Den niende bølga av Covid-19-pandemien i USA er endelig på vei ned, med estimerte daglige nye infeksjoner basert på analyser av avløpsdata som nå står på 669 000 nye tilfeller per dag, ned fra toppnivåene i august på over 1,3 millioner. Eksperter forutser imidlertid at den tiende bølga vil begynne seint på høsten og fortsette gjennom juleferien, slik det har funnet sted hvert år av pandemien så langt.
Med én av 70 personer smittsomme for øyeblikket, er risikoen for å komme i kontakt med noen i et klasserom, på jobb eller på en middag på en lokal restaurant med 25 til 50 personer, betydelig. Og til tross for den relative nedgangen i antall tilfeller, er det mer Covid-19-overføring nå enn under 56,1 prosent av pandemien. Med andre ord, «Covid for alltid»-politikken betyr at Covid nå er overalt hele tiden.
Under disse betingelsene, tvunget på samfunnet av den kapitalistiske styringsklassen, opptrer gjentatte infeksjoner som en rambukk, og tar en økende kostnad på fundamentet for alles generelle velvære. Det er en økende mengde bevismateriale for at hver infeksjon svekker organsystemene, og elder dem biologisk forbi personens angitte alder inntil tilstrekkelig skade begynner å manifestere seg i fysisk målbare symptomer.
For tiden har mer enn én milliard kumulative Covid-infeksjoner forekommet i USA, med en rate på rundt én per år per person, med et sted fra 3 til 4 infeksjoner i gjennomsnitt blant hele befolkningen. Estimater anslår antallet Long Covid-tilfeller til over 410 millioner globalt i løpet av bare de fire første årene av pandemien, mens overtallige dødsfall nærmer seg 30 millioner.
Det er åpenbart at pandemien pågår og fortsatt er en betydelig helserisiko for den globale befolkningen. Kriminaliteten av «Covid for alltid»-politikken framheves av det faktum at praktisk talt ingen midler er allokert til utvikling av neste generasjons slimhinnevaksiner, forbedrede behandlinger under den akutte fasen av infeksjonen, eller noen behandlinger for Long Covid-pasienter. Mens billioner sløses bort på krig og bankredninger for de rike, besørges ingenting til kritisk livreddende forskning.
Resultater fra den første kliniske utprøvingen av en slimhinnevaksine ble utgitt i forrige uke, som viser bemerkelsesverdige nivåer av effektivitet etter en andre dose.
Den viktige studien publisert av kinesiske etterforskere viste at en intranasalt administrert antiCovid-vaksine kan indusere robust slimhinneimmunitet mot koronaviruset hos mennesker (128 helsetjenesterbeidere). Studien fant at vaksinen besørget betydelig immunbeskyttelse mot Covid samtidig som den demonstrerte sikkerhet og toleranse.
Den anerkjente kliniske forskeren dr. Eric Topol skrev på Twitter/X: «[To] doser av en Covid-nesevaksinespray førte til mer enn en 50-dobling av piggspesifikke sekretoriske IgA-antistoffer mot 10 stammer av SARS-CoV-2, indikerende for potent slimhinneimmunitet.» Videre, la Topol til: «Minst 86,2 prosent av deltakerne som fullførte to doser med nasale vaksiner opprettholdt uinfisert status, sannsynligvis uten engang asymptomatisk infeksjon, i minst tre måneder.»
Dr. Kashif Pirzada, lege på akuttmottak og forkjemper for innendørs luftkvalitet, svarte: «Dette kan potensielt gi en reell slutt på pandemien. Ingen flere bølger av sykdom, ingen mer hasting etter tester og antivirale medikamenter om du er eldre eller sårbar. Håper dette kommer ut snart!»
Store kliniske fase 3-studier er imidlertid kostbare, og krever mange deltakere som får statistisk relevant informasjon om kliniske endepunkter, for ikke å snakke om forsknings- og utviklingsinvesteringene for å identifisere et terapeutisk medikament som kan testes. Følgelig, under kapitalismen er det derfor praktisk talt ingen investering i disse storskala forsøkene, og ingenting blir gjort utover å tilby boostere av de nåværende vaksinene, til tross for deres sterkt reduserte effektivitet for å forhindre overføring.
Slimhinnevaksinestudien ble utført akkurat da kinesiske tjenestepersoner gikk med på kravene fra imperialistmaktene om å forlate deres livreddende Zero-Covid-folkehelseprogram, som resulterte i infeksjon av praktisk talt hele befolkningen og dødstall på fra 1 til 2 millioner mennesker. Hva kunne en slik vaksine ha betydd for disse millionene som omkom unødvendig og de ytterligere millioner globalt siden den gang?
Dette reiser det breiere spørsmålet om hvorfor det internasjonale samfunnet, som står overfor en ødeleggende pandemi, ikke kunne bringe deres akkumulerte vitenskapelige organer til å møte behovet for å utvikle en forebyggende behandling mot Covid?
Som en trigger-hendelse i verdenshistorien har Covid-19-pandemien bare akselerert og avslørt de dyptliggende motsetningene i den globale kapitalismen, som krever akkumulering av profitt for enhver pris. Styringsklassen har ikke annet enn forakt for arbeidere, og nekter å investere i sosiale programmer som kan forbedre livene til massene av mennesker. Kortsynthet, korrupsjon, mistillit og mistenksomhet legemliggjør deres handlinger, som raskt utvikler seg i retning av en global brannstorm som medfører faren for atomkrig.
Enkelt sagt, styringsklassen bryr seg ikke en tøddel om slimhinnevaksiner, akkurat som de bærer forakt for enhver folkehelsepolitikk som griper inn i deres mulighet til å drive business.
