Den høyreekstreme Ukrainian Canadian Congress (UCC) har samlet inn $ 150 000 for å finansiere et søksmål mot den canadiske regjeringen for å stoppe den potensielle utgivelsen av den hittil hemmelige Del 2 av Deschenes-kommisjonens rapport fra 1985 om Krigsforbrytere i Canada. Rapporten inneholder navnene på mer enn 900 nazikrigsforbrytere som ble tillatt inn som immigranter til Canada, den såkalte «Master List», sammen med sammendrag av kriminalpåstander mot hver og en av dem.

Kampanjen til UCC, som i flere tiår har nytt støtte fra den canadiske staten og har betydelig innflytelse innen Trudeaus pro-krig regjering, støttes av seksjoner av selskapsmedia. Hovedargumentet reist mot at den canadiske regjeringen avslører navnene på massemorderne den tillot inn i landet etter den andre verdenskrig, er at det ville skade imperialistmaktenes krig mot Russland. Det kunne knapt vært en mer fordømmende innrømmelse av karakteren til regimet i Kiev, støttet av Washington og Ottawa. Ifølge en Globe and Mail-rapport kan det å frigi navnene på 900 nazister «gi næring til Russlands president Vladimir Putins påstand om at invasjonen av Ukraina utgjør en utrensking av nazister», som bemerket at «russisk propaganda i krigen mot Ukraina kan få et løft».

«Russisk propaganda» er det foretrukne begrepet i styringskretser for å betegne enhver motstand mot den imperialistprovoserte krigen mot Russland i Ukraina, spesielt opposisjon som utvikler seg i en venstreorientert, sosialistisk retning. Formålet med krigen er å underkaste Russland til status av en semi-koloni slik at Washington, Ottawa og deres europeiske allierte kan bemektige seg landets naturressurser. Frykten som motiverer Globe, UCC og breie deler av styringsklassen er langt mindre at Putins reaksjonære russiske nasjonalisme, som ikke har noe å tilby Russlands arbeidere, enn si de i Vesten, skal vinne terreng. Snarere er det at den videre avsløringen av hvordan USA/NATO-krigen som føres under påskudd om å «forsvare demokrati» i virkeligheten er en rovgrisk imperialistisk erobringskrig som blir ført i allianse med de politiske etterkommerne av nazikollaboratører og krigsforbrytere, skal nære antikrigssentiment.

For nesten nøyaktig et år siden reiste det canadiske parlamentet seg alle som én den 23. september 2023 for å gi en stående applaus til Waffen-SS-veteranen Yaroslav Hunka, som var medlem av den 14. eller «Galicia»-divisjonen av Waffen-SS, som overveldende besto av ukrainske pro-nazi nasjonalister. Galicia-divisjonen deltok i Holocaust og massakren av titusenvis av polakker, der hvert medlem sverget en personlig ed til Adolf Hitler.

Den motbydelige oppvisningen i parlamentet, som hadde deltakelse av representanter fra alle G7-landene, viste nakent den sanne karakteren av krigen i Ukraina og næret et folkelig ramaskrik. Siden Maidan-kuppet i 2014, med fascister som spydspisser, som styrtet Ukrainas valgte pro-russiske president og brakte et pro-vestlig marionettregime til makten, har Canada og landets imperialistallierte arbeidet systematisk for å oppruste og trene det ukrainske militæret for krig, og har integrert fasciststyrker som Azov-bataljonen inn i dets rekker. Applausen for Hunka var det relevante politiske uttrykket for denne prosessen.

Der regjeringen responderte på det folkelige ramaskriket ble den tvunget til å sanksjonere avgraderingen av ytterligere deler av vedlegget til Deschenes-kommisjonens rapport som hadde blitt undertrykt i over 38 år. Det inkluderte noen nye avsløringer om enkeltpersoner som ble tillatt inn i Canada og hvordan Pierre Elliot Trudeau, den nåværende statsministerens far, intervenerte for å beskytte avsløringen av en nazikrigsforbryter på 1960-tallet.

Ottawa Citizen-reporteren David Pugliese avslørte 6. september at Libraries and Archives Canada, med ansvar for å bevare den hemmelige Del 2 av Deschenes-rapporten, i løpet av sommeren hadde holdt konsultasjoner med «ei diskret gruppe individer og organisasjoner» om hvorvidt eller ikke den hemmelige rapporten endelig skulle frigis, og fortsatt diskuterte beslutningen. Denne gruppa av «interessenter» inkluderte den høyreekstreme UCC, som forsvarer nazikrigsforbrytere som Hunka som «frihetskjempere». Ikke et eneste offer for Holocaust eller noen Holocaust-forsker ble invitert. UCC-direktør Ihor Mitsjaltsjysjyn har erklært at den hemmelige rapporten er «dømt til å forbli konfidensiell».

