Saudi Aramco rapporterte bare i tredje kvartal 2024 profitter på $ 27 milliarder. Det internasjonale energibyrået forventer investeringer i fossilt brensel i år som overstiger $ 1 billion.
Forøvrig, hvordan kunne det bli en globalt koordinert innsats for å bekjempe klimaendringer når verdens styringseliter ikke var i stand til å komme sammen for å stoppe en dødelig pandemi? Da president Joe Biden tiltrådte, var det delvis på grunn av valgkampløfter om å få slutt på Covid-19-pandemien og bekjempe klimaendringer.
Disse løftene ble droppet nesten umiddelbart etter at Biden tiltrådte, til fordel for krigen i Ukraina i 2022 og det pågående USA-støttede israelske Gaza-genocidet. Og nå, mens jorda fortsetter å ta fyr, er USA og Russland nærmere direkte konflikt enn noen gang før, opp til og inkludert utveksling av kjernefysiske våpen som ville avslutte den menneskelige sivilisasjon. Som alle de store sosiale problemene samfunnet konfronterer, de to hovedbarrierene for løsningen av dem er det splittende nasjon-stat-systemet og det kapitalistiske profittmotivet.