Svingningene på Wall Street og globale markeder understreker verdens finanssystems ekstreme skjørhet på grunn av spekulasjoner og finansiell parasittisme, som har blitt opprettholdt av pumpingen av billige penger fra den amerikanske sentralbanken US Federal Reserve og andre sentralbanker.
Mandagen begynte med et ytterligere nedsalg i Japan, hvor Tokyo-markedet hadde handlet på rekordhøyder. Nikkei 225-indeksen, som fredag hadde sin verste dag siden oktober 1987 krasjet, falt ytterligere 5,9 prosent. Den er nå ned mer enn 20 prosent siden dens høyeste rekord i forrige måned. Fredagens fall på mer enn 4 451 poeng var det største poengmessig i historien.
Stupet kom som respons på beslutningen fra Bank of Japan i forrige uke om å heve rentenivåene inn i positivt territorium, som avsluttet et nullrenteregime som har rådet i mer enn halvannet tiår.
Wall Street opplevde et betydelig nedsalg på fredag, etterfulgt av et stup da handelen åpnet mandag morgen, mest skarpt uttrykt i høyteknologisektoren, som hadde ført markedet til rekordhøye nivåer i juli. Aksjene tok seg noe tilbake på ettermiddagen, men var ned over hele linja. Dow-indeksen falt mer enn 1 000 poeng for å avslutte dagen 2,6 prosent ned. NASDAQ falt 3,43 prosent, og S&P 500 falt 3 prosent. For Dow og S&P 500 var det deres største nedgang siden september 2022.
Fallene var konsentrert i de høyteknologiske aksjene som har vært gjenstand for spekulasjoner. Fra begynnelsen av året til og med juli utgjorde en håndfull selskaper kjent som Magnificent Seven – Apple, Microsoft, Alphabet (morselskapet til Google), Tesla, Meta (morselskapet til Facebook) og Nvidia – 52 prosent av økningen av oppgangen i S&P 500-indeksen.
Foruten Intel, som så sine aksjer falle 26 prosent på fredag på bakgrunn av beslutningen om å kutte 15 000 jobber, ble Nvidia, som lager halvlederbrikker mye brukt i utviklingen av kunstig intelligens (KI), hardt rammet. Aksjene falt med 15 prosent da handelen startet, før de tok seg opp noe seinere på dagen og endte ned med 6 prosent. Aksjene i selskapet er ned med rundt 30 prosent siden de nådde en topp i juni.
Apple fikk også en knekk etter kunngjøringen av Warren Buffett, sjefen for Berkshire Hathaway-fondet, at han i andre kvartal solgte halvparten av hans aksjer i selskapet, for til sammen $ 76 milliarder, og flyttet pengene inn i statsgjeld.
Forventninger om fortsatt turbulens gjenspeiles i volatilitetsindeksen Vix, kjent som Wall Streets «fryktmåler», som steg til så høyt som 65 om morgenen sammenlignet med ensifrede nivåer de siste ukene.
Ei rekke faktorer har kommet sammen for å produsere nedsalget. Disse inkluderer punkteringen av AI-bobla, et betydelig slag mot den såkalte «carry-handelen» basert på den japanske yenen, og frykten for at den amerikanske økonomien kunne gå inn i en resesjon.
Utviklingen av kunstig intelligens representerer et betydelig framskritt innen teknologi og utviklingen av produktivkreftene. Men som alle slike framskritt – man kan påminne internettbobla på begynnelsen av 2000-tallet, som kulminerte i det såkalte «tech wreck» – har det blitt ledsaget av gjennomgående spekulasjon basert på overdrevne påstander om betydningen av AI for å promotere økonomisk vekst og en flom av penger til oppkjøp av aksjer i høyteknologisektoren basert på frykt for å gå glipp av spekulative gevinster.
