Den tyske Forbundsdagens vedtak torsdag av en såkalt «antisemittisme»-resolusjon understreker nok en gang det faktum at den tyske styringsklassen støtter genocid og aldri virkelig har brutt med fascismen. Resolusjonen har ingenting å gjøre med kampen mot antisemittisme eller beskyttelse av jødiske liv. Vedtaket er en ekstremt høyreorientert tekst med siktemål å forsvare Israels genocid på palestinerne og kriminalisere og undertrykke enhver kritikk av det, under den falske anklagen om «antisemittisme».

I konteksten av at Israel eskalerer utryddelsen av den palestinske befolkningen på Gazastripa og utvider sin genocidale krig til Libanon og hele regionen, uttrykker resolusjonen solidaritet med denne politikken. «Vi oppfordrer regjeringen til fortsatt aktivt å gå inn for staten Israels eksistens og legitime sikkerhetsinteresser som et sentralt prinsipp for tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk,» står det i den vedtatte teksten.

Og videre: «Israel har rett i henhold til folkeretten til å forsvare seg mot angrep i strid med folkeretten og dermed den anerkjente plikten til å beskytte sine borgere mot terror og samtidig opprettholde landets folkerettslige forpliktelser. Vi oppfordrer den tyske regjeringen til å fortsette å hevde denne rettigheten i internasjonale fora og med internasjonale partnere.»

Forbundsdagen kunne ikke gjort sin støtte til Israels genocid, anslått å ha drept mer enn 200 000 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn, noe tydeligere.

For å si det i klare ord: Israel har ingen «internasjonalt nedfelt rett» til å «forsvare» seg mot det palestinske folket, som landet illegalt undertrykker og hvis land det okkuperer. Som Navanethem Pillay, dommer ved Den internasjonale domstolen (ICJ), nylig uttalte, «det må gjøres et skille» mellom Israel og Palestina, fordi «den ene er okkupanten og den andre er den okkuperte.»

Den israelske hæren kjemper faktisk ikke en defensiv krig, men en imperialistisk utryddelseskrig. De reelle krigsmålene går langt utover ødeleggelsen av Gaza. Israel tjener som en forlenget arm for Berlin og de andre imperialistmaktene for militært å håndheve deres økonomiske og geostrategiske interesser i Midtøsten og over hele verden. Bevæpningen og støtten til den israelske drapsmaskina er del av den større planen å bringe hele Midtøsten under imperialismens kontroll og utvide krigsoffensiven mot Russland og Kina.

Som tidligere, dette krever hele samfunnets militaristisk påtvungne konformitet. Vedtaket oppfordrer gjentatte ganger den tyske regjeringen til å undertrykke den enorme motstanden mot genocidet enda hardere. «Den tyske Forbundsdagen bekrefter på nytt sin beslutning om å sikre at det ikke besørges finanieringsmidler til organisasjoner og prosjekter som sprer antisemittisme, reiser spørsmål ved Israels rett til å eksistere, oppfordrer til boikott av Israel eller aktivt støtter BDS-bevegelsen», står det i teksten.

Framfor alt skal kultursektoren og universitetene, som gjentatte ganger har vært scenen for utallige protester mot genocidet, utrenses. «Det må ikke være noe rom for antisemittisme i kunst og kultur, eller i media,» heter det i vedtaket.

Og på universiteter «må den riktige gjennomføringen av arrangementer garanteres». «Antisemittisk oppførsel» må «få konsekvenser». Derfor, «skoler og universiteter må støttes i deres fortsatte bruk av juridiske alternativer, eller må iverksette relevante tiltak.» Disse inkluderer «anvendelse av bostedsrettigheter, utestengelse fra undervisning eller studier, og til og med eksmatrikulering i spesielt alvorlige tilfeller.»

Det faktum at dette ikke handler om å slåss mot reell antisemittisme, men om å undertrykke opposisjon mot genocid, understrekes av resolusjonens krav om å bruke definisjonen fra International Holocaust Remembrance Association (IHRA) av antisemittisme, som i 2019 ble adoptert av Forbundsdagen «som autoritativ». IHRA-definisjonen er en ahistorisk og antidemokratisk konstruksjon som definerer enhver politisk motstand mot sionisme og Israels undertrykkelse av palestinerne som «antisemittisk».

