Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj foretok torsdag og fredag en virvelvindrundtur til London, Paris, Roma og Berlin, hvor han ba om penger og våpen for krig med Russland.

Zelenskyj besøkte Europa som lederen av et diskreditert regime, som har tapt hundretusenvis av liv, møter eksplosiv motstand hjemme og taper terreng langs hele fronten. Han ble rystet over Washingtons kansellering av et NATO-toppmøte i Ramstein denne måneden som skulle diskutere NATOs eskalering mot Russland, etter at Russlands president Vladimir Putin advarte at NATO-angrep på tvers av Russland ville føre til atomkrig. Forøvrig vokser usikkerheten om innvirkningen av neste måneds amerikanske valg på NATOs krigsplaner.

NATOs politikk møter overveldende arbeiderklassemotstand. En meningsmåling utført av Eurasia Group i år fant at 91 prosent i Nord-Amerika og 89 prosent i Vest-Europa opponerer mot eskalerende krig med Russland. Ikke desto mindre, selv midt i ei voksende økonomisk krise, der massepermitteringer brer seg på tvers av Europa, lovet europeiske tjenestepersoner å fortsette å bruke milliarder av euro på å støtte opp Zelenskyj.

Zelenskyj begynte hans turné torsdag morgen i London i 10 Downing Street sammen med Labour Party-statsminister sir Keir Starmer og tidligere nederlandske statsminister nå NATO-generalsekretær Mark Rutte. Starmer sa etter møtet at det var en anledning til å «gå gjennom planen, for å snakke mer detaljert».

Zelenskyj presset på for autorisering til å bruke langtrekkende Storm Shadow-missiler for å eskalere angrepene mot russiske byer, oljeraffinerier og militærbaser. Han tvitret etterpå: «Under mitt møte med Storbritannias statsminister skisserte jeg detaljene i vår Seiersplan. Vi har blitt enige om å arbeide på den sammen med våre allierte. Seiersplanen har som målsetting å skape de rette betingelsene for en rettferdig slutt på krigen. Jeg takker Storbritannia for landets fortsatte forsvarsstøtte til vårt land, inkludert med langtrekkende våpen.»

Starmers offisielle talsmann bekreftet imidlertid ikke at Zelenskyj kunne bruke Storm Shadows til å bombe Russland, men sa i stedet: «Ingen krig har noen gang blitt vunnet av et enkelt våpen. … Diskusjonene som Storbritannia, Ukraina og internasjonale partnere fører, handler om hele bredden av støtte vi kan besørge Ukraina på vei inn i de avgjørende vintermånedene som ligger foran oss.»

Rutte, som går inn for å bombe Russland med langtrekkende våpen, avviste også Zelenskyj, men lovet at NATO ville fortsette krigen for enhver pris. «Først av alt, det er opp til de allierte, de individuelle allierte, å bestemme hvordan våpen de leverer til Ukraina kan brukes,» sa han. «Hele alliansen er i dette, og la oss ikke fokusere på ett system, ett våpensystem, det vil ikke være ett våpensystem som vil gjøre endringen.»

Rutte la til at enten Trump eller den nåværende demokratiske administrasjonen vinner det amerikanske valget, krigen vil fortsette i Ukraina. Om Trump, sa Rutte: «Jeg vet at han fullstendig forstår og er enig med meg i at denne kampen i Ukraina ikke bare handler om Ukraina, den handler også om tryggheten og den framtidige sikkerheten til USA. Han vet dette. … Så, virkelig, slutt å bekymre dere for et Trump-presidentskap.»

I Paris, hvor president Emmanuel Macrons regjering trener og utruster en brigade av ukrainske tropper, ble Zelenskyj tvunget til å benekte rapporter om at han diskuterer en våpenhvile med Russland. «Det er ikke temaet for diskusjonene,» svarte han, og klandret «mediedesinformasjon» for spørsmålet. Zelenskyj klaget imidlertid over «en vanskelig situasjon øst i Ukraina» for hans tropper og over et «stort underskudd» på militært utstyr.

Den høyreekstreme italienske statsministeren Georgia Meloni kunngjorde der hun møtte Zelenskyj i Roma at hennes regjering planlegger å være vertskap for et toppmøte om Ukraina 10. og 11. juli 2025, og sa Italia ville støtte Ukraina «så lenge det er nødvendig».

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz lovet på samme måte under en felles pressekonferanse med Zelenskyj i Berlin: «Tyskland fortsetter å stå fast på Ukrainas side.» Han kunngjorde at Tyskland og landets europeiske allierte ville besørge Ukraina et ytterligere € 1,4 milliarder-fond og våpen for ytterligere € 600 millioner.