I denne konteksten må det understrekes at de over 900 navnene i den hemmelige Del 2 av Deschenes-rapporten ikke er navnene på alle nazister eller kjente fascistkollaboratører som slapp inn i Canada etter den andre verdenskrig. Det var titusenvis av slike personer!

Til diskusjon er avsløringen av en politikk med canadisk statsstøtte og kollaborering med mer enn 900 av de mest hardbarkede nazikrigsforbryterne. De inkluderer naziforskere, høytstående tjenestemenn og andre massemordere. Den hemmelige delen av rapporten inneholder også mulige straffesaker mot dem, som aldri ble forfulgt.

UCCs provoserende posisjonering på dette anliggendet kan bare forklares av den intime alliansen organisasjonen har med det canadiske statsapparatet og den nåværende Trudeau Liberal-regjeringen. Siden UCC ble opprettet i regi av den canadiske staten, ved begynnelsen av den andre verdenskrig i 1940, for å bekjempe venstreorienterte sentimenter som på den tiden var dominerende blant Canadas ukrainske immigrantbefolkning, har organisasjonen hatt nytte av påfølgende regjeringers finansiering, politiske beskyttelse og direkte promotering. UCC ledet etterkrigskampanjen for å åpne slusene for nazikrigsforbrytere og kollaboratører, og fikk en framtredende plass i den canadiske imperialismens antikommunistiske propaganda under den kalde krigen. Det ble reist monumenter for fascistlederen Stepan Bandera, som ledet Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) da den kollaborerte med Hitler. I tillegg ble det opprettet sentre for ukrainske studier, deriblant ved University of Alberta, hovedsakelig for å tjene som propagandainstitutter for å hvitvaske og rettferdiggjøre forbrytelsene til høyreekstreme ukrainske nasjonalister.

Under og spesielt i etterkant av den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen mobiliserte Ottawa deres ukrainske fascistallierte for å promotere ukrainsk nasjonalisme og legge grunnlaget for et pro-imperialist regime i Kiev. Som John-Paul Himka, Canadas fremste historiker av det moderne Ukraina, formulerte det, arbeidet UCC for å sette «forherligelsen» av Bandera «helt i sentrum av det ukrainske nasjonale identitetsprosjektet».

Den ytterligere eksponeringen av Canadas mangeårige tilknytninger til slike reaksjonære politiske krefter, og hvordan de tjener som de viktigste sjokktroppene i krigen mot Russland, kan bare føre til en vekst i folkelig opposisjon mot imperialistkrig. Denne prosessen er allerede godt i gang, som vist av masseprotestene som har feid over Canada og andre land i opposisjon mot deres medvirkning til Israels genocid mot palestinerne. Regjeringen har respondert med en hensynsløs intimideringskampanje og forfølgelse av antigenocid demonstranter og opponenter mot krigen i Ukraina. UCC, bakket opp av provinsregjeringen i Ontario, prøvde men mislyktes i å forpurre og bryte opp det første antikrigsmøtet som ble holdt i Toronto, organisert av Socialist Equality Party, etter lanseringen av USA/NATO-krigen mot Russland.

Canadisk imperialisme har siden februar 2022 slust våpen til deres ukrainske fasciststedfortredere for mer enn $ 4,5 milliarder, og besørget over $ 10 milliarder i assistanse når alle former for bistand er tatt i betraktning. I løpet av samme periode har den ukrainske staten kriminalisert all gjenværende politisk opposisjon, fengslet mange dissidenter, deriblant Bogdan Syrotiuk, den sosialistiske og internasjonalistiske lederen av Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL) på den falske påstanden at han er en «russisk propagandist». Canadisk imperialisme fortsetter å opprettholde svindelen at Ukraina er et «demokrati». I så fall er det det eneste «demokratiet» – annet enn dets imperialistsponsorer Canada og USA – som reiser monumenter over nazister som Stepan Bandera og Yaroslav Stetsko.

I mellomtiden har topptjenestepersoner i UCC sømløst flyttet seg fra deres tidligere roller som lobbyister for ukrainsk fascistisk nasjonalisme til toppstillinger i den canadiske staten. Tidligere UCC-direktør Taras Zaluskyj er stabssjef for forsvarsminister Anita Anand.

