Den fulle katastrofen produsert av orkanen Helene i et breit område av det sørøstlige USA har i løpet av de to siste dagene begynt å bli avslørt.
Antallet dødsofre passerte mandag kveld 130, ifølge rapporter fra seks delstater overvåket av flere nyhetskanaler. Gitt at ytterligere minst 600 personer er meldt savnet og ikke er gjort rede for, synes det sannsynlig at antallet dødsofre vil skyte i været. Dette kan gjøre Helene til den dødeligste stormen som har rammet det amerikanske fastlandet siden Katrina i 2005 oversvømte byen New Orleans. Orkanen Maria, som i 2017 rammet Puerto Rico og drepte mer enn 3 000 mennesker, er den verste naturkatastrofen som har rammet noe amerikansk territorium i det siste halve århundret.
Asheville, North Carolina, er ved episenteret for tragedien. Byen ligger i en elvedal i Appalachian Mountains og ble rammet av nesten to fot (60 centimeter) nedbør.
Tjenestepersoner i fylket Buncombe County, som omfatter Asheville, bekreftet på en pressekonferanse mandag at minst 40 mennesker ble drept av orkanens kraftige vinder og voldsomme nedbørsmengder. Nesten 100 000 mennesker er uten strøm, rundt 40 prosent av fylkets befolkning, og vannsystemer har kollapset, på grunn av en kombinasjon av oversvømmelser, vindskader og tap av elektrisitet.
Presserapporter sier at 6 000 nødsanrop hadde blitt gjort for å finne savnede personer i det vestlige North Carolina, deriblant 3 900 bare i Buncombe County. Skoler både i byen Asheville og Buncombe County er stengt i minst de to første dagene av uka, og i mindre landlige fylker kan skoler være stengt på ubestemt tid.
Mens nivået av ødeleggelser i det vestlige Nord-Carolina og det østlige Tennessee er apokalyptisk, er det publiserte estimater for at de totale skadene i de seks verst rammede delstatene, Florida, Georgia, South Carolina, North Carolina, Tennessee og Virginia, kan beløpe seg til mer enn $ 150 milliarder. Foruten Asheville omfatter berørte byer Tampa, Florida, som ble rammet av en rekordstor stormflo, til Augusta, Georgia, hvor strømmen forblir ute for 200 000 mennesker, så vel som metropolområdet Atlanta, som opplevde rekordnedbør på 11 tommer på mindre enn 48 timer.
Til tross for godt publiserte påstander om en massiv hjelpeinnsats har de fleste overlevende fra stormen mottatt lite eller ingenting. En talsmann for North Carolina National Guard sa vakttropper har brakt inn 100 000 pund vann og mat med lufttransporter til Asheville-flyplassen, beregnet for distribusjon i åtte fylker i det vestlige Nord-Carolina. Gitt de nesten en million menneskene som ble rammet i dette området, utgjør det noen få gram per person, tre dager etter at orkanen endevendte deres liv.
Det er nå nesten to tiår siden orkanen Katrina. På det tidspunktet forklarte WSWS den tilsynelatende irrasjonaliteten i den amerikanske styringsklassens respons på advarsler om den prekære tilstanden for dikene i New Orleans. Vi skrev:
Ingen av tiltakene påkrevd for å beskytte byen og hele regionen var iverksatt, selv om det ville ha kostet en brøkdel av utleggene som krevdes for å hanskes med, selv på den mest rudimentære måten, ødeleggelsene forårsaket av Katrina og regjeringens manglende respons.
Ingenting ble gjort fordi den amerikanske styringsklassen i løpet av de siste tiårene, under administrasjoner av begge politiske partier, systematisk har forsøkt å kutte alle sosiale utlegg, deriblant utgifter til offentlig infrastruktur. Forbundet med deregulering, privatisering og demontering av sosiale programmer ble denne politikken utformet for å berike en liten minoritet av befolkningen på bekostning av det amerikanske folket som helhet. Med dette har den lyktes til det punkt hvor USA er det mest sosialt polariserte av alle de store industrilandene.
Orkanen Katrina har avslørt det amerikanske kapitalistsamfunnets grimme ansikt – den enorme sosiale ulikheten, utarmingen av breie deler av befolkningen og et finansielt oligarkis plyndring av samfunnet.
På den tiden hevdet selskapsmediene og kapitalistpolitikerne fra Det demokratiske og Det republikanske partiet at de hadde tatt lærdom av erfaringen – på bekostning av mer enn 1 300 menneskers liv, for det meste fattige innbyggere i New Orleans – og ville ta skritt for å forhindre flere slike katastrofer.
Hva har egentlig blitt gjort? Langt fra å forbedre landets infrastruktur, har den blitt ytterligere forverret. De mest grunnleggende tiltakene for å redde liv – systematiske varslingssystemer, koordinerte evakueringsmetoder, infrastruktur for å beskytte mot jordskred og flommer – er utilstrekkelige eller ikke-eksisterende. Og sosial ulikhet er langt større nå enn for to tiår siden, enormt økt med to massive redningspakker for de rike på flere milliarder, i 2008 og 2020.