Som en demonstrasjon av finanssystemets globalt sammenkoblede karakter, smittet Bank of Japans beslutning om å heve rentenivåene for å prøve å begrense yenens fall på valutamarkedene direkte inn på Wall Street. Den resulterende økningen i verdien av yenen mot dollaren på mer enn 11 prosent de siste dagene – den har steget fra 161,96 til dollaren ved begynnelsen av juli til 143,46 i går – ga et slag til carry-handelen, der investorer låner penger i Japan for å investere i amerikanske markeder, hvor de kan nyte en høyere avkastning.
Ifølge en analyse publisert av Reuters, mens eksakte tall ikke er tilgjengelige, antas det at mye av investeringen i høyteknologiske aksjer som sendte dem til rekordnivåer ble finansiert av carry-handler. Bank for International Settlements (BIS) har estimert at lån i yen over landegrensene har økt med $ 742 milliarder siden slutten av 2021.
Et notat utstedt av Kit Juckes, sjefstrateg for utenlandsvaluta i Société Générale, pekte på denne prosessen. «Du kan ikke avvikle den største carry-handelen verden har sett uten å knuse noen hoder,» skrev han.
En annen faktor er tiltakende frykt for en resesjon i USA, forsterket av den amerikanske jobbrapporten som ble utgitt fredag. Den viste at antallet nye jobber forrige måned var 114 000, godt under forventningen på 175 000. Dette ble kombinert med en stigning i arbeidsledighetsraten til 4,3 prosent. Denne økningen brakte stigningen i raten til 0,6 prosent fra dets forrige lavpunkt, og rettet oppmerksomheten mot den såkalte Sahm-regelen, som indikerer en resesjon når det tre-måneders glidende gjennomsnittet beveger seg minst et halvt prosentpoeng over det laveste for de 12 forrige måneder.
Nedsalget i markedet utgjør et forlangende fra finanskapital om at Federal Reserve må begynne å kutte rentenivåene for å gjøre penger billigere og intens misnøye med dens beslutning forrige onsdag om å holde rentenivåenes på vent. Den klare indikasjonen fra Fed om at den ville redusere rentene i september, som først ble ønsket velkommen av markedene, har nå blitt erklært å være utilstrekkelig.
Den universelle oppfordringen er: Gi oss mer penger.
I tillegg til de umiddelbare anliggendene som utløste fallet, er det andre mektige krefter i sving. Med attentatene utført av Israel på ledere av Hamas og Hizbollah i forrige uke, har utsiktene for en fullskala krig i Midtøsten steget betydelig.
Og hengende over finansmarkedene er eskaleringen av USAs offentlige gjeld, som nå står på rundt $ 35 billioner og øker med en rate som både det amerikanske finansdepartementet, US Treasury, og Fed hevder er «ikke er bærekraftig».
Det er ikke mulig å forutsi det eksakte hendelsesforløpet, men trendene er klare og tydelige. Det amerikanske og globale finanssystemet har blitt et korthus som kan destabiliseres og presses inn i ei krise av selv tilsynelatende mindre utviklinger.
Det er ingen tvil om hva styringsklassens respons på ei krise vil være. Som de bitre erfaringene i 2008 og 2020 viser, vil det være å intensivere angrepene på arbeiderklassen.
I 2008 mistet millioner av arbeidere deres jobber, lønningene ble kuttet, og hjem ble tatt tilbake av bankene, mens storselskapene og bankene, som utløste krisa med deres handlinger, ble belønnet med milliarder av dollar i tildelinger fra regjeringen og billige penger besørget av Fed. Og i 2020, da Covid-19 rammet, ble regjeringsbistand rettet til selskaper da Fed igjen leverte ultrabillige penger, som besørget drivstoff for ytterligere spekulasjoner midt i nektingen av å iverksette meningsfulle folkehelsetiltak for å eliminere viruset.
Uansett hvordan det kan utvikle seg, den siste uroen er nok et uttrykk for den systemiske krisa i kapitalistsystemet. Den henger daglig som et Damokles-sverd over arbeiderklassen, truer den med sosial ødeleggelse og understreker den objektive nødvendigheten av en politisk kamp for sosialisme.