Visestatsminister Chrystia Freelends framvekst har tett fulgt Ukrainas økende betydning for canadisk imperialismes globale kalkyler. Den tidligere journalisten ble en topp Liberal-operatør, som siden barndommen har opprettholdt tette relasjoner med UCC, har vært aktiv i det ukrainske ytre høyre siden hun intervenerte som tenåring i Sovjet-Ukraina i 1989, og aksjonerte for å splitte Sovjetunionen langs etno-nasjonalistiske skillelinjer. Freelands bestefar, Mikhailo Tsjomiak, var en hardnakket nazipropagandist, og administrerende redaktør for fascistavisa Krakivski Visti under den andre verdenskrigen. Freelands mor, Halyna Tsjomiak, hjalp til med å utarbeide Ukrainas nasjonalistiske post-sovjetiske konstitusjon.

Det faktum UCC og canadisk imperialisme ønsker å skjule er dette: Canadisk imperialisme har aldri brutt med deres fascistvenner. Tvert imot, de har kommet til å spille en stadig mer framtredende rolle i Ottawas utenrikspolitikk der den tilslutter seg den imperialistiske omfordelingen av verden som utløses av verdenskapitalismens stadig dypere krise.

UCC har kynisk uttrykt bekymring for at å avsløre nazikrigsforbryterne som er oppført i den hemmelige delen av Deschenes-rapporten, vil forårsake «skade og traumer» for deres familier. Ingen slik bekymring ble noen gang uttrykt for Holocaust-overlevende etter den fulle oppslutningen om den stående applausen for Hunka, som ble invitert til Underhuset av statsministerens kontor og mottok en stående applaus fra Canadas høyeste «demokratiske» organ.

Hunka-skandalen førte til en begrenset avsløring av prominente offentlige figurer, hvis velkjente nazifortid ikke skapte noen hindring for deres avansement til høyder av politisk makt i Canada. Den mest prominente blant disse var Peter Savyryn, som ikke unnskyldte hans tidligere tjeneste i Adolph Hitlers 14. Waffen SS Galicia-divisjon. Savyryn steg til å bli sjef for Alberta Progressive Conservative Party Association, og Chancellor for University of Alberta. Oppfordringer om å frata Savyryn hans «Order of Canada»-medalje, den høyeste statlige æresbevisningen, ble møtt av offisielle impotente klynk, basert på begrunnelsen at det ikke fantes noen juridisk mekanisme for å frata en person den æren.

Et hint av nettet av kriminalitet, løgn og bedrag som venter i de hemmelige mappene er antydet gjennom informasjon som allerede er offentlig kjent. Blant de potensielle avsløringene i Del 2 av Deschenes-rapporten er nye detaljer om:

• Canadisk statsstøtte til den slovakiske fascistlederen Karol Sidor;

• Transitten gjennom Canada av den kroatiske fascisten og genocid-utøveren Andrija Artukovic;

• Canadisk statsstøtte til den slovakiske kriminelle fascisten Ferdinand Durcansky;

• Canadisk statsstøtte til den rumenske massemorderen Viorel Triffa;

• Canadisk statsstøtte til Otto Strasser, en grunnlegger av det tyske nazipartiet;

• RCMP- [Royal Canadian Mounted Police] og statsstøtte over år for den serbiske konsentrasjonsleirslakteren Radovan Charapic, som ble RCMP-informant mot arbeidere;

Også ytterligere informasjon om:

• Canadisk statskunnskap om forbrytelsene til den latviske nazisten Haralds Petrovitsj Puntulis, involvert i massemordet på tusenvis av jøder og antifascistpartisaner;

• Den konfidensielle uttalelsen fra den canadiske regjeringen om utsiktene for den ungarske gendarmeriets kaptein Imre Fintas rettsforfølgelse for drap på 8 617 jøder;

• Identiteten til de mistenkte i bombingen av Torontos Ukrainian Labour Temple i 1950, som potensielt kan inkludere en prominent professor i Montreal og en tjenestemann fra CBC;

• og, potensielt, detaljer som avslører canadisk regjeringskunnskap om forbrytelsene til Alfred Valdmanis, en latvisk toppnazist som fungerte som den viktigste økonomiske rådgiveren for Newfoundlands Liberal-regjering på begynnelsen av 1950-tallet, bare for seinere å bli dømt for underslag.