Når det gjelder dens vitale interesser kan den kapitalistiske styringseliten mobilisere enorme ressurser: for krig i Ukraina, for genocid i Gaza, for å redde Wall Street. Men når det gjelder livene til arbeidende mennesker, enten det er i de urbane sidegatene i New Orleans eller bakveiene i Appalachia, erklærer styringsklassen med én stemme: «Det er ingen penger.»
Drevet av klimaendringer fortsetter orkaner, tornado-utbrudd, hetebølger, kuldebølger og skogbranner å herje USA og krever hvert år hundrevis av liv. Og nå har orkanen Helene allerede overgått antallet dødsofre fra fjorårets skogbrann på Maui, av orkanene Harvey, Rita, Ike, Irma og Sandy, og vil snart ha forårsaket flere dødsofre og større ødeleggelser enn orkanen Ian (2022), den forrige verste siden Katrina.
To prosesser er her involvert, begge tilknyttet kapitalistsystemets globale krise. Klimaendringene, drevet av den ukontrollerte kapitalistiske utnyttelse av fossile brensler som olje, naturgass og kull, fortsetter å akselerere, med få utsikter til at verden når klimaforskeres siste mål, og begrenser økningen av globale temperaturer til under 2 grader Celsius innen 2050.
Varme lufttemperaturer fører til at stormer akkumulerer mer fuktighet, øker nedbørsmengden de genererer og utvider deres omfang. På et tidspunkt rammet Helene nesten en fjerdedel av USA, og traff deler av 15 delstater, og stengte av strøm, for eksempel, til 40 prosent av South Carolina, mer enn 300 miles fra der den traff land.
Styringsklassen er ikke mer i stand til å hanskes med de katastrofale konsekvensene av klimaendringer enn den har vært i stand til å hanskes med den pågående Covid-19-pandemien, som på grunn av folkehelsens underordning til privat profitt globalt har drept mer enn 20 millioner og bare i USA mer enn 1,4 millioner.
Side om side med den forverrede trusselen om slike «naturkatastrofer» – «naturlig» bare i den forstand at naturen av kapitalismen blir omgjort til en katalog av redsler – er det moderne kapitalistsamfunnets svekkede evne til å motstå slike katastrofer og bøte på deres verste konsekvenser.
Dette sosiale og økonomiske systemet har blitt presidert over av begge kapitalistpartiene.
Siden Helene rammet bare fem uker før presidentvalget, proklamerte kandidatene for demokratene og republikanerne raskt deres sympati for ofrene og lovet føderal og delstatlig bistand. Fascist og republikansk eks-president Donald Trump besøkte mandag Valdosta, Georgia, for å overvære distribusjonen av hjelpeforsyninger fra ei fundamentalistisk kirke. Han klarte å unngå de nedverdigende scenene som ledsaget hans besøk til Puerto Rico etter orkanen Maria, hvor han ble sett kaste ruller med papirhåndklær til harme overlevende fra den stormen.
Demokraten Kamala Harris hastet tilbake til Washington for et foto-op-besøk i FEMA-hovedkvarteret, der hun avbrøyt en pengeinnsamlingsreise til California som var forventet å samle inn mer enn $ 60 millioner til hennes valgkamp, hovedsakelig fra Silicon Valley-moguler og finansfolk i San Francisco. Det hvite hus kunngjorde at president Biden vil besøke Nord-Carolina på onsdag, selv om det tilsynelatende vil være begrenset til et besøk hos guvernøren i delstatens hovedstad Raleigh, etterfulgt av en helikopteroverflyvning av den ødelagte Asheville-regionen.
Som alltid, disse bekymringserklæringene, pliktoppfyllende gjentatt i media, vil forsvinne til intet så snart kameraene trekker seg tilbake, mens de berørte vil bli overlatt til seg selv, inntil neste katastrofe rammer.
Joseph Kishore, presidentkandidaten for Socialist Equality Party, utstedte søndag en uttalelse, hvor han oppfordret til «et multi-milliard program for å besørge umiddelbar nødsbistand til alle dem som er rammet av orkanen. Arbeidende mennesker og pensjonister som har mistet deres hjem, kjøretøy og levebrød må gjøres hele....» Uttalelsen oppfordret også til «en massiv økning av midler til katastrofeberedskap, reparasjon av infrastruktur og nødstjenester.»
Det å sikre disse grunnleggende rettighetene og sosiale behovene er uatskillelig fra utviklingen av en bevegelse i arbeiderklassen mot hele den sosiale og økonomiske ordenen. Kapitalismen leder menneskeheten til sosial, politisk og økologisk ødeleggelse. Alternativet er mobiliseringen av den globale arbeiderklassens uavhengige politiske styrke, i byggingen av en verdensomspennende bevegelse for sosialisme.