Der de nekter å investere i disse livreddende teknologiene har den kapitalistiske styringsklassen fordømt menneskeheten til å møte en livstid med reinfeksjoner av Covid-19. Hva er implikasjonene av denne kriminelle politikken?
Mange tidligere studier har framhevet farene reist av reinfeksjoner med SARS-CoV-2. En nylig studie lastet opp som en pre-print publikasjon på Research Square (under vurdering med tidsskriftet Nature Portfolio) av Patient-Led Collaborative har nok en gang funnet lignende resultater når man forsøker å karakterisere assosiasjonen mellom reinfeksjoner og den kronisk svekkende tilstanden kjent som Long Covid.
Blant 3 382 deltakere (22 prosent hadde aldri Covid, 42 prosent med én tidligere infeksjon og 35 prosent med to eller flere infeksjoner), var risikoen for Long Covid 2,14 ganger mer sannsynlig blant de med to Covid-infeksjoner og 3,75 ganger mer sannsynlig blant de som hadde tre eller flere Covid-infeksjoner sammenlignet med bare én. Begrensninger i fysisk funksjon målt i studien deres inkluderte evnen til å kle på seg, bade, utføre moderate aktiviteter som støvsuging og å fungere sosialt. Reinfeksjoner førte til dårligere generell helse og dårligere immunhelse, inkludert mer alvorlige resultater og lengre gjenvinningstider fra andre infeksjoner.
Som forfatterne skrev:
Relatert til de som ikke rapporterte infeksjoner eller hadde erfart Covid-19 én gang, var reinfeksjoner assosiert med økt sannsynlighet for alvorlig tretthet, ubehag etter anstrengelse, nedsatt fysisk funksjon, dårligere immunhelse, symptomforverring før menstruasjon og flere andre Long Covid-symptomer. Mens vaksinasjoner og boostere før infeksjon er assosiert med lavere sannsynlighet for Long Covid reduserer reinfeksjoner deres beskyttende effekt. Sannsynligheten for å rapportere Long Covid-henfall er generelt lav (11,5 prosent til 6,5 prosent).
Et annet interessant funn av studien, som understreker den fullstendige oppgivelsen av folkehelsetiltak relatert Covid, er at et lite antall av de smittede ble foreskrevet antivirale medikamenter under deres akutte Covid-infeksjoner. De med reinfeksjoner var også mindre tilbøyelige til å teste, siden «Covid for alltid»-politikken har frarådet folk fra å ta noen beskyttelsestiltak for å forhindre infeksjoner.
Den nåværende alfabetsuppa av Covid-varianter ser at KP.3.1.1 dominerer over hele USA og Europa, og står for nesten 60 prosent av alle stammer. En ny variant kjent som XEC som først ble oppdaget i Tyskland i juni, har imidlertid spredt seg til mer enn 27 land og står for seks prosent av alle nylig sekvenserte SARS-CoV-2-virus i USA. Virologer forventer at denne stammen, avledet fra JN.1 gjennom en kompleks rekombinasjonshendelse og som har nesten dobbelt så stor vekstfordel, vil passere KP.3.1.1 og bli den dominerende varianten i vintersesongen.
I en Covid-oppdatering fra TACT [Together Against Covid Transmission], forklarer forfatterne farene som denne evolusjonære utviklingen av SARS-CoV-2-virusene utgjør, og skriver:
[blockquote]Disse variantene kan unnvike mye av immunresponsene fra både vaksiner og nylige infeksjoner. Siden de kan unnvike antistoffer mot tidligere varianter, øker det risikoen for organskader, vaskulær og nevrologisk dysfunksjon, hjerneskade og vedvarende infeksjoner som ofte fører til Long Covid. Den ubegrensede spredningen vekker bekymring for deres innvirkning i de kommende månedene.
Raten for sykehusinnleggelser av Covid for de 65 år og eldre og barn var en av de høyeste i løpet av sommeren, og forblir på nivå med fjorårets sommer/høstbølge. Antallet mennesker som døde av Covid i uka som sluttet 31. august 2024, har steget til 1 239, fire ganger høyere enn de laveste nivåene i juni. Med den nåværende raten er det forventet at minst 60 000 mennesker offisielt vil miste livet av akutt Covid-infeksjon i år, ikke inkludert dødsfall som feilaktig tilskrives en annen årsak eller på grunn av innvirkningen på befolkningens helse fra akkumulerte infeksjoner.
Dette er ikke tilfeldige og spekulative anliggender. I en provoserende rapport utgitt av Swiss Re Group, med tittelen «Framtiden for overtallig dødelighet etter Covid-19», av en av verdens ledende leverandører av gjenforsikring og forsikring, som spesialiserer seg på finansiering av dødsrisiko, sier de: «[Om] den pågående innvirkningen av sykdommen ikke blir begrenset kan overdødelighet i den generelle befolkningen forbli opptil tre prosent høyere enn pre-pandeminivåene i USA, og 2,5 prosent i Storbritannia, innen 2033.»
De rådet deres investorer:
Basert på nåværende medisinske trender og forventede framskritt, konkluderer vi med at Covid-19 fortsatt fører til overdødelighet både direkte og indirekte. På lang sikt kan livsstilsfaktorer som bidrar til dårlig metabolsk helse og som fører til fedme og diabetes bli en annen sammensatt faktor for overdødelighet i befolkningen. Forsikringsselskaper kan ønske å fortsette å nøye overvåke overdødelighet og dens underliggende drivere i den generelle befolkningen, så vel som forskjellene mellom generelle og forsikrede populasjoner.