Zelenskyjs turné avslører europeiske regjeringers ugjennomtrengelighet for dyp folkelig opposisjon mot NATOs eskalering mot Russland. Etter at Moskva endret deres kjernefysiske doktrine i forrige måned for å tillate atomangrep som respons på langtrekkende angrep fra Ukraina assistert av atombevæpnede makter – som USA, Storbritannia eller Frankrike – har det blitt helt åpenbart at NATO risikerer utbruddet av atomkrig på tvers av Europa.

I løpet av de nesten tre årene med NATO-Russland-krigen i Ukraina har de europeiske maktene tappet deres økonomier for hundrevis av milliarder euro som er sløst vekk på en ødeleggende krig. Det innrømmes i økende grad selv av topptjenestemenn i NATO at Ukraina nå ikke kan vinne krigen i dens nåværende form – det vil si, med mindre NATO-maktene forplikter seg til en massiv bruk av deres egne styrker i Ukraina, som ville utløse en enorm eskalering av konflikten.

Der europeiske styringskretser i økende grad frykter at en Trump-seier vil kunne bremse strømmen av våpen og penger til Zelenskyj, er det imidlertid tiltakende panikk og desorganisering i deres krigspolitikk, og visse oppfordringer til å åpne følere for fredssamtaler, samtidig som de eskalerer krig og militærutlegg.

Kiel-instituttet advarte: «Ukraina vil kunne stå overfor et betydelig underskudd i bistand» dersom den kommende amerikanske administrasjonen neste år skulle kutte økonomisk støtte til Ukraina og presse på for fredssamtaler. Mens det «nåværende innsatsnivået» ville føre til å bruke € 113 milliarder på Ukraina-krigen i 2025, oppfordret Kiel Institute til større utlegg, foruten hvilke dette tallet kunne halveres, avhengig av beslutninger truffet i Washington og Berlin:

Uten nye amerikanske hjelpepakker kan militærbistanden falle til rundt € 34 milliarder, mens finansiell bistand vil falle til rundt € 46 milliarder. Skulle europeiske donorer også trappe ned deres tiltak og følge Tysklands nylige kunngjøring om å halvere deres bidrag, vil militærhjelpen krympe til bare € 29 milliarder, med finansiell bistand som faller til ca. € 27 milliarder. Under dette scenarioet kan den totale bistanden til Ukraina derfor halveres til rundt € 55 milliarder.

I et intervju med Financial Times i begynnelsen av måneden luftet avtroppende NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg til og med muligheten for at Ukraina kunne forhandle en våpenhvile med Russland. «Etter [USA] valget vil det bli et slags nytt momentum, et nytt initiativ for å prøve å få til noe bevegelse», sa Stoltenberg. «Det kan inkludere måter å prøve å få bevegelse på slagmarka kombinert med bevegelse rundt forhandlingsbordet.»

Der han oppfordret til å eskalere kampene slik at Zelenskyjs regjering kan «sette seg ned med russerne og få noe som er akseptabelt ...noe der de overlever som en uavhengig nasjon», foreslo Stoltenberg en parallell til den sovjet-finske krigen i 1939: «Krigen endte med [Finland] som ga fra seg 10 prosent av territoriet. Men de fikk ei sikker grense.»

Dette argumentet, må det sies, avslører NATO-maktene. Kort tid etter at krigen startet i 2022, forhandlet russiske og ukrainske tjenestemenn i Tyrkia om en stort sett lignende våpenhvile. Det ble det imidlertid nedlagt veto mot av daværende britiske statsminister Boris Johnson, som instruerte ukrainske tjenestemenn til å avvise forslaget og slåss for å erobre alle russisktalende områder i det sørlige og østlige Ukraina. De rundt en halv million ukrainere og russere som har dødd siden den gang døde ikke fordi fred var uakseptabelt for det ukrainske eller russiske folket, men fordi det var uakseptabelt for NATO.

Det er fortsatt enorm usikkerhet om hvilken type eskalering NATO-maktene vil forsøke å organisere mot Russland i de kommende ukene. Men der det USA-støttede israelske regimet eskalerer sitt genocid i Gaza og bomber Libanon og Syria, hvor russiske og iranske tropper er utplassert, er det åpenbart at kursen for NATOs politikk ikke går mot fred, men mot nye og enda større kriger. Det mest presserende anliggendet er å mobilisere og forene arbeiderklassen, på tvers av Europa og internasjonalt, for å motsette seg denne eskaleringen og tvinge fram en slutt på krigen.