Den har lenge vært et sentralt element i en høyreorientert kampanje som bruker beskyldningen om «venstreorientert antisemittisme» for å kriminalisere den voksende motstanden, spesielt blant arbeidere og ungdommen, mot imperialisme og krig. Forbundsdagens resolusjon hevder provoserende at en påstått økning i antisemittisme siden den 7. oktober 2023 «også kan spores tilbake til en relativiserende tilnærming og en økning i Israel-relatert og venstreorientert antiimperialistisk antisemittisme».

Dersom resolusjonen får tittelen «Aldri igjen er nå», og refererer Holocausts forbrytelser for å rettferdiggjøre genocidet på palestinerne og etableringen av et diktatur hjemme, da er det høydepunktet av kriminalitet. For å si det rett ut, når Tysklands styringklasse innordner seg med Israels genocid på palestinerne, innordrer den seg faktisk med sine egne genocidale tradisjoner.

Og det samme gjelder spørsmålet om antisemittisme. Det er ikke motstanderne av genocidet, deriblant mange jøder, som promoterer antisemittisme, men imperialistegjeringene. Selve forsøket på å assosiere jødiske mennesker kollektivt med den morderiske politikken til det ekstreme høyreorienterte Netanyahu-regimet er antisemittisk tvers igjennom.

Ingenting kunne gjøre resolusjonens dypt reaksjonære karakter klarere enn det faktum at den samsvarer en-til-en med de politikse orienteringene til Alternative für Deutschland (AfD) – et parti med ledere som forherliger Hitlers Wehrmacht (hæren under den andre verdenskrig), agiterer mot Holocaust-minnesmerket i Berlin og står i direkte politisk og familiær kontinuitet med nazistene som industrielt utryddet 6 millioner jøder i Holocaust.

Beatrix von Storch, nestleder for AfDs parlamentarisk fraksjonen, gjorde det klart i hennes tale i Forbundsdagen at ved å vedta resolusjonen implementerte den føderale regjeringen det ytre høyres rasistiske og autoritære program. Hun sa «denne felles bevegelsen» var «innrømmelsen fra de tidligere koalisjonspartiene [SPD, De grønne og FDP] og CDU [kristelig-demokratene]» at «eksplosjonen av antisemittisme i Tyskland har noe med immigrasjon og islam å gjøre.»

Hun sa hun fortsatt godt kunne huske gispene av sjokk og redsel her, spesielt fra De grønne, da AfD advarte om importert muslimsk antisemittisme. Men nå, sa hun, «leser vi i dette forslaget, framsatt av De grønne, om antisemittisme som er basert, og jeg siterer, på immigrasjon fra landene i Nord-Afrika og Midtøsten.»

Og forslagets «anbefalte løsning» var også «rettet mot oss: å uttømme undertrykkende muligheter, spesielt i straffe- og statsborgerrett og i asyl- og oppholdsrett. I reine ord: Sett muslimske antisemitter på et fly og send dem hjem. ‹Farvel!› og ikke ‹Auf Wiedersehen!›»

Det er knapt noe mer frastøtende enn en nazipolitiker som Storch, barnebarn av Hitlers finansminister Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk, som raser mot muslimer – og i siste instans også mot jøder som er imot genocid – i navnet til å bekjempe antisemittisme og true dem med forfølgelse og deportasjon. Men dette er hele styringsklassens politikk.

Forslaget som fulgte AfDs linje ble introdusert i Forbundsdagen av partiene i den nå kollapsede trepartikoalisjonen – SPD, liberal-demokratene (FDP) og De grønne – og den kristelig-demokratiske (CDU/CSU) fraksjonen. Selv om partiet Die Linke (Venstrepartiet) avsto, levnet partiets taler Gregor Gysi ingen tvil om at hans parti støttet resolusjonens grunnleggende orientering og Tysklands støtte til Israel, og dermed genocidet. «Israels eksistens og sikkerhet er en del av Tysklands raison d’état,» hevdet han.

Bare representantene fra Die Linkes avsplittingsgruppe, Sahra Wagenknecht Alliansen (BSW) stemte mot resolusjonen. De prøvde imidlertid å dekke over deres egne spor. BSW-representanter i Forbundsdagen hadde helt i begynnelsen av Gaza-genocidet, på den tiden fortsatt medlemmer av den parlamentariske gruppa til Die Linke, enstemmig støttet innføringen av et pro-israelsk forslag fra koalisjonspartiene og CDU/CSU, og feiret det som et «tysk bidrag i kampen mot terror».