Sjelden har sosial polarisering vært så håndgripelig. Mens fattigdom tiltar stiger antallet superrike i den øverste enden av skalaen. Den årlige rangeringen til Manager Magazin viser at antallet euromilliardærer i Tyskland nylig har steget med 23 til 249.
Manager Magazin har publisert ei liste over de 500 rikeste tyskerne og regnet ut at deres private eiendeler og formuer i 2023 utgjorde rekordhøye € 1,1 billion, opp med € 53 milliarder fra året før.
Denne summen, € 1,1 billion, er nesten to-og-en-halv ganger det føderale tyske budsjettet for det samme året. Denne summen kunne brukes til å bygge tusenvis av skoler og sykehus, renovere landets skrantende jernbanenettverk og balansere underskuddet for pleieforsikringer. Det kunne også heve lønningene til jernbanearbeidere, pleiepersonell og andre offentlig ansatte som kontinuerlig blir tvunget til å arbeide for lave lønninger.
I tillegg til de 249 euromilliardærene i landet er det over en halv million euromillionærer, hvorav nesten 3 000 nå har økt deres finansformuer til over $ 100 millioner, som Global Wealth Report 2022 har vist. Dette sjiktet, en liten minoritet på rundt 0,6 prosent av befolkningen, eier 45 prosent av landets totale rikdom.
For arbeidere, derimot, blir situasjonen i Tyskland stadig mer prekær, som tilfellet er over hele verden. Stadig flere glir over i lavtlønnsarbeid og fattigdom, mens inflasjonen igjen stiger. Ett av fem barn og mer enn én av fire ungdommer lever i fattigdom. Mens regjeringen er fast bestemt på å eskalere sin politikk for imperialistkrig lar den sivil infrastruktur forfalle, og angriper arrogant de sosialt mest sårbare. I regjeringens krigsbudsjett for 2024 ble de grunnleggende inntektstilleggene for de fattige kuttet med € 5,5 milliarder.
Manager Magazins liste over de superrike er avslørende. Blant de 10 rikeste er arvinger og hovedaksjonærer i de samme selskapene som for tiden håndhever massepermitteringer, lønnskutt og fabrikknedleggelser.
Porsche-familien er for eksempel rangert som åttende rikest med € 19,3 milliarder, mens massepermitteringer og nedleggelser av hele fabrikkanlegg er annonsert av Volkswagen, og mange kontraktsarbeidere allerede er oppsagt. De rikes kontinuitet siden fascistæraen er også talende. Flere av de rikeste familiene – Porsche, Klatten/Quandt, Schaeffler, Reimann m.fl. – skylder deres rikdom til deres forfedres involvering i naziregimet.
Den rikeste tyskeren er Dieter Schwarz, grunnlegger av supermarkedskjedene Lidl og Kaufland, med € 43,7 milliarder. På andreplass kommer Susanne Klatten og Stefan Quandt, BMW-arvingene, med € 34,4 milliarder, etterfulgt av Merck-familien, som besitter € 33,8 milliarder. Reimann-familien (€ 31,3 milliarder) blir fulgt av Klaus Michael Kühne, logistikkgründer og hotelleier, med € 29 milliarder. Albrecht/Heister-familiene med Aldi Süd (€ 27 milliarder), Henkel (€ 24,6 milliarder), Porsche og Albrecht med Aldi Nord (€ 18,9 milliarder) kommer fra 6. til 10. plass. De 10 rikeste har en samlet formue på € 262 milliarder.
Familien Würth, med € 13 milliarder, er også blant de superrike. Würth Elektronik, som er en av de viktigste billeverandørene, er i ferd med å stenge fabrikkanlegget i Schopfheim, med 300 ansatte.
Andre billeverandører som har håndhevet permitteringer, korttidsarbeid og nedstenging av fabrikker i mange år inkluderer Schaeffler og Continental, som i vesentlig grad eies av Schaeffler-familien. Med € 7,7 milliarder inntar den 25. plassen på lista. Den følges tett av Thiele-familien med Knorr Bremse (€ 7,5 milliarder), som er hovedaksjonær i Lufthansa. Under koronavirusnedstengingen kuttet Lufthansa-gruppa summarisk tusenvis av piloter, ombordcrew og bakkepersonell, og kuttet lønninger.
Andre superrike individer er de såkalte tech-milliardærene, framfor alt grunnleggerne og eierne av SAP, Hasso Plattner (€ 16,9 milliarder), Dietmar Hopp (€ 15,1 milliarder) og Klaus Tschira-familiens arvede formue (€ 5,5 milliarder). SAP-gruppa er også i ferd med å kutte 10 000 jobber.
Samtidig brer lavtlønnsarbeidet seg, og fattigdom florerer. Kort tid etter utbruddet av koronaviruspandemien – da fortsatt under Angela Merkel (Den kristelig-demokratiske union, CDU) og finansminister Olaf Scholz (Det sosialdemokratiske partiet, SPD) – sendte regjeringen arbeidere tilbake til deres arbeidsplasser til tross for smittefaren. Samtidig fylte den de rikes lommer med sin koronavirusnødpakke på flere milliarder euro. Scholz er nå kansler, og koronaviruskrisa ble fulgt av krigen i Ukraina og nå sist krigen i Midtøsten.
Rett etter utbruddet av krigen i Ukraina bestemte koalisjonsregjeringen i Berlin seg for å legge alle sine egg i krigskurva. Kansler Scholz lanserte et spesialfond – das Sondervermögen – på € 100 milliarder for Bundeswehr [de tyske væpnede styrker]. Finansminister Christian Lindner (Det fri- demokratiske partiet, FDP) presenterte regjeringens innstrammings- og krigsbudsjett, og økonomiminister Robert Habeck (De grønne) utnevnte seg selv til «våpenindustriminister».
Den umiddelbare konsekvensen av krigspolitikken var ei alvorlig energikrise og en handelskrig som har lagt et massivt press på tysk industri. Det forhandles om omfattende lønnskutt med hjelp fra det tyske fagforbundet, Deutsche Gewerkschaftsbund (DGB), som er fast i imperialismens leir, basert på dens nasjonalistiske «Standort»-politikk [‹lokalisering›]. Permitteringer håndheves og fabrikker nedlegges. Bare i bil- og leverandørindustrien rammerer dette hundretusenvis av arbeidere.
Arbeiderklassen står overfor den doble trusselen av sosial fattigdom og faren for verdenskrig. Det eneste partiet som representerer og slåss for et levedyktig sosialistisk perspektiv mot denne faren er Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, Den fjerde internasjonales tyske seksjon. SGP skal om noen dager redegjøre for partiets perspektiv på et møte på bokmessa i Frankfurt. Under slagordet «Zurück in die Zukunft: Krieg, Faschismus und Klassenkampf im 21. Jahrhundert» – «Tilbake til framtiden: Krig, fascisme og klassekamp i det 21. århundre» – skal David North tale kl. 16:00 den 19. oktober i Saalbau Gallus på bokmessa i Frankfurt.
I 2018, før utbruddet av pandemien og de nåværende krigene, skrev David North følgende:
Alle motsetningene avslørt av Marx manifesterer seg nå med uforlignelig intensitet. Akkumulering av rikdom er ledsaget av en ekstraordinær grad av sosial ulikhet. Noen få dusin individer i verden kontrollerer og disponerer mer rikdom enn tre fjerdedeler av hele planetens befolkning. Kapitalistsamfunnet reelle tilstand overgår i sine urettferdigheter, sin fiksering på tankeløs opphoping av personlig rikdom, den mest klønete av populistiske karikaturer. I alle kritiske samunnsområder – utdanning, helsevesen, boligpolitikk og trygg alderdom – kapitalistsamfunnet beveger seg bakover, og gir avkall på selv det forrige århundres begrensede reformer.
Disse ordene bekreftes fullt ut av den stadig dypere sosiale polariseringen, veksten av de superrike og det økende gapet mellom rik og fattig.